Mearrasiida har fått tillatelse til å publisere en artikkel fra Årbok for Nord-Troms 2023:: De uskrevne fjordfiskereglene av Øyvind Rundberg. Tegning: Håkon Bergmo. De uskrevne fjordfiskeregleneAv Øyvind RundbergHvem eier landområdene og hvem eier sjøen? Opp gjennom tidene har det i våres områda vært nokså vanlig å ikke skille nøye på eiendomsretten og bruksrett. Man kan tenkte mer på hvem som brukte områdene enn hvem som hadde eiendomsskjøte. På folkeskolen gikk jeg på skole annenhver dag – mandag, onsdag, fredag – tirsdag, torsdag og lørdag hadde vi rik anledning på «fridagene» til å lære å bruke naturen, leke og gjøre matnyttig arbeid, gjerne sammen med farfar som var småbruker og hjemmefisker. HandmaktFra jeg var ti år gammel, fikk jeg - sammen med farfar – væ...
Meronbloggen
Av Steinar Nilsen Med utgangspunkt i omstridte vindindustri-utbyggingsplaner for Sieiddeduottar, vil mitt blogginnlegg handle om kraft fra fjellet i videre forstand og fokusere på hvordan vi kan lese landskap og få en større innsikt og forståelse. Det skal også handle om hvilken rolle offersteder kan ha i å overføre kraft. «Kraft fra fjellet» er faktisk tvetydig. Energi kommer fra for eksempel vindens kraft, men mennesket kan styrkes gjennom økt innsikt og vekst som næres av dype røtter. Innsikt gir verdigrunnlag å navigere i miljømessige dilemmaer, og argumenter mot egoistiske og livsfiendtlige krefter som legitimerer seg som fremskritt og vekst, og som setter klima opp mot miljø, natur og kultur. Modeller og virkelighet Vindkraftindustri-utbyggere bruker typisk sett ensartede «obje...
Steinar Nilsen, Mearrasiida Prøv å tenke over hvilken betydning bærplukking og annen sanking har i dagens samfunn. Jeg vil hevde at det ikke er en selvfølge at slike praksiser verdsettes og bevares som før. Det foregår mange former for utbygging eller utnytting av våre områder, og sanking kommer ofte tapende ut. Måten vi forstår og uttrykker ting språklig, kan ha betydning for verdsettingen. Forskjellige måter å snakke om verdier i landskapet på, kan komme av at man har forskjellige utgangspunkt. Ikke alle ord lar seg lett oversette fra et språk til et annet, for ord kan være knyttet til forskjellige måter å tenke på, og ordene må forstås i den sammenhengen de lever i. Norsk forvaltningsspråk og kategorisering I norsk forvaltningsspråk kan man se at det er brukt ord som fattigmy...
Steinar Nilsen skriver om stedsnavn på holmer og skjær i Porsangerfjorden som forteller om fugler. Innlegget er på samisk, med norsk sammendrag til slutt. Det er skrevet i forbindelse med et forskningsprosjekt om sanking i kystsamiske områder. Steinar Nilsen, Mearrasiida Čuonjelásis, Gáirolássát, Loddelásis, Borggitlásis, Borggitbákti, Čielkásuolu, Báiskegohppi, Goalseskoarru, Čearretmielli, Skárfalásis. Porsáŋgguvuona sulluin ja lássáin leat ollu báikenamat mat čujuhit mearralottiide. Báikenamat eai čilge dušše makkárat eatnamat leat (topografiija), muhto sáhttet čujuhit máŋggalágan fáktoriidda olbmuid birrasis, maid vuođul báikenamat leat biddjojuvvon. Go nu geahččá namaid sisdoalu (semantihka), de boahtá ovdan ollu árbevirolaš diehtu. Go namaid analysere, de sáht...
Av Hartvig Birkely Sámi báikenamat leat vássánáiggi kulturmuittut, mat addet dieđuid mo min máttarálbmot leat atnán eatnamiid ja lagaš meara ja ábi. Dás buvttán soames ovdamearkka Leavdnjavuonas. Gávdnojit báikenamat mat leat seilon sihke dološ sámegielas- ja varra maid eará dološgielain, maid otná gielladutkit eai leat vel nagodan jierpmmálaš čilgehusaid addit dasa maid dat mearkkašit. Ovdamearkka dihtii leat Leavdnjavuonas earret eará dákkár ovdamearkkat; Vasis, Rošku ja Ikkaldas. Buvttán moadde báikenammaovdamearkka Leavdnjavuonas. Álggos vuos go dal mii ássat golmmagielat guovllus, de ii leat imaš ahte soames báikenamat dákkár golmmagielat guovllus leat sorrasan oktii. Dás buvttán guokte ovdamearkka. Báikenamma Ruohtugeahči lea Lávttevuona beavžžabeal gáttis. Vuosttašoassi (...
Eadni rohkki leai Jáhkovuonas eret. Mánnán mon ledjen doppe juohke geassi, dassážiigo skuvlii álgen, ja maiddai máŋga geasi dan rájes. Ollesolbmot hállet sámegiela áhku ja ádjá luhtte, muhto dušše fal dárogiela mánáide, nu go leai dan áiggi eanaš bearašin Jáhkovuonas, mu dieđu mielde. Ja mu ruoktobáikkis Davvi Romssas (Ákšovuotna/Oksfjord) lei juo sihke sámegiela ja suomagiela (dahje kvena giela) jávkan. Nu ahte mon ohppen veahá sámegiela easkka ollesolmmožin – dan mađe ahte mon sáhtán čállit unna bihtáža, giellavahku oktavuođas. Áiggun namuhit moadde báikenama Jáhkovuonas, namat maid mon muittán mánnávuođa rájes (dárogillii dahje sámegillii). Namuhan maid manne mon muittán daid namaid dahje maid mon dieđan iešguđetlágan báikkiid birra - hui oanehaččat. Goavkejohka (Kokelva). Eatni r...
Samiske veinavn til besvær – det var tittelen på et innlegg på sida (eller “veggen”) til en av mine Facebook-venner for noen uker siden. Han kommenterte debatten om forslag til samiske veinavn som oppsto etter at Porsanger kommunes navnekomité la fram forslag om både norske, kvenske og samiske stedsnavn som veinavn/adresser, og han slår fast at det mange som er svært misfornøyd med forslagene om samiske veinavn. Av både hans og andre debatt-tråder på Facebook framkommer argumenter både for og imot samiske veinavn. At stedsnavn vekker debatt, er vanlig. Og argumentene for det ene eller andre navnet kan være nokså like. I en omtale av navnestrid i Stange kommune i Hedmark bemerkes det at “temperaturen kan bli høy og begge parter påberoper seg tradisjon.” I samiske bostningsområder blir...