Fiske i Porsanger i mellomkrigstida
"Et intervju med Jonatan Kåven fra Sandvik nær Billefjord gir et visst bilde av økonomien til en sjøsamisk familie i Porsanger i tiden etter første verdenskrig. Folk i Sandvik-området levde med kombinasjonsnæring, bestående i hovedsak av fiske og husdyrhold. Fisket var hovednæring til familien Kåven. I tillegg hadde de noen få sauer og ei ku. Arbeidsløsheten var stor, slik at det var lite lønnsarbeid å få. Fiskeprisene var også generelt lave, slik at det rådde noe fattigdom i det lokale samfunnet. Det var svært mange tvangsauksjoner i denne perioden, og skattekrav og gjeld til handelsmennene ble drevet inn med utpantinger.

Jonatan begynte å ro fiske straks han var konfirmert i 1920, men allerede som barn i alderen 8–10 år måtte han ta del i arbeidet og fiske, skaffe brensel og ruske fôr.

Båten de rodde fiske med var utstyrt med seil og årer. De fisket med line fra februar/mars og fremover gjennom sommeren og høsten. Fiskerne dro da vårvinteren til Magerøya på loddetorskefiske og fisket fra Kjelvik, Helnes og Kamøyvær. Mens de var på kysten leide de rorbuer i værene. Matfisk som skulle bringes hjem ble saltet på kysten. Ellers i året fisket man i fjorden. Det var vanlig å oppbevare fisk over vinteren i snøskavla. Ellers ble torsk, hyse, flyndre og kveite saltet i tønner. Om høsten kokte de tran som måtte rekke over vinteren. Trana ble oppbevart i kagger. Opptil 40 liter måtte man ha for vinteren. Kvinner og menn hadde ulike arbeidsoppgaver, men en del kvinner rodde også fiske."