Meronbloggen

Blogg for deling av korte innlegg fra eller om sjøsamiske områder og andre kyst- og fjordstrøk, eller av interesse for slike områder. (Ca. 500-800 ord pluss/minus). Hvis man ønsker å bidra: Ta gjerrne kontakt pr. e-post: poasta@mearrasiida.no. Alle innlegg må ha bilde.

Vi bygger hus!

Ærfuglhus på Billásuolu våren 2021.

Sammen med Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter har vi høsten 2021 startet et spennende prosjekt sammen, nemlig å bygge hus til ea. Sjøfuglbestanden er i alarmerende nedgang langs kysten, og hva kan vi som mennesker gjøre for å tilrettelegge litt bedre for fuglene? Vi forer småfugler med solsikkefrø og meiseboller, vi lager fuglehus og vi bygger måse og tjeldkasser. Men hva gjør vi for den som har hatt mest nedgang i fjorden vår, nemlig ea? Kan man ikke bygge hus til de også? Bakgrunnen for at vi sammen med Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter bygger hus til ea er at vi er med i et prosjekt som heter FUGLAN VEIT. Prosjektet har som mål å skape ny kunnskap og oppmerksomhet om sjøfugl som en del av kystkulturen. Vi som er med i prosjektet ser behov for nye allianser i forvaltning og omsorg a...

Les mer
  661 Treff

Hvis ea forsvinner – hva mister vi da?

Svanhild Andersen, Mearrasiida  Ærfuglen – eller ea som den gjerne også kalles – er en kjent og kjær sjøfugl. (Samisk bevnelse: hávda). I omtaler av den i media og ellers nevnes ofte at folk er glad i denne fuglen. Den har og er fortsatt til stor nytte for mange i kyst- og fjordområder, men det er noe mer enn det. Man liker å høre lyden av den, og man liker å ha den i nærheten. Ja, lyden er for mange et av de viktigste vårtegnene. I en avisartikkel fra 2018 beskrives både lyd, nytte og følelser slik: «Den rolege, rumlande lyden desse fuglane lagar er eit sikkert vårteikn mange kvart år ventar på å høyre. Når fuglen var ferdig med reiret for sesongen blei duna samla saman, reinsa og brukt til fyll i dyner og puter. Ærfuglen er kanskje den mest kjære fuglearten i kyst-Noreg og...

Les mer
  1583 Treff

«Gopakk, gopakk». Om rypelyder og språk

Foto: Jon Egil Nilsen

Svanhild Andersen, Mearrasiida   For flere år siden stilte jeg et spørsmål om ryper på Facebook: «Nå (om våren) hører man ofte ryper som ... Hva heter det når ryper lager lyd?» Jeg fikk mange svar, fra forskjellige steder: Tana: Skeaikit på samisk. I samisk-norsk ordbok er det oversatt til skogre.  Kokelv: Rypa skratter. Smørfjord: Hannrypa (steggen) skratter og hoa kakler. Rypa har forskjellige lyder alt etter situasjonen. Når den blir redd og letter, da kan den si bauka bauka bauka. Om fjellrypa sier vi at den raper. Straumfjord: Rypa kakla. Men har også hørt gamle pasjonerte rypejegere herfra sier at noen ganger gorgler de. Men det er avhengig av været. Spesielt i skodda da "gorgler" de. Har også hørt ordet skvatre, som også ble brukt om andre fugler, og om barn. Sva...

Les mer
  2442 Treff

Stein som beskytter – betydning av respekt i natur- og ressursforvaltning

Steinar Nilsen, Mearrasiida   Fjerning av en steinblokk kan skape overaskende stor interesse og engasjement hos folk. Det har skjedd under bygging av ny tunnel i fjellet Sieidi eller Skarvberget i Porsanger. Navnet Sieidi betyr offersted, og på eldre gradteigskart står Offerberget (med Sieiddebakte i parentes). Det er godt kjent at det inne på fjell-platået av Sieidi skal være en hvit offerstein, men saken gjaldt denne gang en stein ved sjøen. Reindriftsutøvere hadde varslet fra og advarte mot å fjerne den. Som det er blitt kjent i media, så har anlegget opplevd uhell i en periode, og noen sier det skjedde fordi steinen har sendt en beskjed. Man mener at det var en mannlig stein som ble fjernet, men han hadde sin tvillingsjel, en kvinnelig stein, som nå står igjen alene på m...

