Meronbloggen

Blogg for deling av lokal/tradisjonell kunnskap og annen kunnskap om kyst, fjorder og andre landskap; fiske og annen naturbruk samt stedsnavn og andre emner i tilknytning til landskap (både sjø og land). Meronbloggen er også åpen for synspunkt om nevnte emner og historier som fortelles folk imellom, presentasjon av folk (brukere av naturressurser og andre) og innlegg om tilhørighet til landskap, steder og samisk kultur. Ta kontakt med Sjøsamisk kompetansesenter dersom du ønsker å bidra (poasta@mearrasapmi.no).
Skriftstørrelse: +

Den livgivende og herlige mølja

Den livgivende og herlige mølja


Det er julaften, den siste tygga med ribbe og sprøstekt svor svelges i lag med den siste akevittskvetten. Kniv og gaffel legges på tallerkenen, servietten legges ved siden av, så kommer desserten, og tankene om den livgivende og herlige mølja.


Det er nå over en måned siden de siste solstrålene sveipet over landskapet, og det er en måned til de første solstrålene igjen skal sende sine velsignede stråler over det landskapet som vi setter sånn pris på. Kroppen er nå i ferd med å gå fri for D-vitaminer og livsviktige omegaer. Den har gått over på sparebluss, tankene kretser bare om den livgivende mølja. Hver nerve lengter etter de viktige D-vitaminene og omegaene som bare sola og mølja kan gi.

Så endelig en dag i slutten av januar er den første garnbåten oppe med fersk torsk. Det har vært mølja å få på torget, men det er ikke det samme å kjøpe mølja på torget eller COOPEN, som det å gå om bord i sjarken, prate med fiskeren, få historiene om hvordan fangstene er, om fisken er på djupet, hva den går etter, lodde eller sild, leveringsmuligheter, priser og været. Alt dette hører liksom med til det å kjøpe mølja.

Når så fisken, levra og rogna ligger på kjøkkenbenken, kjennes en behagelig sitring i kroppen. Denne øker etterhvert som levra renses fri for kveis, hinner og sener, og fisken frigjøres for rester etter sløyinga og gjøres gryteklar. Sylmaga er en delikatesse som får stor oppmerksomhet når fisken skal skjæres opp. Den skal kokes i lag med fisken, men gjerne litt lenger. Rogna får en ekstra forpleining for ikke å sprekke under kokingen. Nå føles en behagelig bobling i magen bare med tanken på at det er like før den livgivende og herlige mølja skal tygges og frigjøre smaksstoffene, dette er den stunden kroppen har lengtet etter i mange, mange uker. Når tunga ruller hver tygga rundt og rundt i munnen før den skal ned i magen, for så å fordeles til hver celle i kroppen som nå har gått på sparebluss en stund. Endelig er fisken, levra, rogna og sylmaga på bordet, med løk og poteter.

Så kan man tenke, er dette skrei eller er det kysttorsk, og hva er det som er forskjell på den ene eller den andre. Hva er det egentlig som nu står på bordet her. Det kan vel knapt fagfolkene svare på. Men nå skal dette nytes og hver en celle i kroppen blir tildelt sin dose med omega og D-vitamin. Mens dette nytes i langdrag går tankene til neste mølje og hva den skal inneholde. Da blir det vel mølje med både rognjolk, kamsemaga, levermaga, leverboller, i tillegg til rogn og lever. Men det får bli en annen historie.


Foto: Sigmund Andersen

Sommermølja med sløke
Nykokt flyndre og andre delikatesser
 

Kommentarer

Ingen kommentarer
Besøkende
søndag 20. januar 2019

Alle innlegg

Søk i Meronbloggen

Vi har 853 gjester og ingen medlemmer på besøk.