Meronbloggen

Blogg for deling av lokal/tradisjonell kunnskap og annen kunnskap om kyst, fjorder og andre landskap; fiske og annen naturbruk samt stedsnavn og andre emner i tilknytning til landskap (både sjø og land). Meronbloggen er også åpen for synspunkt om nevnte emner og historier som fortelles folk imellom, presentasjon av folk (brukere av naturressurser og andre) og innlegg om tilhørighet til landskap, steder og samisk kultur. Ta kontakt med Sjøsamisk kompetansesenter dersom du ønsker å bidra (poasta@mearrasapmi.no).
Skriftstørrelse: +

Eggeturer på 1950-tallet

Eggeturer på 1950-tallet

17. mai var en obligatorisk eggeturdag. Det var bestemt tidlig på våren at da skulle vi ro med 17. mai-flagget i forstavnen. Tidligere år hadde vi alltid hatt flagget i akterstavnen, men i år skulle flagget festes i forstavnen, for akterut skulle det henge en Kjapp påhengsmotor. Vi var en fast guttegjeng på tre-fire i cirka samme alder som etter hvert hadde bedrevet dette i noen år, først med fedrene våre, og nå etter hvert bare vi guttan. Nå var vi ganske godt kjent i Porsangerfjords flotte skjærgård.

Vi som «rodde» i lag måtte være ganske betrodd, siden vi fikk låne en så dyrebar gjenstand som en spissbåt var, og i år skulle vi også få låne en ny innkjøpt påhengsmotor. Det var veldig spesielt, for det var bare noen få som hadde et slikt teknisk vidunder i Porsanger. Det var en Kjapp 2,5 hk, jeg tror året var 1955. Vi følte oss nesten kongelig der vi entret «sjaluppen» den 16. mai om ettermiddagen ved halv felt sjø, med litt sur nordaustlig bris. Men det bekymret ikke oss det grann. Vi var godt utrustet med telt og primus, og dessuten var mulighetene til midnattsol faktisk til stede. Alt av utstyr var sirlig plassert i båten slik at årer og dregg var lett tilgjengelig, for dette var utstyr som ofte skulle brukes.

Maskinist/styrmann entret «sjaluppen» først, så de to minste som skulle sitte ved siden av hverandre på den akterste tofta, til sist største karen eller høvedsmannen, for han skulle ta dreggen og plassere den pent ved siden av forstavnen, hvor han også skulle feste flagget i morgen den 17. mai. Han tok så årene og rodde sjaluppen ut på dypere vann for ikke å risikere at propellen skulle ta i en stein når maskinisten dro i snora, som han sirlig hadde surret i sporet rundt svinghjulet på toppen av motoren. Likens skulle han også dirigere, eventuelt ro båten dit den skulle settes i land når vi nå kom til ladestedene på øyene vi skulle anløpe.

Alle hadde sine faste oppgaver. De minste skulle finne rekved til kaffebålet og hente kaffevann. Dette var før plastkannenes tid, så vann hadde man ikke med seg. Vi var godt kjent på øyene i fjorden og visste av hver en pytt eller kilde. Dessuten var det tidlig på våren og det lå fremdeles mange snøfonner på øyene, så vann var det nok av. Etter en vellykket overfart, landet vi etter 45 minutter hvor vi ellers ville brukt 1,5 time. Nå var også vi blitt motorisert. I ordnet rekkefølge skrittet vi over ripa, den eldste først med dreggen i handa som han satte godt fast bak en stein. Neste mann over ripa tok tak i fanglina og strammet den til for at dreggen skulle sette seg, så skrittet de andre to på land. Etter at motoren var vippet opp og behørig festet, stilte vi oss på hver vår side av båten, og så ble den dradd opp en halv båtlengde, fanglina ble strammet til og det ble slått en halv stikk rundt stavnen. Nå var båten forsvarlig fortøyd. Så ble motoren behørig inspisert. For et fartsvidunder det var! Det var ikke måte på godord, selv en selgers ord ville ikke kunne måle seg med de ordene som nå falt rundt akterenden av spissa. Det var et datidens vidunder, det var det ingen tvil om.

Så ble sjøvottene hektet i beltet som eggposer, og vårens store eventyr var i gang. Fire forventningsfulle gutter sprer seg utover den store øya. Etter mange års erfaring visste vi hvor de forskjellige fugleartene pleide å hekke. Alle hadde sine favorittområder som skulle saumfares. Det inngås avtale at når det er flødd slik at «det» spesielle skjæret som er godt synlig fra de fleste steder på øya  blir overflødd, da skal vi samles ved båten.

Etter en tid er alle ved sjaluppen igjen. Status gjøres opp, til sammen er det funnet 37 egg, og alle er fornøyd så langt. Det er stort sett bare måsegg, og noen få svartbak-egg. Ved og vann er hentet så nå er det bare å fyre opp kaffebålet, og en lystig guttegjeng finner sine plasser ved bålet. Det brases bokna lammesider, kokes årets første måsegg og kaffekjelen er vel plassert på bålet. Det er artig å være til - det er ubeskrivelig deilig å være på årets første eggetur og særlig nå når vi er motorisert.

Været er blitt riktig så fint, nesten blikkstilla og noen sprekker i skylaget tyder godt. Etter en trivelig stund rundt kaffebålet, med mye latter og mange gode historier blir det bestemt at nå skal kursen settes for nærmeste fiskegrunne for å trekke noen småtorsk som så skal kokes på neste øy, hvor det skal bli et lengere opphold. Vi lander på vårt faste ladested ved full flo. Båten settes opp en halv båtlengde for at den skal stå trygt. Her skal vi bli lenge, i hvert fall over en fjæresjø og ingen skal behøve å bekymre seg for båten. Fisken sløyes og gjøres kokeklar. Så blir det bestemt at ut på morgenkvisten, etter en runde rundt på øya og når det begynner å nærme seg fjære sjø, skal vi samles ved båten, for da skal det kokes fisk.  Deretter kan vi sove til langt ut på dagen. Da har solen begynt å spre sine livgivende varme stråler over en vakker fjord hvor en glad guttegjeng er på årets første eventyrtur. For slik føltes det ... som et eventyr.

Fire glade gutter, stuptrøtte og stappmette av blodfersk fjordtorsk kokt på bål, servert på en flat stein … stor måsen sitter på en stein like ved og lover å ta oppvasken … guttene stuper i lyngen … mon hva de tenker … og hva vil de drømme?                                                                                                                                                                                                                        
                                                                                                                                     

Eit hav av søppel
Kamp om kystarealene
 

Kommentarer

Ingen kommentarer
Besøkende
onsdag 16. januar 2019

Alle innlegg

Søk i Meronbloggen

Vi har 179 gjester og ingen medlemmer på besøk.