Les mer
  3248 Treff

Betydningen av multer: Før og nå

Stine Rybråten, NINA I prosjektet Making Knowledges Visible har vi sett nærmere på sankingspraksiser i de kystsamiske områdene Divtasvuodna-Tysfjord, Porsáŋgu-Porsanger og Unjárga-Nesseby. En fellesnevner for alle områdene vi har hatt fokus på er multas store betydning. Multer står i en særstilling i forhold til andre såkalt «ville» bær. Dette gjenspeiles blant annet i lovverket, ved at multeplukking er lovreguler til forskjell fra plukking av andre bærsorter. I tillegg synliggjøres multas betydning gjennom folks tilhørighet til sine multebærområder og gjennom historiene og kunnskapen som knytter seg til multeplukkingen. Formelt lovverk I Porsáŋgu-Porsanger og Unjárga-Nesseby gjelder Finnmarksloven som gir alle som er bosatt i Finnmark rett til plukking av multer på Finnmarkseiendommens gr...

Les mer
  362 Treff

Rikmyr og fattigmyr – for hvem?

Svanhild Andersen, Mearrasiida   I forbindelse med et prosjekt om sanking i kystsamiske områder har jeg lest noen  konsekvensutredninger som er utført for Statnett i forbindelse med planer om nye kraftlinjer fra Skaidi til Adamselv i Finnmark. Ulike naturtyper i områder som vil bli berørt, såkalte influensområder, og grad av påvirkning, er vurdert i utredningene. Jeg har særlig sett på hvordan myrer blir vurdert, og ble nysgjerrig på begrepene rikmyr og fattigmyr. Spørsmålet som meldte seg mens jeg leste om myrene var: Rikmyr og fattigmyr – for hvem? Og hva om befolkningen som sanker multer i de aktuelle områdene, hadde blitt spurt om å gradere på en skala fra fattig til rik? Planer om nye kraftlinjer Statnett sin søknad om bygging av 420 kV-linje mellom Skaidi og Lebesby, o...

Les mer
  1432 Treff

Luomečoaggin ja monnečoaggin lea eambbo go ieš dat čoaggin

Solveig Joks, Sámi allaskuvla  Luome- ja mannečoaggin dutkanprošeakta Porsáŋggus ja luomečoaggin prošeakta Várjjagis ja Divttasvuonas lea dál loahpahuvvon. Prošeakta lea guorahallan mo giella, muitalusat ja báikenamat bohtet ovdan luome- ja mannečoakkedettiin. Guorahallan čájeha ahte báikkiolbmuide lei birgejupmi guovddážis go vulge sulluide ja luomemehciide. Sii leat mánnán juo oahppan mo birgejumi skáhppot. Solveig Tangeraas čilge ná: “Diet lei [sullot] min borramuškámmir, dieppe ledje monit, dieppe ledje muorjjit, buohkaide ledje borramušat. Meara alde go fitne, eai dat boahtán guorosgieđaid ruoktot. Jus guorosgieđaid gal bohtet, de ii lean ba veara ge du luoitit meara ala. Maid don meara alde. Don galget váđu luoitán dahje maniid buktán, muhto váđu gal galget luoitán go leat ruokt...

Les mer
  161 Treff

Tang og tare som mat?

Sist sommer kunne man lese følgende på Facebook: «I mårra, onsdag 22. juni drar vi på fjæratur i Sandvik. Vi plukker litt tang, tare og snegler.» Turen var arrangert av Porsanger og omegn sopp- og nyttevekstforening.  Den turen ville jeg gjerne være med på, ut fra en generell interesse for lokal mat. Dessuten deltar Mearrasiida som lokal samarbeidspartner i FOODCOAST, et forskningsprosjekt der lokal matpoduksjon er et sentralt tema. NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) er ansvarlig for prosjektets Porsanger-del, som har det sjøsamiske samfunnet og deres tradisjoner i fokus.Mona Henriksen var guide og veileder, og også sjefskokk på sopp- og nytteforeningens arrangement.  Barndomsminner I min barndom var fjæra en kjær lekeplass på mitt hjemsted i Nord-Troms, so...

