Lokal/tradisjonell kunnskap 
Formidling av tradisjonell kunnskap om Tanafjorden på Meron er pr. nå i hovedsak basert på artikkelen "Økologisk endring i Tanafjorden - samtale med Terje Pedersen i Deanudat/Vestertana". (Eythórsson 2011, i i publikasjonen "den gang var det jo rikelig med fisk"). Hovedtema i artikkelen er økologiske endringer i Tanafjorden fra 1950-tallet og til i dag.

Utviklingen for de ulike arter; fisk, sjøpattedyr, bunnfauna og sjøfugl skisseres ut fra Pedersens og andres observasjoner i fjorden. Endringene settes også i sammenheng med teknologiske endringer i form av nye og forbedrede fiskeredskaper, endringer i priser og marked for ulike produkter samt endringer i fangstreguleringene over tid. Pedersen har også nevnt klimaendringer og mulige virkninger i fjorden. 

Marinbiologisk kunnskap
2020: Kartlegging av fjordøkosystemene i Tana- og Porsangerfjorden
— Råd og kunnskapsbidrag fra Havforskningsinstituttet i forbindelse med vurdering av en eventuell åpning av direktefiske etter reker med bunntrål i Tana- og Porsangerfjorden

Hovedoppgave om kysttorsk i Tanafjorden
Hva er kysttorsk? Hvor mye kysttorsk antar man det har vært i Tanafjorden i perioden 1974-1993? Hvor mange fiskebåter er det i Tanafjorden og er det grunnlag for denne flåten å fiske mer? Dette er blant spørsmålene som ble tatt opp i et foredrag av Inge Arne Eriksen (2005), basert på hans hovedoppgave fra Fiskerihøgskolen (1996) - "beregning av torskeressursen i Tanafjorden i Finnmark i perioden 1974–1993". I foredraget konkluderte Eriksen med at fjorden har ressurser nok til å trygge bosetting og legge grunnlaget for nyrekruttering til fiskeryrket i Tanafjorden. Forutsetningen er at ressursene forvaltes på en langsiktig og bærekraftig måte, noe som avhenger av hvilken forvaltningsmodell man velger.