Bestemmelser om bruk av
lokal/tradisjonell kunnskap
1992: Artikkel 8 j i konvensjonen om biologisk mangfold
Internasjonal og nasjonal rettsutvikling siden 1990-tallet styrker urfolks og lokalsamfunns krav om at også deres kunnskap skal brukes i areal- og ressursforvaltning. Konvensjonen om biologisk mangfold sin artikkel 8 j om "urbefolknings- og lokalsamfunnenes kunnskaper, innovasjoner og praksis" er sentral. Den understøttes av artikkel 10 c i konvensjonen, som pålegger partene å beskytte og fremme sedvanlig bruk av ressurser i tråd med tradisjonelle praksiser som er forenelige med vern eller bærekraftig bruk.
2019: Naturmangfoldloven
I Norge har arbeidet med oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfold resultert i naturmangfoldloven (2009). Ifølge denne loven skal, i tillegg til vitenskapelig kunnskap, også det man benevner som ”kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen” legges til grunn for offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet (§ 8). Kunnskap basert på samisk bruk nevnes særskilt i den sammenheng.
Naturmangfoldlovens bestemmelse om erfaringsbasert kunnskap er utdypet i Veileder for naturmangloven kapittel II. Slike kunnskap om fjorder er et av eksemplene som brukes: "Erfaringsbasert kunnskap tar særlig sikte på kunnskap om naturmangfold knyttet til bruksmåter i primærnæringer. Det kan for eksempel være lokal kunnskap om naturmangfoldet i en fjord, etablert ved generasjoners observasjoner og bruk av fjorden. Det kan dreie seg om kunnskap om arters tilholdssted, gyteplasser, vandringer, adferd, hvordan arten virker sammen med andre arter og hvordan de påvirkes av vær og klima. Slik kunnskap kan blant annet være relevant når man vurderer etablering av oppdrettsanlegg i en fjord."
2022: Naturavtalen
I desember 2022 ble verdens land enige om et rammeverk for å bevare naturen Naturvtalen skal følges opp nasjonalt og vil være et viktig verktøy for å stanse tapet av natur globalt. Avtalen ble vedtatt under konvensjonen om biologisk mangfold.
Punkt 7 i Naturavtalen:
Urfolks og lokalsamfunns bidrag og rettigheter
a) Rammeverket anerkjenner urfolks og lokalsamfunns viktige roller og bidrag som forvaltere av naturmangfold og partnere når det gjelder bevaring, restaurering og bærekraftig bruk. Rammeverkets gjennomføring må sikre at deres rettigheter, kunnskaper, herunder tradisjonell kunnskap knyttet til urfolks og lokalsamfunns naturmangfold, innovasjon, verdensbilder, verdier og skikker respekteres, dokumenteres og bevares med deres frie og informerte forhåndssamtykke, blant annet ved at de effektivt og fullt ut tar del i beslutningstaking i samsvar med gjeldende nasjonal lovgivning, internasjonale instrumenter, herunder FNs erklæring om urfolks rettigheter, og menneskerettigheter. I denne sammenheng skal ingenting i dette rammeverket tolkes slik at det innskrenker eller opphever de rettigheter urfolk allerede har eller måtte erverve i framtiden.