Den såkalte selinvasjonen, eller kobbeårene som man også sier, tidfestes til 1986–1989 i Porsangerfjorden, og viser til et stort antall grønlandssel som kom inn i fjorder i Finnmark – i østfylket noen år tidligere enn i Porsanger. Siden har man lokalt registrert økte bestander av steinkobbe og havert (kystsel) i fjorden, og atskillig mindre fisk.

Man kunne få brukbare fangster i Porsangerfjorden til et stykke ut på 1980-tallet. Men da fisket man i hovedsak lenger ut, og mange lokale fiskere (de fleste?) fikk sin hovedinntekt fra fiske på Olderfjorden og Smørfjorden.

En av dagens fiskere forteller at fisken forsvant ved juletider 1986, og den kom ikke tilbake før tidlig på sommeren i 1989. ”Den forsvant fra hele fjorden, det var ikke fisk igjen. Det var litt fiske som foregikk ved Skarvberget, en kort måned i april kanskje.” (Fra intervju i 2009).

Selinvasjonen skapte en rekke andre problemer for fiskerinæringa: forringet kvalitet på fisken (en stor del av fangsten var befengt med kveis; en parasitt med selen som mellomvert), ødelagte fangstredskap, merarbeid på grunn av sel i garna og ødelagt fangst, mindre fangster og dermed redusert lønnsomhet. I Porsanger var det og er fortsatt stor bekymring for laksestammen i områdets lakseførende elver.