Økologisk
Mearrasiida presenterer lokal/tradisjonell kunnskap om noen fjordområder. Slik kunnskap kan benevnes som lokal eller tradisjonell økologisk kunnskap, siden det dreier seg om økosystemer. Begrepet økologisk i en slik sammenheng viser særlig til artene (for eksempel fisk, dyr, vekster) som finnes innenfor et bestemt område (for eksempel en fjord, et vann eller en dal), samspillet mellom artene (for eksempel mellom fiskearter i sjø eller vann), og samspillet mellom artene og miljøet de er i.

Observasjoner, forklaringer og hypoteser
Lokal/tradisjonell økologisk kunnskap er basert på observasjoner av økosystemer over tid (særlig gjennom høsting av naturressurser) eller overført i muntlig tradisjon og/eller gjennom læring av andre i praktisk arbeid. Den kan imidlertid også innbefatte skolekunnskap, forskningsresultater og informasjon gjennom media. Kunnskapen endres og oppdateres; blant annet gjennom observasjoner av økologiske forandringer.

I tillegg til kunnskap om arter og økosystemet, regnes også forklaringer og hypoteser vedrørende årsakssammenhenger som del av slik kunnskap. Dermed får man innblikk i forandringer ikke bare når det gjelder enkeltarter og økosystemer, men også hvordan politiske beslutninger og forvaltningsmessige tiltak antas å ha medvirket til slike systemers tilstand.

Både muntlig og skriftlig
Lokal/tradisjonell kunnskap er stort sett en form for muntlig kunnskap. Men den er også uttrykt skriftlig, for eksempel i uttalelser fra lokale fiskarlag og andre organisasjoner, og den finnes i skriftlig form i ulike former for intervjumateriale.

Om begreper
I faglitteratur brukes vanligvis begrepene lokal økologisk kunnskap (LØK, eng. LEK) eller tradisjonell økologisk kunnskap (TØK, eng. TEK) om denne kunnskapsformen. Urfolkskunnskap, et beslektet begrep, innbefatter vanligvis kunnskap om økosystemer. Det samme gjelder begrepet lokal kunnskap.

Naturmangfoldloven bruker begrepet erfaringsbasert kunnskap, eller mer presist: "kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer".

Også kunnskap om samfunn, kultur og språk
I vår formidling av lokal økologisk kunnskap gjør vi også bruk av lokal og forskningsbasert kunnskap om samfunnsmessige og kulturelle forhold relatert til økosystemer. Dessuten har vi som målsetting å presentere ord og uttrykk basert på observasjoner fra og bruk av for eksempel fjorder. Kunnskapsbankens ordbank inngår i det arbeidet.

Mer om lokal/tradisjonell kunnskap
Om ovennevnte begreper om kunnskap, se for eksempel en artikkel (s. 19-21) fra Fávllis (2008-2011), ledet fra UiT Senter for samiske studier og med Mearrasiida (den gang med navnet Sjøsamisk kompetansesenter) som en av de lokale samarbeidspartnerne.

Noen forskersynspunkt
Mange forskere har anbefalt innsamling og bruk av fiskeres kunnskap både i fiskerivitenskap og forvaltning. I en studie fra Finnmark konkluderte Anita Maurstad og Jan Sundet (1998) med at fiskernes kunnskaper om lokale gyteplasser bidrar til økt kunnskap om kystnære ressurser. Gjennom intervju med lokale fiskere fikk de fram det de beskriver som ”et nyansert og detaljert bilde av hvor og når fisken yter”, til forskjell fra vitenskapelig kunnskap om lokale gyteplasser som de beskriver som ”sparsom”.

Maurstad og Sundet anser fiskerkunnskapen som et viktig bidrag til den generelle biologiske kunnskapen om norsk kysttorsk, og mener at slik kunnskap bør brukes i forvaltningen av torsk. Les mer om LØK i forskning og forvaltning (fra forskningsprosjektet Fávllis).

Rapport
Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Sametinget