Mearrasiida presenterer lokal/tradisjonell kunnskap om noen fjorder. Slik kunnskap kan benevnes som lokal eller tradisjonell økologisk kunnskap, siden det dreier seg om økosystemer.

Lokal/tradisjonell kunnskap om fjorder
Lokal/tradisjonell kunnskap om fjorder kan være kunnskap om: 
1) Navn på fjordens arter (fiskearter, krabber, sel osv.)
2) Om artene og deres tilholdssteder, vandringer, atferd og samvirke med andre arter, samt kunnskap om vær og klima (økosystem-kunnskap)
3) Bruken av fjorden i fortid og nåtid (for eksempel fiske med ulike redskaper)
4) Forvaltning av fjorden, fisk og andre arter og observerte konsekvenser av forvaltningen

Intervju
Formidlingen av lokal/tradisjonell kunnskap på dette nettstedet bygger i hovedsak på intervjumateriale fra forskjellige prosjekter, de fleste fra 2001-2011. Et sentralt tema i mange intervju med fiskere og andre lokale brukere av fjorder har vært økologiske forandringer, noe som gjenspeiler seg i presentasjonene av den lokale kunnskapen om fiskeslag og andre arter i fjordene.

Fem hovedemner
Målet har vært å presentere kunnskapen gjennom fem hovedemner for hver fjord: Fisk og andre marine arter, sjøfugler, fiske og annen bruk av fjorden, bunnforhold og klimaforandringer. (Vi har pr. nå ikke informasjon om alle nevnte tema.) I tillegg presenteres noen eksempler på uttalelser til offentlige instanser vedrørende bruk og forvaltning av fjorden.

Også kunnskap om samfunn, kultur og språk
I formidlingen av lokal/tredisjonell kunnskap om fjorder gjør vi også bruk av lokal og forskningsbasert kunnskap om samfunnsmessige og kulturelle forhold relatert til økosystemer. Dessuten presenteres noen samiske ord og uttrykk basert på blant annet bruk av og observasjoner fra fjorder. (Se ordbank).

Noen forskersynspunkt
Mange forskere har anbefalt innsamling og bruk av fiskeres kunnskap både i fiskerivitenskap og forvaltning. I en studie fra Finnmark konkluderte Anita Maurstad og Jan Sundet med at fiskernes kunnskaper om lokale gyteplasser bidrar til økt kunnskap om kystnære ressurser (1998). Gjennom intervju med lokale fiskere fikk de fram det de beskriver som ”et nyansert og detaljert bilde av hvor og når fisken yter”, til forskjell fra vitenskapelig kunnskap om lokale gyteplasser som de beskriver som ”sparsom”.

Maurstad og Sundet anser fiskerkunnskapen som et viktig bidrag til den generelle biologiske kunnskapen om norsk kysttorsk, og mener at slik kunnskap bør brukes i forvaltningen av torsk. Les mer om LØK i forskning og forvaltning (fra forskningsprosjektet Fávllis).

OM BEGREPER
I faglitteratur brukes vanligvis begrepene lokal økologisk kunnskap (LØK, eng. LEK) eller tradisjonell økologisk kunnskap (TØK, eng. TEK) om denne kunnskapsformen.

Tradisjonell - og lokal
Begrepet tradisjonell viser til at det dreier seg om kunnskap som er opparbeidet over tid – ofte i løpet av mange generasjoner – gjennom utnytting av naturressurser i mer eller mindre avgrensede nærområder. 

Lokal i begrepet lokal kunnskap viser til at det dreier seg om stedegen kunnskap. Men også slik kunnskap kan ha stor overføringsverd for andre områder.

Erfaringsbasert
Naturmangfoldloven bruker begrepet erfaringsbasert kunnskap, eller mer presist: "kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer".

Observasjoner
Lokal/tradisjonell økologisk kunnskap er basert på observasjoner av økosystemer over tid (særlig gjennom høsting av naturressurser) eller overført i muntlig tradisjon, og/eller gjennom læring og erfaringer i praktisk arbeid. Den kan imidlertid også innbefatte skolekunnskap, forskningsresultater og informasjon gjennom media.

Forklaringer og hypoteser
I tillegg til kunnskap om arter og økosystemet, regnes også forklaringer og hypoteser om årsakssammenhenger som del av slik kunnskap. Dermed får man innblikk i forandringer ikke bare når det gjelder enkeltarter og økosystemer, men også hvordan politiske beslutninger og forvaltningsmessige tiltak antas å ha medvirket til økosystemers tilstand.

Kan forandres
Kunnskapen kan endres og oppdateres; blant annet gjennom observasjoner av økologiske forandringer.

Både "taus", muntlig og skriftlig
Lokal/tradisjonell kunnskap er stort sett en form for såkalt taus kunnskap, som kommer til uttrykk i ulike gjøremål for eksempel innen fiske. Men den uttrykkes også muntlig, og også skriftlig, for eksempel i uttalelser fra lokale fiskarlag og andre organisasjoner.