Revsbotn

Revsbotn har tradisjonelt vært en fiskerik fjord, noe som særlig har sammenheng med at den er en gottfiskfjord (en fjord der fisken gyter). Det viktigste fisket foregår på etterjulsvinteren, vanligvis fra slutten av januar til og med mai måned. På denne tida kommer torsken inn i fjordene for å gyte. Enkelte andre fiskeslag som for eksempel sei og hyse utgjør en viktig del av den totale fangstmengden i løpet av et år. I en ressurskartlegging som ble gjort i 1995 i et bygdeutviklingsprosjekt, kom man fram til at det er totalt 17 fiskearter i fjorden. Det er en vanlig oppfatning at bestandene av samtlige fiskeslag i Revsbotn har blitt gradvis redusert.

Tradisjonell kunnskap 
Formidling av tradisjonell kunnskap fra Revsbotn er pr. nå i hovedsak basert på en hovedfagsoppgave i sosialantropologi (Ressurskamp og møter med offentlige instanser - noen utfordringer i en norsk og samisk utkant, Svanhild Andersen 1997). Fra de seinere år presenteres sakspapirer og uttalelser i forbindelse med etablering av lakseoppdrett i Revsbotn, siden disse inneholder blant annet lokal kunnskap. Dette gjøres også for å illustrere hvordan slik kunnskap kan synliggjøres i tilknytning til presentasjon av konkrete saker, og hvordan kunnskapen brukes i en kommunal sammenheng. 

Hovedtema
Utdrag fra intervju og annet materiale ønskes presentert gjennom fem hovedtema: Fisk og andre marine arter, sjøfugler, bruk av fjorden, bunnforhold og klimaforandringer. Pr. i dag er det kun informasjon om bruk av fjorden som er tatt med. I tillegg presenteres noen eksempler på lokale observasjoner og uttalelser som også stedfestes på kart.

Kart
Kart er velegnet til formidling av tradisjonell kunnskap. Vi har i hovedsak avgrenset bruk av kart til eksempler på lokale observasjoner og uttalelser som kan stedfestes. Observasjoner er en viktig del av grunnlaget for tradisjonell økologisk kunnskap, og uttalelser synliggjør standpunkt til konkrete saker innen politikk og forvaltning som angår den aktuelle fjorden. Slike uttalelser fra lokalt hold er vanligvis basert på tradisjonell økoogisk kunnskap.