Les mer
  215 Treff

Matproduksjon og landskap i Porsanger – mer enn bare kulturarv

Av Einar Eythórsson, NIKU  At forskningsprosjektet FOODCOAST[1] valgte Porsanger som et studieområde for temaet matproduksjon, landskap og kulturarv, handler ikke bare om dokumentasjon av historie og kunnskap fra en svunnen tid. Spørsmålet er også hvordan lokal kunnskap om fjordboernes måter å utnytte ressurser på hav og land kan videreføres og tilpasses vår egen samtid. Men hva er forskjellen på det sjøsamiske mangesysleriet i fjordene i Finnmark i begynnelsen av det 20. århundre og et typisk nordnorsk kombinasjonsbruk i den samme tidsperioden? Likheten er at fisket i og utenfor fjorden i begge tilfeller sto for hovedinntekten for de fleste familier, mens husdyrholdet var en nødvendig tilleggsnæring for å sikre matforsyningen gjennom hele året. Den sjøsamiske husholdsøkonomien i...

Les mer
  1023 Treff

Eggeturer på 1950-tallet

17. mai var en obligatorisk eggeturdag. Det var bestemt tidlig på våren at da skulle vi ro med 17. mai-flagget i forstavnen. Tidligere år hadde vi alltid hatt flagget i akterstavnen, men i år skulle flagget festes i forstavnen, for akterut skulle det henge en Kjapp påhengsmotor. Vi var en fast guttegjeng på tre-fire i cirka samme alder som etter hvert hadde bedrevet dette i noen år, først med fedrene våre, og nå etter hvert bare vi guttan. Nå var vi ganske godt kjent i Porsangerfjords flotte skjærgård.Vi som «rodde» i lag måtte være ganske betrodd, siden vi fikk låne en så dyrebar gjenstand som en spissbåt var, og i år skulle vi også få låne en ny innkjøpt påhengsmotor. Det var veldig spesielt, for det var bare noen få som hadde et slikt teknisk vidunder i Porsanger. Det var en Kjapp 2,5 h...

Les mer
  3159 Treff

Juksafiske på fjorden

Tidlig på 1950.tallet var det to fedre med hver sin sønn som drev juksafiske i område Kolvik-Reinøya (Vassa).  Guttan var sjølholdere og det var 3-4 års aldersforskjell på dem. Hver dag når de kommer inn til Kolvik for å levere, så har den eldste karen noen kilo mer.  Dette var ergerlig syntes den yngste, og han lurte på hvordan han kunne klare å få mere fisk enn den eldre kompisen. Så en dag ser han en reservepilk. Dette var før nylontiden. Man brukte haresnarestreng som fortom mellom jernstein og pilken, og man måtte ikke få kank på strengen for da røk den. Gutten øynet her at han hadde muligheten; han kunne huke på en pilk til på juksa. Dette foreslår han til faren, som blankt avslår. Dagen etter er sønnen på’n igjen, men avslag igjen. Men nå er sønnen mer pågående, og argumen...

Les mer
  215 Treff

Kunnskap for framtidas sjøskap i Porsanger

Porsangerfjorden har på få år utviklet seg til å bli et laboratorium for forskning på fjordøkologi. Like viktig som å forske, er imidlertid å vite hva som er kunnskapsbehovet for framtida. Hva trenger vi å vite for å kunne få torsken tilbake til fjordene, hvor er det forskningsinnsatsen nå trengs mest? Her må det til ikke bare forskning, men også politiske prioriteringer og kunnskap om sosio-økologiske forhold. Skal vi som forskere nå fokusere på å dokumentere endringene som skjer, eller skal vi rette innsatsen mot forskning på hvordan kongekrabben kan begrenses eller forvaltes som ressurs og hva denne kan komme til å bety for lokalbefolkninga i framtida? Fjordforskning gjennom 20 årI Porsanger kom Havforskningsinstituttet tidlig i dialog med prosjektet «Porsangerfjorden tilbake til livet»...

Les mer
  4231 Treff

Tjelden, for meg, vårens fineste symbol

En grytidlig morgen på Jonsnes. Klokka har just passert 5 om morgenen, solen er allerede høyt på himmelen og de siste sneflekkene på jorda rundt huset tiner så man kan se at de blir mindre og mindre for hver kaffeslurk jeg tar. Men nå er det tjelden som har mitt fokus. Kalenderen viser bare 29. april. Tjelden kom hit til Jonsnesfjæra den 27. mars. De har nå hatt en måned på å spise seg opp etter den lange turen fra overvintringstedet.  Den lange flyturen har sikkert har tatt på. Det hadde vært interessant å vite hvor just Jonsnes-tjelden har overvintret. Tyskland, Holland eller syd i Norge noensteds? Men nå er de i full gang med å forberede egglegging. Kassene på stolpene i fjæra har vært hyppig besøkt i de siste dagene av yndlingsfuglene mine. Nå ser det ut til at de er i ferd med st...

