Meronbloggen

Blogg for deling av korte innlegg fra eller om sjøsamiske områder og andre kyst- og fjordstrøk, eller av interesse for slike områder. (Ca. 500-800 ord pluss/minus). Hvis man ønsker å bidra: Ta gjerrne kontakt pr. e-post: poasta@mearrasiida.no. Alle innlegg må ha bilde.

Tang og tare som mat?

Bente-Sundsvoldog-Mona-Henriksen

Sist sommer kunne man lese følgende på Facebook: «I mårra, onsdag 22. juni drar vi på fjæratur i Sandvik. Vi plukker litt tang, tare og snegler.» Turen var arrangert av Porsanger og omegn sopp- og nyttevekstforening

Den turen ville jeg gjerne være med på, ut fra en generell interesse for lokal mat. Dessuten deltar Mearrasiida som lokal samarbeidspartner i FOODCOAST, et forskningsprosjekt der lokal matpoduksjon er et sentralt tema. NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) er ansvarlig for prosjektets Porsanger-del, som har det sjøsamiske samfunnet og deres tradisjoner i fokus.

Mona Henriksen var guide og veileder, og også sjefskokk på sopp- og nytteforeningens arrangement. 

Barndomsminner
I min barndom var fjæra en kjær lekeplass på mitt hjemsted i Nord-Troms, som i andre kyst- og fjordbygder. Tang og tare kunne være til nytte i spann med sjøvann der småfisker skulle leve etter at de var fisket opp med en bjørkepinne som fiskestang, med nylontråd og en bøyd knappenål som krok. Sjøens vekster egnet seg også godt som pynt på kaker laget av leire. Og siden det kunne være fristende å bite på tangblærer, hadde vi hadde en anelse av hvordan tangen smakte. Snegler hørte også med til leken. De største sneglehusene var hunder i leken med skjell, og de minste var katter, mener jeg å huske.  

Jeg kjente også til at det hadde vært vanlig å gi tang og tare til husdyr, og da vanligvis kokt i løypingsgryta i fjøset.

Men tang, tare og snegler som mat? Det var ukjent for meg.

Tang og tare som mat - i nord og sør
Etter turen i Sandvik-fjæra var det stor aktivitet på kjøkkenet på Mearrasiida. Det ble det laget diverse retter med tang og tare som ingrediens eller tilbehør, blant annet en pastarett, pizza og kryddersmør, eller tang- og taresmør er vel en mer presis beskrivelse. Små snegler ble også brukt. 


Mens matlaginga pågikk kikket jeg i en bunke tidsskrifter som var tilgjengelig for Mearrasiida sine besøkende. Nest øverst lå tilfeldigvis et nummer av Kysten fra 2017, med en artikkel om «lokale fiskefristelser» i Lindesnes. Den omhandler også tang:

«Rødalgen søl skal ha vært en viktig kilde til mat på denne tida. Med samarbeidet Smaken av sydspissen går Lindesnes fyr, Lindesnes Havhotell, Lindesnes Havhotell, Lindesnes Brygghus og Jentan på Båly sammen for å markedsføre distriktet. Et av målene er å gi søl og andre vekster fra havet innpass i norsk kost. Blant annet har de lansert en egen produktserie med søl som en viktig ingrediens.

Vi er opptatt av tang som framtidas mat. Vi lager brente mandler med havsalt og søl, og et søtt pålegg vi har kalt HavPå og SjøStrø til softis. Vi har også tangsalt med tang fra Lindesnes fyr. Det er en kjempegod smaksforsterker og passer yppelig til fisk og salat, forteller Ueland.»

Man lager også øl som inneholder søl: «Brygghuset har lansert Havets øl, som også inneholder søl. Det har blitt et godt og populært produkt med høy kvalitet. – Noen er skeptiske til tang. Vi gjør det vi kan for at de skal få en god opplevelse. De fleste som våger å smake blir begeistret, sier hun.

Søl kan samles hele året, er utbredt langs hele kysten og lett å sanke ved lavvann. Søl er rikt på vitaminer og mineraler og har et høyt proteininnhold sammenlignet med andre alger.»

Under måltidet på Mearrasiida med gode smaker ble satsing på tang i Sør-Norge nevnt, og deriblant Ting med tang, som har som mål «å forvandle det mystiske i fjæra til deilig hverdagsmat.» … Vi er opptatt av å dele kompetanse på alle nivå slik at tang og tare kan bli en like naturlig del av det norske kostholdet som grønnsaker, frukt og bær er i dag."

Videre er det interessant å se at de beskriver tang og tare som «en ny næring i Norge», og at de har både Havforskningsinstituttet og Mattilsynet som samarbeidspartnerne, blant mange andre. Og de nevner bærekraft: «Fra 2018-2019 har tang og tare blitt sett på med stor interesse i bærekraft perspektiv fra veldig mange hold, det har gjort interessen enda større.»


Erfaringsbasert kunnskap inn i nåtid og framtid?
Einar Eythórsson skriver i et blogg-innlegg på Meronbbloggen om hvorfor forskningsprosjektet FOODCOAST valgte Porsanger som et studieområde for temaet matproduksjon, landskap og kulturarv: «Det handler ikke bare om dokumentasjon av historie og kunnskap fra en svunnen tid. Spørsmålet er også hvordan lokal kunnskap om fjordboernes måter å utnytte ressurser på hav og land kan videreføres og tilpasses vår egen samtid.»


Han sammenligner det sjøsamiske mangesysleriet i begynnelsen av forrige århundre og et typisk nordnorsk kombinasjonsbruk i samme tidsperiode: «Den sjøsamiske husholdsøkonomien i Finnmarksfjordene var mer allsidig og fleksibel, den var orientert mot et større ressursområde på sjø og land: høsting flere typer ressurser, fordelt på de ulike årstidene. Det var en arbeidsintensiv næringstilpasning som krevde omfattende kunnskaper om økosystem, landskap og kulturelt overførte framgangsmåter for ressursutnytting.»  Eythorsson fremhever også at «det var en styrke å ha flere bein å stå på - og flere reserveløsninger å ty til i krisetider.»

I Porsanger og lignende områder har man altså lang tradisjon for allsidig bruk av ressursene i sine nærområder – og utprøving av tang, tare og snegler som mat inngår i den tradisjonen.

Kanskje kan noen av erfaringene beskrevet i tidsskriftet Kysten fra 2017, og erfaringer hos Smaken av sydspissen og Ting med tang også være til inspirasjon og nytte? 

,


Referanser: 

Guro Waksvik: Lokale fiskefristelser. Kysten utgave 1/2017

Einar Eythorsson: Matproduksjon og landskap i Porsanger – mer enn bare kulturarv 


Om noen typer tang:
l
Trøffeltang/grisetangdokke


Sandvik tang og tare 2022
Foto: Svanhild Andersen

Luomečoaggin ja monnečoaggin lea eambbo go ieš dat...
Juksafiske på fjorden