Presentasjonen av laksefiske er primært basert på folks beretninger. Vi har i liten grad undersøkt skriftlige kilder og arkiver, bortsett fra eiendomsopplysninger på de forskjellige gårdene og historiene bak dem.

De eldste registrerte gårdene har vi fra 1784, da Norge lå under Danmark og jordutvisning skjedde fra Danmark. Det bodde folk her på det tidspunktet, de hadde ryddet sine gårder og de hadde sine hus. De eldste bosetningene i området går tilbake til steinalderen og det er også rester av bosetning fra middelalderen slik at området har en lang ubrutt bosetningshistorie. Bosetningen var basert på naturalhushold med kombinasjon av et lite småbruk med sauer og kuer, men den viktigste var naturressursene som kunne utnyttes. De første gårdene baserte sitt behov for mat til husdyrene fra de frodige naturengene i dalen hvor graset kunne bli meterhøyt på sine steder. Lite var dyrket på boplassen. Først på slutten av 1930 tallet ble det utvikling av dyrking og kultivering av jord på småbrukene. Men det var først etter den andre verdenskrig at jorddyrking tok seg opp. Men småbrukene danna grunnlag for produkter som kunne selges. Ull fra gårdene var råvarer til håndverksprodukter som ble solgt på markedene.

Laksefisket har alltid vært en viktig del av naturalhusholdet og som næring. Fisket var en lokal ressurs og ble forvaltet som lokalt av et fellesskap bestående av folk som bodde i dalen. Før andre verdenskrig var det kun folk som bodde ved elva som hadde båter og som på den måten kunne utnytte laksen som ressurs. .