La oss dele fjordkunnskap!

Sjøsamisk kompetansesenter ble offisielt åpnet for 10 år siden i Indre Billefjord i Porsanger. Senterets formål er å fremme kunnskap om den sjøsamiske befolkningen og de utfordringer den står overfor i dagens samfunn, og man har helt siden oppstarten arbeidet med å dokumentere befolkningens utnytting av landskapet både på land og på sjø. Som det også heter på senterets nettside Mearrasapmi.no: "Tradisjonelt er bosetningen basert på naturressursene som det materielle og kulturelle grunnlaget. De rike ressursene i fjordene og landet rundt fjordene var selve hjørnesteinen og ga et rikt og mangfoldig livsgrunnlag. Til dette levesettet ble det en kultur som er basert på en flere tusen års erfaring for utnytting av det grunnlaget som naturen ga."

Samarbeid 
Jeg ble kjent med Sjøsamisk kompetansesenterets arbeid da jeg deltok i Fávllis-prosjektene ved Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø (2008–2012.) Prosjektene hadde lokal økologisk kunnskap i sjøsamiske bosetningsområder som hovedtema, og samarbeid med lokale kunnskapssentre var sentralt. Sjøsamisk kompetansesenter var vår samarbeidspartner i Porsanger. I januar 2013 ble jeg valgt som styreleder ved senteret, og en viktig del av mitt bidrag i videre utvikling av Sjøsamisk kompetansesenter vil være basert på mitt arbeid med lokal/tradisjonell kunnskap blant annet i Fávllis-prosjektene, og i samarbeid med blant andre Sjøsamisk kompetansesenter.  

Nettstedet Merons fokus
På nettstedet Meron.no som Meronbloggen er en del av, er lokal kunnskap, fjordøkologi og samisk naturbruk oppgitt som stikkord for Merons temaområder. Vi ønsker blogginnlegg om alle disse emnene, og ikke "bare" om fjordkunnskap som jeg fokuserer på i dette blogginnlegget. Og det kan dreie seg om fortid eller nåtid – og/eller framtid. Grunnlaget for innleggene kan være både forskning og erfaringer fra fiskebåten eller annen bruk av fjordene og det øvrige landskapet, og også forvaltning av fjorder, landskap mer generelt og kulturminner. For de som ikke har blogget tidligere, har vi laget en liste med tips. Nedenfor presenterer jeg Fávllis-prosjektenes tilnærming til lokal (økologisk) kunnskap om fjorder, som et innspill til mulige emner for blogginnlegg. (En mer detaljert framstilling finnes på nettstedet Fávllis).

Lokal/tradisjonell kunnskap
Begrepet lokal (eller tradisjonell) kunnskap brukes ofte om kunnskap som er opparbeidet over tid – ofte i løpet av mange generasjoner – gjennom utnytting av naturressurser i mer eller mindre avgrensede nærområder. Dermed er det særlig lokal økologisk kunnskap som er i fokus. Begrepet økologisk i en slik sammenheng viser særlig til artene (for eksempel fisk, sjøpattedyr, vekster) som finnes innenfor et bestemt område (for eksempel en fjord), samspillet mellom artene (for eksempel mellom fisk og sjøpattedyr), og samspillet mellom artene og miljøet de er i. Lokal økologisk kunnskap er basert på egne observasjoner og erfaringer eller overført i muntlig tradisjon, men den kan også innbefatte skolekunnskap, forskningsresultater og informasjon gjennom media. Et viktig poeng er at kunnskapen hele tiden endres og oppdateres i større eller mindre grad, avhengig av blant annet økologiske forandringer.

Bjørn-Hugo Andersen sløyer dagens fangst fra Oksfjorden i Nord-Troms, med Sigvart Andersen og Sebastian Greipstad som interesserte tilskuere Foto: Svanhild Andersen

I Fávllis-prosjekt 2 ble det lagt vekt på at fjordene må forstås både som økosystemer, som (kultur)landskap og som grunnlag for bosetning, lokalsamfunn og kultur blant annet i sjøsamiske områder. En slik tilnærming til fjorder innebærer interesse for tradisjonell/lokal kunnskap i vid forstand – noe som i nevnte prosjekt kom til uttrykk gjennom søken etter lokal kunnskap om både økologiske forandringer, lokal bruk, samisk fiskeriterminologi, stedsnavn på fiskeplasser samt nærings- og samfunnsmessige endringer som kan ha sammenheng med de økologiske forandringene. Ressurskonflikter på fjordene ble også inkludert. Det antas at slike konflikter kan gi innsikt i årsaker til økologiske forandringer (med vekt på menneskets rolle) og konsekvenser for sjøsamiske samfunn og kulturlandskap. Dessuten synliggjør konfliktområder lokale verdier knyttet til bruk og forvaltning av naturressurser, samt spenninger mellom lokale og nasjonale verdier.

Miljørett som døråpner for lokal kunnskap
I sjøsamiske områder har man gjennom lang tid erfart at egen kunnskap om fjorden er blitt avvist i en rekke sammenhenger, men i dag står slik lokal kunnskap sterkere både internasjonalt og nasjonalt enn tidligere. I Norge har arbeidet med oppfølging av konvensjonen resultert i naturmangfoldloven (2009). Ifølge denne loven skal, i tillegg til vitenskapelig kunnskap, også det man benevner som ”kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen” legges til grunn for offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet (§ 8). Kunnskap basert på samisk bruk nevnes særskilt i den sammenheng. Å skulle gjøre bruk av både vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap i forvaltningen av naturressurser vil sannsynligvis by på mange utfordringer, og det er et arbeid som så vidt er begynt i Norge.

Kommende blogginnlegg
Mitt neste blogginnlegg skal handle om flyndra i Porsangerfjorden. Men det blir først etter at andre har blogget om… – ja hva har dere på hjertet? Vi venter spent.