Sel og andre sjøpattedyr

Áidni (Finnmark i flg.  Qvig. 1904)   s.

En hun-sel av arten riehkku (havert [Halichoerus grypus]), hannen heter deavut. (Noen av kildene (se Qvig. 1904)  identifiser atáidni også kan høre til arten jiegis (Storkobbe [Erignathus barbatus.])

I parringstida og litt med hensyn til kroppsform skiller haverten seg klart fra hverandre i tre bestander. Havhavertene (halichoerus grypus atlanticus) som er å finne langs hele norske kysten, tilhører bestanden som er finnes fra Svalbard og Murmanskkysten til Island og De britiske øyene. Bestanden har økt særlig i Trøndelag og Nordland. En egen bestand er i Bottenvika, nemlig halichoerus grypus balticus.

Havertens størrelse i lengde og vekt er for deavut (fullvoksen hann) henholdsvis 2,13 m og 170-310 kg og for áidni (fullvoksen hunn) 1,83 respektive 140 kg. Fargen til hannen er kraftig mørkflekket, noen ganger svart og hunnen grå med mørkere oversiden og svarte prikker og flekker på undersiden. Ved fødselen er pelsen hvitaktig. Bestanden i Nordøst Atlanteren yngler på land fra september til desember. I Nordvest Atlanteren fødes de på land eller is, mens Bottenvik bestanden ŧngler i pakkis i februar–mars. Dieperioden er 2-2,5 uker.

Føden er laksefisk, dypvannsfisk og bunnfisk (ofte store) og endel virvelløse dyr (Semb-Johansson 1985:125). Den prikkete og flekkete pelsen til haverten, riehkku, ser ut til å ha gitt navnet til selen, i og med at også en flekket ku også er blitt oppkalt det samme. Et år gammel unge av havert heter på samisk luosti og 2-3 år gammel havert blir kalt readdi/readda.

Havert hann

Havert hunn

Ett år gammel unge (luosti)

ákču (Pors.)    s. 

En fullvoksen hun av arten steinkobbe ( geađgán, nuorroš), i følge PAJ en drektig geađgán. Se geađgenjuorjju.

Ávjjur (Finnmark i flg. Qvig. 1904)  s.    Generelt ord (artsbetegnelse) på klappmyss [Cystohpora cristata]. Se fáhttenjunni.   

Navnet er avledet av ordet ávju (en egg) på grunn av nesens form.

Ávskargahtte (Qvig 1904: avskar-gatte, avskar-gubbo)   s.

 Unge individer av ringsel (Qvig. 1904). Se gahtte. I Porsanger kjennes ruovdegahtte: fullvoksen ringsel (gahtte) som ikke blir så stor (PAJ).

Bávdagas* (Friis: bavdagas)   s.

En selunge som enda patter

Bierta (Friis: biert)   s.

Et selskinn, som er helt sammensydd og fylt med spekk

"""

Botki* (Leem: bod'ke)   s.

Stjerten på en sel

Čeavlat* (čeavlát*?) (Friis: čævllat)   v. 

Nohkkat čázi alde (njurjuid birra), nohkkat njuniinis bajás guvlui (Leem).

Ceavcca (Friis: cævca)   s. 

Strimler av sønderskåret selspekk, som legges i en oppblåst selmage, hvor man lar den stå, intil de har skutt fra seg fettet, som ser ut som olje og brukes til å dyppe fersk fisk i

Hud av grønlandssel

Deavut (Pors.)   s.

Fullvoksen han av arten riehkku (havert [Halichoerus grypus]), hunnen heter áidni (se også  luosti, readdi). (Noen av kildene (se Qvig. 1904)  identifiser atdeavut også kan høre til arten jiegis (storkobbe [Erignathus barbatus.])

Durbbát (adv.) (Pors.) (PAJ)

Med ansiktet mot jegeren (om sel). Selen er mer hardskutt når den har ansiktet mot jegeren.

It galgga báhčit go lea durbbát. - Du må ikke skyte når den har ansiktet mot deg.

Fáhkan (Pors.)   s.

Spekkhogger. Den er mindre enn vanlige hvaler, men den kan angripe og jage store hval opp fra sjøen slik at folk da fikk lett tilgang på hvalkjøtt. [Orcinus orca.]

Hannen av arten klappmyss (kikenebb, en sel som har en krum snabel og nesten ser ut som en oppblåst selmage L)

Farao-gánda (Varanger i flg. Nesheim)   s.  

Ung ringsel (se gahtte).

Fihčču (Pors.)   s.

Bakluffen på sel.

Gáhtir (Pors.)   s.

Framluffen på sel

Gahtte (Pors.)   s.

Generelt ord (artsbetegnelse) på ringsel [Phoca hispida.] (Jf. ávskargahtte, faraogánda)

Geađgenjuorjju, geađgán (P.) , nuorroš* (Friis).   s.

Generell betegnelse (artsnavn) på steinkobbe [Phoca vitulina.] , se også ákču, rohka, vieksi, skávdu.

Gealdit (Pors.)   v.

Spenne rygg. Når selen har trekt seg opp av vannet for eksempel på en stein og den sees der i en ”spent” tilstand med bak- og forparten i været (HJ); sette halen i været (Friis).

Golpát* (Friis: golppat)   v.

Sove på magen i vannet (om sel).

Guovjjat (som navn på holme i Porsanger)

I følge en Kolvik-informant betyr guovjjat hvitfisk (nevnt i intervju med Kaisa Rautio Helander  i forbindelse med stedsnavn-innsamling). Jf også ordet buovjja for hvithval (Øst-Finnmark i følge Qvig. 1904) [Delphinaterus leucas.]

