Like etter krigen kom nedgangstider som følge av den utarmingen krigen hadde medført. Fiske var fremdeles hovednæringen for de fleste fastboende i Porsanger, også de som bodde i Lakselvdalen, Brennelv og Østerbotn. De dro på vinterfiske enten til Kjelvik, Helnes, Nordvågen eller til Sværholt. Hansen skriver at: ”Utbyttet av fisket var ikke alltid vellykket, enkelte år kom man mer tomhendt tilbake enn da man dro av gårde. Fiskeprisene var elendige og fiskere og deres familier levde med krympet mage”. (Utdrag fra artikkel av Hartvig Birkely, med henvisning til Hans Hansen).

I intervju med eldre folk i Porsanger forteller mange om ”store, svære snurpere som kom og tømte alt som heter fisk her i fjorden” særlig fra 1950- og 60-tallet. Og det ble merkbart mindre fisk. På denne tiden ble det også tatt i bruk flere og mer effektive garn.