Bruk av holmer - Porsangerfjorden

Porsangerfjorden er rik på holmer. Holmene ute fra land har alltid hatt sitt egen klima og sin økologi forskjellig fra fastlandet. Her finner man spor av svært gammel bruk, her er stedet for sjøfuglene og for selen. Mearrasiida ønsker å presentere holmenes betydning både tidligere og hvordan de fortsatt brukes og kultiveres idag.

Stedsnavnene på holmene beskriver aktiviteter gjennom tidene. Noen av navnene er svært gamle, endog kanskje fra språk som var før dagens eksisterende språk. Klimaet på holmene er annerledes enn på fastlandet, og våren begynner tidligere der. I det gamle naturhusholdet var det en velkommen forkortelse av vinteren, og ressursene på holmene var kjærkomne og for noen helt avgjørende i husholdet. Mange gårder hadde slåtteplasser på holmene og de hadde tilhørighet til holmen. I tillegg var torvstikking på holmer vanlig, og de mange skyteskjulene som finnes forteller om aktiv jakt på holmene. Først og fremst jakt på fugl, men også jakt på sel var vanlig.

Det yrende fuglelivet ga også stor mengde egg, og eggsanking har foregått til alle tider og skjer fortsatt i dag. For å ta vare på fugl på holmene har folk erfart at de må ta vare på miljøet. Den innerste delen av Porsangerfjorden fryser til slik at holmene er tilgjengelig fra land, og rødrev kan vandre inn på holmene. Folk har jaktet rev slik at holmene kan beholdes for det rike fuglelivet og fugl kan beholdes som en ressurs for lokalbefolkningen og som en rikdom i naturmiljøet. Samspillet mellom menneske og natur er det sentrale i den lokale naturforståelsen, og avhengigheten av balanse i naturmiljøet er en kunnskap gjennom erfaring over generasjoner.

Videosnutt:

Eggsanking på holmene i Porsangerfjorden (meron.no)

Utdrag fra Hartvig Birkelys artikkel om sjøsamenes utnyttelse av Porsangerfjorden (2011):  

Øyene som viktige ressursområder for den sjøsamiske økonomien i Porsanger

Øyene og holmene i Porsangerfjorden har fra gammelt av vært viktige ressursområder for sjøsamene. Her kan nevnes fôr til husdyr, som for eksempel gress fra uteslåtter, tang og tare, lyng, reinmose og vissent gress om våren, videre egg og dunsanking, jakt på fugl og sel, fiske, torvstikking, diverse bærplukking og husdyrbeite. På holmene var også kvinnene med for blant annet å sanke dun, bær, tang og tare og reinmose. På 1800-tallet ble rettighetene til denne bruken i mange tilfeller formelt bekreftet ved utmål til brukerne. Utmålsprotokollene for Kistrand i perioden 1858–1882 gir et inntrykk av denne ressurshøstingen. Her har vi tatt med opplysninger om noen av utmålene på øyene i daværende Kistrand og Kjelvik kommuner. Her er påført rekvirentens navn og i den grad det er opplyst, hvilket formål øya skulle brukes til. Øyene der utmålene ligger er også plassert på sjøkart for å vise plassering i fjorden.


Lenke til hele artikkelen. 

Sankingsprosjektet 20219-2023: Mearrasiida var med som lokal samarbeidspartner i et forskningsprosjekt om sanking av egg og multer, blant annet på holmer.

Tilbake