Hud av storkobbe

Jiegáskat  (Leem: jæg’askat)   s.

 storkobbeskinn

Jiegis (Pors.)   s.  

Storkobbe [Erignathus barbatus.]

Luđđat (Friis luđđat)   v.

Svømme under vann i vannskorpen, slik at kun sporet eller bevegelsen sees.

Årsgammel unge av arten havert (luoste ”kvitstripe” en unge av en sel, en selunge av slekten dævok. Luosttat er en rein med lysere hårstripe i siden. En gråselunge som er i hårfellingen og har mistet deler av den hvite fosterpelsen, slik at den bare har igjen de hvite stripene med fosterpels på sidene av kroppen. 

"""

Márfu (Friis: marffo)   s.

en pølse av selkjøtt og spekk.

Mearraspire (Friis: mærra-spiri)   s.

sjødyr

Morša (Pors.)    s.

Hvalross [Odobenus rosmarus.]

Før i tiden levde hvalross i vide områder i Arktis. Nu for tiden anser man at de lever på fire forsjellige områder, nemlig; nordlige Stillehavet, langs kysten av Øst-Canada og vestlige Grønland, Øst-Grønland og Svalbard til Karahavet, samt i Laptehavet utenfor Sibir.

Hanndyret er størst og kan veie opptil 1700 kg med en lengde på 3,5 m. Begge kjønn har hoggtenner og hos hannen kan de bli bortimot 1 m. Huden er 2-4 cm tykk. Hvalrossen er i stand til å føre bakluffene forover og sammen med forluffene kan den bevege seg fremover på land.

Hvalrossen lever i flokk. I tusentall, tett i tett, kan den ligge i hvile på land eller på isen. Den yngler annenhvert år, men sjeldnere når den blir eldre. Til føde har den bløtdyr som den graver fra havbunnen, samt andre bunndyr. I tillegg spiser den fisk og noen ganger også sel.

Motivet for fangst av hvalross har vært spekket, skinnet og huggtennene (Store norske leksikon).

Foto: Christian Lydersen

Nissu (Revsb., Pors.)   s.

Nise. Den er liten og rund og klassifiseres som en tannhval. Niser ble jaktet for kjøtt. [Phocoena phocoena.]

Njákču* (Friis Njafčo)   s.

Nyfødt selunge.

Njoarrat (Pors.?)   v.

Komme på tørt land (om fugler og sel) (JJ).

Njuorjjodat (Friis: njuordjodak)   s.

selskinn

Njuorjjot   s. ( i flertall njuorjjohat)

selskinnsko

Njuorjjotbealli (Friis: njuorjok-bælle)   s.

Sko der såle er av selskinn mens overlæret samt helstykket av barket saue- eller geiteskinn.

"""

Njuorjju  ~ njuorju   s.

Fellesbetegnelse for selartene ( i våre områder Phocidae)

Njurjet   v.

Fangste sel.

Njuorjohat   s. (i flertall)

selskinnsko

Oaiddodat (Leem: oaaidodak)   s.

Skinn av oaidu.

Oaidu (Pors.)   s. 

En sel av hvit farge med sorte spetter på, ifølge Leem og Friis. I Porsanger mener man det kan være grønlandssel (HH-1916.) , eller at oaidu ligner dealljá (grønnlandsel) i flg PAJ. AE sier det er en havsel som kommer fra ishavet. [Phagophilus groenlandicus.] (sml dealljjá, suvjadealljá).

Qvigstad 1904 trodde det kan være ringsel, mens selforsker Christian Lydersen derimot har beskrivelser av grønnlandsel som er forenelig med Leem og Friis sine beskrivelser om at oaidu er “hvit med små sorte spetter” . I følge Lydersen ser grønlandselen slik ut når den er under 5-6 år, da den karakteristiske” harpen” begynner å dannes. Porsanger-folk knytter altså også oaidu til grønnlandsel. Det er mulig at oaidu har vært brukt som en betegnelse som gjaldt flere selslag, altså en slags fellesbetegnelse.

havert, 2-3 år gammel

Riehkku (Friis: riekko.)    s. Sannsynlig artsbetegnelse på havert, iflg. Asbjørn Nesheim [Halichoerus grypus.] Se áidni, deavut, luosti, readdi. Iflg. Leem en art som på fargen nesten er som steinkobbe.

Også navn på flekket ku.

Rohka (Pors.)    s.

 fullvoksen han av steinkobbe, se geađgenjuorju.

Rohkadat (Friis: rokkadak)   s.

skinn av rohka.

Skávdodat (Friis: skavddodak)   s.

Skinn av skávdu.

Skávdu (Pors.)  s.

årsgammel unge av steinkobbe, se geađgenjuorju.

Spárdu* (Friis: sparddo)   s.

Arr på en sel etter bitt.

Spierbbaldat* (Friis: spierbaldak)   s.

Reim skåret ut av et tørt, utspilet selskinn

Varranábat (Qvig. 1904: varra-navag (Sør-Varanger))

1-2 dager gammel sel med blodig navle

Vatnil* (Friis: vadnel)   s.

selflokk

Vieksádat (Leem: vieuvsadak)   s.

Skinn av steinkobbeunge.

Vieksi (Pors.)    s.

Steinkobbeunge som har sluttet å patte, men som ennå ikke er 1 år gammel. Se geađgenjuorjju.

Geađgánčivga mii lea heaitán njammamis, muhto ii leat vel jagi boaris.