Det stort behov for å utvikle kompetanse innen lokal kapasitetsbygging i tilknytning til arbeid med tradisjonell kunnskap; et arbeidsområde som tillegges stor vekt i FNs arbeid med å følge opp målsettinger i biomangfoldkonvensjonens artikkel om tradisjonell kunnskap.

FNs føringer for arbeid med tradisjonell kunnskap
På konvensjonens femte partsmøte i 2000 ble det vedtatt et arbeidsprogram for implementering av Artikkel 8 j. Blant de prioriterte oppgavene var å styrke kapasiteten hos urfolk og lokalsamfunn som opprettholder tradisjonelle livsstiler, slik at de kan delta aktivt og effektivt i beslutningsprosesser og politikkutforming som berører deres områder på internasjonalt, regionalt, nasjonalt og lokalt nivå.

Artikkel 8 omhandler in situ-bevaring, det vil si bevaring på stedet, og befatningen med tradisjonell kunnskap skal ifølge denne artikkelen skje med samtykke og medvirkning fra kunnskapsinnehavere. 

Medvirkning, kapasitetsbygging og nye arenaer
Medvirkning og kapasitetsbygging fordrer nye arenaer for kommunikasjon og samarbeid. Lokale kunnskapsinstitusjoner, kan utgjøre slike arenaer, og også være et bindeledd for lokale arenaer/grupper på bygdenivå som ønsker å arbeide med tradisjonell kunnskap. Spørsmålet er hvordan kapasitetsbygging og nye arenaer for kommunikasjon og samarbeid kan utvikles, med sikte på styrking av arbeid med tradisjonell kunnskap på lokalt nivå.

Samarbeid om felles interesser
Prosjektet Nanosmahttin
I prosjektet Nanosmahttin (2017-2018) ble det jobbet med følgende tema: Hvordan styrke Sjøsamisk kompetansesenter med samarbeidspartnere sin kapasitet til å påvirke forvaltningen av verdiene i og ved fjorden? Kan man få til en allianse mellom fiskeri – samisk – miljø – i arbeid med felles interesser, og særlig basert på tradisjonell kunnskap?

Verddetradisjonen
Verddedager på Sjøsamisk Tun, i de seinere år i samarbeid med Mearrasiida.