I Tanafjorden har det funnet sted store økologiske forandringer i løpet av de siste 20-30 årene. Blant observerte økologiske endringer er lavere bestander av de fleste fiskeslag, økte bestander av sel (steinkobbe og havert), økt tilvekst av kråkeboller og nedbeiting av tareskog (et viktig oppvekstområde for yngel). Dessuten har den såkalte kongekrabben (en ny art langs norskekysten) etablert seg i Tanafjorden særlig siden 1990-tallet. Man har også observert økte forekomster av oter, og færre sjøfugl enn tidligere.

Lokal/tradisjonell kunnskap 
Formidling av tradisjonell kunnskap om Tanafjorden på Meron er pr. nå i hovedsak basert på artikkelen "Økologisk endring i Tanafjorden - samtale med Terje Pedersen i Deanudat/Vestertana". (Eythórsson 2011, i i publikasjonen "den gang var det jo rikelig med fisk"). Hovedtema i artikkelen er økologiske endringer i Tanafjorden fra 1950-tallet og til 2009.

Utviklingen for de ulike arter; fisk, sjøpattedyr, bunnfauna og sjøfugl skisseres ut fra Pedersens og andres observasjoner i fjorden. Endringene settes også i sammenheng med teknologiske endringer i form av nye og forbedrede fiskeredskaper, endringer i priser og marked for ulike produkter samt endringer i fangstreguleringene over tid. Pedersen har også nevnt klimaendringer og mulige virkninger i fjorden. 

Rapport til Finnmarkskommisjonen
2025: Lokal fiskerkunnskap i Porsangerfjorden og Tanafjorden på 1990-tallet.

Det er behov for oppdatering av lokal/tradisjonell kunnskap.

Tørrfisk
Tørrfisk har blitt et aktuelt tema i forbindelse med søknad om å få tørrfisktradisjonen godkjent som immateriell kulturarv hos UNESCO. I den forbindelse laget Harry Johansen en film om tørrfisktradisjonen med utgangspunkt i Tana, på oppdrag for organisasjonen Bivdu.