Meronbloggen

Blogg for deling av korte innlegg fra eller om sjøsamiske områder og andre kyst- og fjordstrøk, eller av interesse for slike områder. (Ca. 500-800 ord pluss/minus). Hvis man ønsker å bidra: Ta gjerrne kontakt pr. e-post: poasta@mearrasiida.no. Alle innlegg må ha bilde.

Å kjøpe seg bør

Kart_Olderfjorden

I gamledaga, før tv`en, før radioen ja før telefonen hadde inntatt hjemmene, da folk samlas i husan for å fortelle historier og utveksle nyheter, var ungan ivrige tilhørere. De krøp sammen i krokan og satt der musestille og lyttet med øran på stilk, for det kunne jo hende at det vanket en historie som ikke helt var beregnet for barneører.

Og en kveld forteller far en historie til meg, historien er som følger: Det var litt utpå høstparten, vi tre brødre hadde rodd fiske utpå Porsanger i noen uker. Vi var vel rundt 15 år. Det var lite fisk og dårlige priser, og været var heller ikke det beste, mye nordavind med regn, så fortjenesten ble deretter. Men så snudde været, det ble stilla som varte i ukesvis og fisket tok seg litt opp, men det var langt å ro for å få levert dagsfangstan, og temperaturen var sånn at fisken måtte leveres hver dag for at den skulle ha nokkalunde kvalitet. Dette var i de harde 30-åran og vi hadde dårlig råd. Roturen ut Olderfjorden om morgenen og inn om kvelden begynte å bli kjedelig og slitsom, og blikkstilla som det var, så var det ingen hensikt å heise seil.

Seilbaat Valerius Hildonen NilsenMen så var det en av oss brødre som hadde hørt at man kunne kjøpe seg bør. Dette var en god ide. Etterhvert ble det tryllet frem 3 øre, det var mye peng i den tida. Så ble det rådslagning om det var nok, og om vi virkelig skulle bruke så mye, tenk om det ikke fungerte og hvordan skulle man betale. Jo, sier han som kom på ideen om å kjøpe seg bør, man skal kaste pengan i den retningen som man vil at vinden skal komme fra. Så ble vi enig om at vi skulle bruke hele vår kapital på å kjøpe oss bør. Han som visste hvordan dette skulle gjøres strakte ut handa, og fikk litt motvillig lagt 3 øre i handa si. Så slengte han hele kapitalen til mannskapet mot nord aust, og ba om fulle seil. En av oss tok nu åran fatt og begynte å ro. Det e nu ikke så sikkert at den vinden kommer i dag sa han, mens vi andre to heiste seilet. Men han hadde nu ikke tatt mange åretak før det ble noen krusninger på sjøen, og etter en liten stund var seilet heist og fullt av frisk bris fra nordaust.

Etter en stund måtte vi reve seilet, og det gikk unna så det ble bare grønnålen etter oss, men det gikk nu bra, for ellers hadde ikke du fått høre den her historien av meg.


Kartutsnitt: Statens kartverk, Norgeskart (trykk på kartet for bedre kvalitet)
Tegning: Valerius Hildonen-Nilsen

Samisk båt-terminologi og kvinnelige seilere
Porsangerfjordens venner – før og nå