Meronbloggen

Blogg for deling av korte innlegg fra eller om sjøsamiske områder og andre kyst- og fjordstrøk, eller av interesse for slike områder. (Ca. 500-800 ord pluss/minus). Hvis man ønsker å bidra: Ta gjerrne kontakt pr. e-post: poasta@mearrasiida.no. Alle innlegg må ha bilde.
Siste nytt

Da Herman mista garnlenka

Mearrasiida har fått tillatelse til å publisere en artikkel fra Årbok for Nord-Troms 2023: Da Herman mista garnlenka. Av Øyvind Rundberg. Foto©Jan R Olsen Da Herman mista garnlenkaAv Øyvind Rundberg Ved kuldeperiode og stille sjø kunne det danne seg skjellis på Kåfjorden i Lyngen. Dette var den store skrekken for mange fiskere i fjorden.Skjellis som blei drevet av sted av vind og strøm, fungerte som en nykvessa sag og kunne skjære opp båter av tre på noen få minutter. Isen kunne også skjære av ilen som ved hjelp av flytende dubbel viste hvor garnlenka var. Å trekke opp ilen med handmakt var den tyngste jobben under trekkinga, og en operasjon som gav styrke. Økonomien truet En vinter med skjellis blei ilen skåret av på lenka til min farfar, Herman. Det medførte trykket stemning på gården. Ø...

Les mer

Mearrasiida har fått tillatelse til å publisere en artikkel fra Årbok for Nord-Troms 2023:: De uskrevne fjordfiskereglene av Øyvind Rundberg. Tegning: Håkon Bergmo.  De uskrevne fjordfiskeregleneAv Øyvind RundbergHvem eier landområdene og hvem eier sjøen? Opp gjennom tidene har det i våres områda vært nokså vanlig å ikke skille nøye på eiendomsretten og bruksrett. Man kan tenkte mer på hvem som brukte områdene enn hvem som hadde eiendomsskjøte. På folkeskolen gikk jeg på skole annenhver dag – mandag, onsdag, fredag – tirsdag, torsdag og lørdag hadde vi rik anledning på «fridagene» til å lære å bruke naturen, leke og gjøre matnyttig arbeid, gjerne sammen med farfar som var småbruker og hjemmefisker. HandmaktFra jeg var ti år gammel, fikk jeg - sammen med farfar – væ...

Av Steinar Nilsen  Med utgangspunkt i omstridte vindindustri-utbyggingsplaner for Sieiddeduottar, vil mitt blogginnlegg handle om kraft fra fjellet i videre forstand og fokusere på hvordan vi kan lese landskap og få en større innsikt og forståelse. Det skal også handle om hvilken rolle offersteder kan ha i å overføre kraft. «Kraft fra fjellet» er faktisk tvetydig. Energi kommer fra for eksempel vindens kraft, men mennesket kan styrkes gjennom økt innsikt og vekst som næres av dype røtter. Innsikt gir verdigrunnlag å navigere i miljømessige dilemmaer, og argumenter mot egoistiske og livsfiendtlige krefter som legitimerer seg som fremskritt og vekst, og som setter klima opp mot miljø, natur og kultur. Modeller og virkelighet Vindkraftindustri-utbyggere bruker typisk sett ensartede «obje...

Av Arnold Jensen Hvem er jeg? Jeg er en pensjonert fisker som er oppvokst 40 meter fra flomålet. Lekeplassen min var fra flomålet og ned, så derfor er jeg nok den jeg er i dag. Jeg har vært på fiske med de største båtene i havfiskeflåten (som var på den tiden) til de minste båtene i kystflåten. I dag er min båt 530 m. Når jeg da bruker den enkle overskriften småmåsen så er det for at i mine guttedager hjemme så var det bare snakk om stormåsen og småmåsen.   Hvorfor flytter så måsen inn til byer og tettsteder? Det er hovedsakelig småmåsen som flytter. Småmåsen gjør det samme som vi mennesker gjør, når matbutikkene blir nedlagt i utkantene så flyttet vi mennesker til tettstedet. Vi flytter etter maten. Måsen har ikke flyttet til Stussnesfjellet for den gode utsikten over Skjervøy. ...

Solveig Joks, Sámi allaskuvla “Goaskin lea gazzaloddi. Dat váldá dávjá hávddačivggaid. Ovdalašáiggi lávejedje mearrasámit heahppášit goaskima go vuohkádalai čuolastit hávddačivggaid. Sii čurvejedje: "Vuoi, heahpan! Ale boalddaš gaccaidat!” “Nu galgabehtet dii čurvet,” neavvui muhtun boares áhkku, go goaskin háhpohaddá hávddačivggaid“ (Anders Larsen 2014: 187). Goaskin váldá hávddačivggaid čálii Anders Larsen, gii lei riegádan 1870 Luovttas, Návuonas. Dalle ledje goansttat dasa mo baldit goaskima. Odne olbmot Porsáŋggus maiddái ságastallet mo gavdnjet goaskima birgehan dihtii hávddaid mat dál leat jávkagoahtán. “Fuglan Veit” dutkanprošeakta doalai bargobáji Rávttošnjárggas miessemánus. Dán dutkanprošeavtta ulbmil lea earret eará oažžut dieđuid, máhtuid ja fuomášumiid mearralottiid birra. Me...