"Under krigen ble kommunen bygd opp som en tysk festning, med en av de største flyplassene i landet, med sjøflyhavn og sterke befestninger. På det meste var det omkring 30 000 tyskere i kommunen, mens innbyggertallet var 3 100. I tillegg var det tusenvis av krigsfanger fra flere land, men mest russere. Det var også mange tilreisende, norske arbeidere fra hele landet. Mange ble satt til tvangsarbeid, men selv om lønna var mange ganger høyere enn arbeid i veivesenet eller andre yrker, betydde pengene lite, for det var lite å få kjøpt for dem. 

Krigen betydde en overgang fra gamle yrker til anleggsarbeid. Jordbruket betydde fortsatt meget, fordi det var vareknapphet og rasjonering. På samme måte var det med fisket. Det var stort behov for all slags fisk, men fisket ble redusert til fjordfiske. Tyskerne byttet gjerne, mot penger eller brennevin, det folk kunne avse av ull og andre landbruksprodukter, skinn av vilt og fisk." (Porsanger bygdebok, bind 2. Arvid Petterson).