Tjelden, for meg, vårens fineste symbol

En grytidlig morgen på Jonsnes. Klokka har just passert 5 om morgenen, solen er allerede høyt på himmelen og de siste sneflekkene på jorda rundt huset tiner så man kan se at de blir mindre og mindre for hver kaffeslurk jeg tar.

Men nå er det tjelden som har mitt fokus. Kalenderen viser bare 29. april. Tjelden kom hit til Jonsnesfjæra den 27. mars. De har nå hatt en måned på å spise seg opp etter den lange turen fra overvintringstedet.  Den lange flyturen har sikkert har tatt på. Det hadde vært interessant å vite hvor just Jonsnes-tjelden har overvintret. Tyskland, Holland eller syd i Norge noensteds?

Men nå er de i full gang med å forberede egglegging. Kassene på stolpene i fjæra har vært hyppig besøkt i de siste dagene av yndlingsfuglene mine. Nå ser det ut til at de er i ferd med starte på det 30 dagers lange rugeprosjektet, som begge, både han og hun, deltar i. Og deretter er det pass og mating av de små nøstene, jaging av kråker, måker, ravn og noen ganger også ørn, røyskatt og rev. Ungene er helt avhengige av foreldrene i 40– 50 dager før de er flyveklar. Noen ganger må også jeg bidra med å sette opp «fugleskremsler» eller gjøre andre  tiltak for at det skal bli matro i fjæra. Tjelden legger to-tre egg, men som oftest er det bare en unge, og en sjelden gang er det to alle tre som kommer seg på vingene.

For et par år siden så jeg tjelden gå i fjæra og snu på flate steiner med ungen ved siden av seg. Det var sikkert mye marflo under steinene så det var en lett måte å finne mat til ungene på. Dette hadde jeg aldri sett før. Tjelden må ha evne til å erfare eller lære.

Tankene mine går tilbake til 1970–80-årene. Da var det godt gjort om tjelden var kommet til min bursdag, 16. april, og den la aldri egg før fra midten av mai. Tjelden hekket aldri i fjæra på Jonsnes da, den hekket bare på holmene. Skulle gjerne visst hvorfor den har begynt å hekke på fastlandet.

Fjæra var ofte dekt av is hele vinteren og til langt ut i april. Nu er det knapt nok is midt på vinteren, og den er ofte borte allerede i februar. På 70–80-tallet hang også Bevkop-isen til langt ut i april før den løsnet og rak ut fjorden. Nu går den allerede ved påsketider.  At det er klimaendringer er hevet over en tvil, men om det er menneskeskapt kan ikke jeg si.

For meg er det ikke noe annet som symboliserer våren bedre enn tjelden.  

Om bildet: Tjeld på fjærasjåtak. Foto: Jon Egil Nilsen
(Klikk på bildet for å se det i et større format)



Teksten ble skrevet for noen år siden. Mearrasiida har nylig spurt om og fått tillatelse til å publisere den på Meronbloggen i dag, den 29. april, samme dato som nevnes i teksten. Men i et år da været på denne datoen var mer vårlig.