Meronbloggen

Blogg for deling av korte innlegg fra eller om sjøsamiske områder og andre kyst- og fjordstrøk, eller av interesse for slike områder. (Ca. 500-800 ord pluss/minus). Hvis man ønsker å bidra: Ta gjerrne kontakt pr. e-post: poasta@mearrasiida.no. Alle innlegg må ha bilde.

Den blå åkeren del 3: Gyteadferd torsk/skrei – Sørøya

Den blå åkeren del 3: Gyteadferd torsk/skrei – Sørøya

Jeg har tidligere delt fiskeres observasjoner av at torsk endrer gyteadferd i fjorder med oppdrett. Da brukte jeg Altafjorden som eksempel. Et annet eksempel som viser oppdrettsnæringa sin store påvirkning på de vandrende torskestammene sin adferd i forbindelse med gytevandringen, er området Galtenfjorden med Dønnesfjorden nordøst av Sørvær.

Dette fjordområdet var tradisjonelt en svært viktig gytefjord for kysttorsk og skrei på lik linje med Breivikfjorden (lille Lofoten), som ligger syd–sydvest av Sørvær.

Ei tid etter at den første perioden med fiskeoppdrett opphørte med FOS-konkursen (FOS: Fiskeoppdretternes Salgslag A/L), tok fisket seg opp igjen og var på et normalt nivå noen år for de som fiska der. Nå som oppdrettsvirksomheten er gjenopptatt for noen få år siden, er vi igjen tilbake til at torsken ikke siger inn på de tradisjonelle gytefeltene, mens Breivikfjorden setter den ene fangstrekorden etter den andre.


Denne adferdsendringa til torskestammene som er på gytevandring, viser med all tydelighet hvor sårbar våre tradisjonelle gytefelt er for ny aktivitet. Spesielt har det gått ut over kysttorskens gytemulighet, siden det er en stor oppdrettsaktivitet på gytefeltene innover i fjordene våre.


Adferdsendringa kan ingen måte forklares med naturlige variasjoner i innsiget av torsk på gytevandring utafor Sørøya. Disse fjordområdene (Breivikfjorden/Dønnesfjorden), har tradisjonelt fulgt hverandre når det gjelder torsk på gytevandring. Det har vært like gode fiskefjorder, med samme mengde torsk i forhold til fjordstørrelsen.


Vi som kyst- og fjordfiskere kan ikke bare sitte og se på at våre tradisjonelle fiskefelt går «dukken» på grunn av ei ny næring – ei næring som er en stor medvirkende årsak til at vi blir presset ut. Med unntak av sokkelen Lofoten–Senja, så er faktisk oppdrettsnæringa en mye større miljøtrussel for oss enn oljenæringa.

Kart vestre Sørøya

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



Foto: Havforskningsinstituttet
Kart: Fiskeridirektoratet

Pellets-sei i Altafjorden
Samiske/norske fjordfiskere underkjent – motarbeid...
 

Kommentarer

Ingen kommentarer ennå. Vær den første som sender en kommentar
Allerede registrert? Logg inn her
Besøkende
onsdag 07. desember 2022

Hovedtema

Kyst- og fjord
Kyst- og fjord
59 innlegg
Ferskvannsfiske
Ferskvannsfiske
2 innlegg
Stedsnavn
Stedsnavn
5 innlegg
Lokal mat
Lokal mat
17 innlegg
Yrker og arbeid
Yrker og arbeid
3 innlegg
Samisk språk
Samisk språk
6 innlegg

Alle innlegg

Nyeste kommentarer

Besøkende - nira shalom Sanking og landskapsforståelse, hvordan snakker vi om det?
02. desember 2022
Hei, jeg er Nira Etter å ha vært i et forhold med Anderson i flere år, slo han opp med meg, jeg gjor...
Besøkende - nira Sanking, forvaltning og verdier
02. desember 2022
Hei, jeg er NIRA SHALOM, jeg er her ute for å spre disse gode nyhetene til hele verden om hvordan je...

Brukernavn og passord fås hos Mearrasiida (poasta@mearrasiida.no)