Porsangerfjorden

I Porsangerfjorden har det funnet sted store økologiske forandringer. Blant lokalbefolkningen legges det særlig vekt på at de fleste fiskebestander er vesentlig lavere enn tidligere, en utvikling som har gjort seg gjeldende særlig siden 1980-tallet. Blant andre observerte økologiske endringer er økte bestander av sel (steinkobbe og havert), økt tilvekst av kråkeboller og nedbeiting av tareskog (et viktig oppvekstområde for yngel). Dessuten har den såkalte kongekrabben (en ny art langs norskekysten) etablert seg i Porsangerfjorden i løpet av de siste 20 årene, der den nå utgjør både ”en ressurs og en plage”. Som ressurs er den nå det viktigste grunnlaget for kommersielt fiske i fjorden. Man har også observert økte forekomster av oter, og færre sjøfugl enn tidligere.

Marinbiologisk kunnskap
2019: Porsangerfjorden 2.0.
Tidligere: Havforskningsinstituttet gjennomførte prosjektet EPIGRAPH i Porsanger og Hardanger. Marinbiologisk kunnskap om Porsangerfjorden er også presentert på Porsangers kommunes nettsider, under tittelen forskning og utvikling i Porsangerfjorden.

Tradisjonell kunnskap
Presentasjon av tradisjonell kunnskap om Porsangerfjorden i denne kunnskapsbasen er pr. nå i hovedsak basert på Mearrasiidas intervjumateriale, som innbefatter intervju med fiskere og andre brukere av fjorden fra tidligere lokale prosjekter og fra samarbeidsprosjektet Fávllis (i hovedsak intervju fra 2001-2011, men også noen tidligere intervjuer). Det gjøres bruk av intervju fra ulike prosjekter; både publisert og upublisert materiale. I intervjuene omtales sjelden en art for seg, men vanligvis sammen med andre arter med gjensidig påvirkning.

Hovedtema
Utdrag fra intervju ønskes presentert gjennom fem hovedtema: Fisk og andre marine arter, sjøfugler, bruk av fjorden, bunnforhold og klimaforandringer. I tillegg presenteres noen eksempler på lokale observasjoner og uttalelser som også stedfestes på kart. Pr. i dag er det ikke lagt ut informasjon i kategoriene klimaforandringer og bunnforhold. 

Kart
Kart er velegnet til formidling av tradisjonell kunnskap. Vi har i hovedsak avgrenset bruk av kart til eksempler på lokale observasjoner og uttalelser som kan stedfestes. Observasjoner er en viktig del av grunnlaget for tradisjonell økologisk kunnskap, og uttalelser synliggjør standpunkt til konkrete saker innen politikk og forvaltning som angår den aktuelle fjorden. Slike uttalelser fra lokalt hold er vanligvis basert på tradisjonell økoogisk kunnskap.