Sel og andre sjøpattedyr
Det er 53 ord i valgt kategori i ordbankenVelg kategori
Ord | Beskrivelse |
---|---|
Áidni | Áidni (Finnmark i flg. Qvig. 1904) s. En hun-sel av arten riehkku (havert [Halichoerus grypus]), hannen heter deavut. (Noen av kildene (se Qvig. 1904) identifiser atáidni også kan høre til arten jiegis (Storkobbe [Erignathus barbatus.]) I parringstida og litt med hensyn til kroppsform skiller haverten seg klart fra hverandre i tre bestander. Havhavertene (halichoerus grypus atlanticus) som er å finne langs hele norske kysten, tilhører bestanden som er finnes fra Svalbard og Murmanskkysten til Island og De britiske øyene. Bestanden har økt særlig i Trøndelag og Nordland. En egen bestand er i Bottenvika, nemlig halichoerus grypus balticus. Havertens størrelse i lengde og vekt er for deavut (fullvoksen hann) henholdsvis 2,13 m og 170-310 kg og for áidni (fullvoksen hunn) 1,83 respektive 140 kg. Fargen til hannen er kraftig mørkflekket, noen ganger svart og hunnen grå med mørkere oversiden og svarte prikker og flekker på undersiden. Ved fødselen er pelsen hvitaktig. Bestanden i Nordøst Atlanteren yngler på land fra september til desember. I Nordvest Atlanteren fødes de på land eller is, mens Bottenvik bestanden ŧngler i pakkis i februar–mars. Dieperioden er 2-2,5 uker. Føden er laksefisk, dypvannsfisk og bunnfisk (ofte store) og endel virvelløse dyr (Semb-Johansson 1985:125). Den prikkete og flekkete pelsen til haverten, riehkku, ser ut til å ha gitt navnet til selen, i og med at også en flekket ku også er blitt oppkalt det samme. Et år gammel unge av havert heter på samisk luosti og 2-3 år gammel havert blir kalt readdi/readda.
Havert hann
Havert hunn
Ett år gammel unge (luosti)
|
Ákču |
Ákču (Pors.) s. En fullvoksen hun av arten steinkobbe ( geađgán, nuorroš), i følge PAJ en drektig geađgán. Se geađgenjuorjju. |
Ávjjur | Ávjjur (Finnmark i flg. Qvig. 1904) s. Generelt ord (artsbetegnelse) på klappmyss [Cystohpora cristata]. Se fáhttenjunni. Navnet er avledet av ordet ávju (en egg) på grunn av nesens form. |
Ávskárgahtte | Ávskargahtte (Qvig 1904: avskar-gatte, avskar-gubbo) s. Unge individer av ringsel (Qvig. 1904). Se gahtte. I Porsanger kjennes ruovdegahtte: fullvoksen ringsel (gahtte) som ikke blir så stor (PAJ). |
Bávdagas |
Bávdagas* (Friis: bavdagas) s. En selunge som enda patter |
Bierta | Bierta (Friis: biert) s. Et selskinn, som er helt sammensydd og fylt med spekk """ |
Boŧki | Botki* (Leem: bod'ke) s. Stjerten på en sel |
Čeavlat | Čeavlat* (čeavlát*?) (Friis: čævllat) v. Nohkkat čázi alde (njurjuid birra), nohkkat njuniinis bajás guvlui (Leem). |
Ceavzza | Ceavcca (Friis: cævca) s. Strimler av sønderskåret selspekk, som legges i en oppblåst selmage, hvor man lar den stå, intil de har skutt fra seg fettet, som ser ut som olje og brukes til å dyppe fersk fisk i |
Dealjjadat | Hud av grønlandssel |
Deavut |
Deavut (Pors.) s. Fullvoksen han av arten riehkku (havert [Halichoerus grypus]), hunnen heter áidni (se også luosti, readdi). (Noen av kildene (se Qvig. 1904) identifiser atdeavut også kan høre til arten jiegis (storkobbe [Erignathus barbatus.])
|
Durbbát | Durbbát (adv.) (Pors.) (PAJ) Med ansiktet mot jegeren (om sel). Selen er mer hardskutt når den har ansiktet mot jegeren. It galgga báhčit go lea durbbát. - Du må ikke skyte når den har ansiktet mot deg. |
Fáhkan | Fáhkan (Pors.) s. Spekkhogger. Den er mindre enn vanlige hvaler, men den kan angripe og jage store hval opp fra sjøen slik at folk da fikk lett tilgang på hvalkjøtt. [Orcinus orca.] |
Fáhttenjunni |
|
Farao-ganda | Farao-gánda (Varanger i flg. Nesheim) s. Ung ringsel (se gahtte). |