Tanafjorden

I Tanafjorden har det funnet sted store økologiske forandringer i løpet av de siste 20-30 årene. Blant observerte økologiske endringer er lavere bestander av de fleste fiskeslag, økte bestander av sel (steinkobbe og havert), økt tilvekst av kråkeboller og nedbeiting av tareskog (et viktig oppvekstområde for yngel). Dessuten har den såkalte kongekrabben (en ny art langs norskekysten) etablert seg i Tanafjorden særlig siden 1990-tallet. Man har også observert økte forekomster av oter, og færre sjøfugl enn tidligere.

Lokal økologisk kunnskap (LØK)
Formidling av lokal økologisk kunnskap om Tanafjorden på Meron er pr. nå i hovedsak basert på artikkelen "Økologisk endring i Tanafjorden - samtale med Terje Pedersen i Deanudat/Vestertana". (Eythórsson 2011, i i publikasjonen "
den gang var det jo rikelig med fisk"). Hovedtema i artikkelen er økologiske endringer i Tanafjorden fra 1950-tallet og til i dag. Utviklingen for de ulike arter;fisk, sjøpattedyr, bunnfauna og sjøfugl skisseres ut i fra Pedersens og andres observasjoner i fjorden. Endringene settes også i sammenheng med teknologiske endringer i form av nye og forbedrede fiskeredskaper, endringer i priser og marked for ulike produkter samt endringer i fangstreguleringene over tid. Pedersen har også nevnt klimaendringer og mulige virkninger i fjorden. Det skal også gjøres bruk av enkeltintervju fra Tanafjordprosjektet, der Pedersen var sentral både som intervjuer og informant. 

Presentasjon av LØK
Utdrag fra intervju presenteres gjennom fem hovedtema: Fisk og andre marine arter, sjøfugler, bruk av fjorden, bunnforhold og klimaforandringer. (Noen observasjoner presenteres under to eller flere emner). Informasjonen er kartfestet når sted er oppgitt. Bilder og videoer brukes når man har det tilgjengelig.

Oktober 2016: Seksjonen for lokal økologisk kunnskap om fjorder (LØK) er under oppdatering og delvis ombygging, og deler av innholdet er derfor ikke tilgjengelig inntil videre.

Fiskerifaglig kunnskap 
Hva er kysttorsk? Hvor mye kysttorsk antar man det har vært i Tanafjorden i perioden 1974-1993? Hvor mange fiskebåter er det i Tanafjorden og er det grunnlag for denne flåten å fiske mer? Dette er blant spørsmålene som tas opp i et foredrag av Inge Arne Eriksen (2005), basert på hans hovedoppgave fra Fiskerihøgskolen (1996) - "beregning av torskeressursen i Tanafjorden i Finnmark i perioden 1974–1993". I foredraget konkluderer Eriksen med at fjorden har ressurser nok til å trygge bosetting og legge grunnlaget for nyrekruttering til fiskeryrket i Tanafjorden. Forutsetningen er at ressursene forvaltes på en langsiktig og bærekraftig måte, noe som avhenger av hvilken forvaltningsmodell man velger. Se Eriksens presentasjon
 her.

Samfunnsfaglig kunnskap
En karakteristikk av ulike tidsepoker fra 1950-tallet og til i dag, slik de har kommet til uttrykk i Tanafjorden og flere fjorder i Finnmark, kan ifølge Einar Eythórsson  ta utgangspunkt i økologiske endringer som i de ulike periodene har påvirket livsvilkårene i fjorden. Da kan 1950-tallet omtales som sildens epoke og 1960-tallet som kveitas og laksens epoke. Kysttorskens storhetstid var på 1970-tallet, mens 1980-tallet ble russekobbens epoke. Tiden fra 1990-tallet og fram til i dag kan vel kalles kongekrabbens epoke, men like viktig er det kanskje at denne perioden er kvotereguleringenes epoke. For å forstå betydningen av de økologiske endringene som preget de ulike tidsperiodene er vi avhengige av å se sammenhengene mellom økologi, teknologi, marked og reguleringer. På den måten kan vi forstå hvordan samfunnsmessige og naturlige faktorer har virket sammen innenfor en lokal kontekst; i bygdene rundt Tanafjorden. (Eythórsson 2011, i ovennevnte publikasjon).  
 


0
1700-1899
1900-1939
1940-1945
1946-1969
1970-1989
1990-2009
2010-



Intervju

Presentasjon av lokal kunnskap om fisk og andre marine arter er i hovedsak basert på intervju med fiskere og andre brukere av fjorden. I intervjuene omtales sjelden en art for seg, men vanligvis sammen med andre arter med gjensidig påvirkning. Det gjøres bruk av intervju fra ulike prosjekter; både publisert og upublisert materiale. 

Vi har 55 gjester og ingen medlemmer på besøk.