Meronbloggen
Sjøfugl-tradisjoner i Laksefjord
Mearrasiida deltar som lokal samarbeidspartner i forsknings- og utviklingsprosjektet FUGLAN VEIT, ved UiT Norges arktiske universitet.i Tromsø. Prosjektet har som mål å skape ny kunnskap og oppmerksomhet om sjøfugl som del av kystkulturen, inkludert sjøssamisk kultur. Fokuset er på sjøfugler som søker beskyttelse hos mennesker i hekketiden, og hvordan samarbeid mellom lokal kunnskap og forskning kan bidra til å forbedre hekkesituasjonen for truede sjøfugler. FUGLAN VEIT har fokus på ærfugl, éa, og på krykkja.
I mai i år arrangerte Mearrasiida i samarbeid med prosjektleder Bente Sundsvold et seminar med fortellerverksted på Stabbursnes Naturhus og Museum. I utstilling og fortellerverksted ble det gjort bruk av intervju på 1970-tallet (Sjøfuglprosjektet), som er arkivert på Tromsø Museum og som prosjektet FUGLAN VEIT har fått anledning til å bruke. Arkivet fra Sjøfuglprosjektet utgjør en skattekiste som gir et unikt bilde av hvor viktig sjøfuglene har vært i kyst- og fjordstrøk i våre nære fortid.
Siden det var få intervju fra Porsanger, gjorde prosjektets Porsanger-del som Mearrasida deltar i, bruk av intervju også fra Laksefjord og Ingøy. Nedenfor presenteres utdrag fra intervju i Laksefjord i 1977, som ble presentert på plakat eller utskrift på fortellerverkstedet på Stabbursnes. Intervjuene er fra Mårøya og Bekkarfjord.
Mårøya
Hans Øien, (1934-1995), Kjøllefjord
Han og familien bodde på Mårøya fram til brenningen i 1944. Da var han 10 år.
Fuglearter
På Mårøya hekker måse; d.e. svartbak, gråmåse, krykkje. Dessuten hekker ærfugl, skarv, rype, tjeld, teist, et ørnepar og forskjellig småfugl. Tidligere hekket også grågås, men det var visst siste gang i 1944.
Egg-sanking
De har bare tatt egg av stormåse og krykkje. Et og annet e-egg kunne de ta, men det var helt uten betydning. Før brenningen i 1944 var sanking av egg en del av næringen på øya. Han kunne ikke si hvor mange egg det dreide seg om. Men for dem var det et viktig tillegg i kosten.
Dun-sanking og "steingamme til ærfuglen
Før 1944 sanket de dun på Mårøya. De tok eduna etter at ea hadde forlatt reiret utpå sommeren. Som barn hadde han vært med på det. Som guttunge hadde han også vært med på å bygge «steingammer» til ærfuglen. De bygget dem like over flomålet. Men ærfuglen la seg ikke i «steingamma». Men det hendte at stormåsen la seg på taket av dem. Hvor de hadde fått ideen fra til å bygge ehus, visste han ikke.
Som unger likte de å stelle med ærfuglen. De kunne kjæle for dem på reiret, for de ble så tamme.
Dun-rensing
Han kjente ikke til at de hadde brukt noe rense-redskap. Som unger fikk de hver sin dundott som de skulle rense for hånd. Duna ble varmet opp før rensingen. «Det var ikke arbeid vi satte så forferdelig pris på.»
Han visste ikke at de om de solgte duna. Trodde at de bare brukte den sjøl.
Bekkarfjord
Bertin Jonassen (1900–1982) og kona Anna Jonassen (1909–2002)
Som 17-åring kom han fra Tarmfjorden i Tana sammen med familien. Kona kommer fra Ifjord. Han jobbet på veien, senere med ekspedisjon i Bekkarfjord, og et bruk med et par kyr.
Hvilke holmer er det tatt egg på?
Store og Lille Brattholmen, Langholmen, Lensmannsholmen, Sjåholmen, Rypøya. Fugler som ble nevnt: Stormåse, småmåse, ærfugl og skarv.
Sanking og jakt
Ærfugl tok de egg av, men han mente det var lite jakt på den. Folk i fjorden «var glad i den fuglen», sa han. De skjøt en del skarv for kjøttets skyld. Suppekjøtt. Alke kunne de ta litt av. De satte ørretgarn for alka. Måse skaut de og brukte til suppekjøtt, eller stekte lår og bryst.
Bruk av fjær og dun
De tok vare på fjæra fra fuglene de brukte. Disse ble brukt til puter og tepper.
1983: Et NRK-intervju med Rolf Øien fra Mårøya
Før fortellerverkstedet ble vi gjort oppmerksom på et
NRK-intervju fra 1983 med Rolf Øien. Intervjuet ble vist på fortellerverkstedet.
På bildene:
Eggsankere på Mårøya på begynnelsen av 1980-tallet (Kristian Farstad) og i 2010 (Kurt Farstad).
Bilder utlånt av Kurt Farstad.
Takk
Takk til etterkommere etter informanter fra Mårøya og Bekkarfjord på 1970-tallet for at vi fikk anledning til å dele fra intervjuene, for bilder og for informasjon om NRK-intervju og tillatelse til å vise intervjuet på fortellerverkstedet.
Om prosjektet
Mearrasiida om FUGLAN VEIT
Sjøfuglprosjektet 1975-1978
Foto: Jan Hilmar Øien