Les mer
  676 Treff

Vinterbrensel

Vinteren her nord hadde mange utfordringer for den enkelte, avhengig av kjønn, alder og den fysiske tilstand. Det skulle bæres vann, det var ingen i «gamle daga» som hadde innlagt vann eller oljefyring. Vannet måtte bæres fra en brønn i nærheten, eller på kjelke eller fraktes på jolan. Jolan er en kjelke med bare en meie som vanntønna ble plassert på.  Man måtte være to, en til å støtte tønna, og en til å dra. På vannet i tønna skulle det helst ligge et lag med snø som fort ble til sørpe og forhindret vannet i å skulpe over. Men vinterveden var nok den største utfordringen for mange. Man måtte til SKOGVOKTEREN for å få vedseddel.  Noen av skogvokterne ble kalt for RISSE-HERRA (rismesteren) og de kunne være ganske ubarmhjertige og nådeløse med tilvisning av vedteig. ...

Les mer
  760 Treff

Arealplan for Porsanger - høringsuttalelse 15.10.2021

Mearrasiida sin uttalelse til forslag til kommuneplanens arealdel (heretter omtalt som arealplanen). Vi kommenterer vi følgende tema: Bosetningsmønster, hyttebygging, industriområder og arbeidsplasser, natur og landskap og samisk barnehage.  Tekst i kursiv er utdrag fra arealplanen. Bosetningsmønster Arealplanen skriver blant annet dette om bosetningsmønster, og områder med høy andel av samisk og kvensk befolkning: -Styrke Lakselv som knutepunkt med økt tilgjengelighet og fokus på god byggeskikk. -Samtidig åpne og støtte opp om levende bygdene utenfor Lakselv med økt næringsgrunnlag for fastboende knyttet til økt fritidsbebyggelse og reiseliv som tillegg til primærnæring. -Med hensyn til føringer for arealbruken i Porsanger (unntatt reindrift) vurderes føringer for opprettholdelse av ...

Les mer
  780 Treff

Hva skjer langs kysten vår? (Del 3: Kysttorsk i fare)

Den norske kysttorskbestanden er i dag på et lavmål, og det er også torskefisket på fjordene. Kysttorsken er en svært viktig ressurs for Kyst-Norge. Det er kysttorsken som er hovedårsaken til at det bor folk i norske kyst- og fjordstrøk. Når det var uår og hungersnød i våre naboland Nord-Sverige og Nord-Finland hendte det ofte at folk fra disse traktene måtte ta seg over til norske fjorder for å overleve. Kysttorsken er rødlista. ICES har pålagt Norge å få bestanden av kysttorsk opp på et bærekraftig nivå. Om vi ikke klarer det, er «riset bak speilet» klart. Da vil all torsk som fiskes innfor 12-mila/grunnlinja, bli rødlistet. Dette vil ramme den minste kystflåten hardt, og blant annet de sjøsamiske områdene.   Kysttorsk, oppdrett og erfaringskunnskapKan oppdrett være en årsak til den...

Les mer
  3105 Treff

Hva skjer langs kysten vår? (Del 1: Fiske og oppdrett)

Som 15-åring begynte jeg på fiske, og jeg er fisker fortsatt. Jeg har vært med på både havfiske og kystfiske, så jeg har vel vært med på det meste innen fiskeri. I 1980 kjøpte jeg en sjark og dreiv da med garn og juksa, det jeg vil kalle for et kyst- og fjordfiske. Men på 90-tallet så fiskerne som fisket på oppdrettsfjorder at gytemønstret til kysttorsken/fjordtorsken forandret seg. I 2008 begynte jeg derfor å «forske» på dette. Jeg begynte i mitt nærområde. Vi måtte kunne dokumentere det vi skulle henvise til. Jeg bestemte meg derfor for å finne to fiskemottak å hente fangstoppgaver fra, et område hvor det var oppdrett, og et område hvor det ikke var oppdrett. Og det måtte være to mottak som bare fikk fisk fra sine nærområder. Valget falt derfor på Badderen i Kvænangen og Sørkjosen i nabo...

Les mer
  2854 Treff

Hva skjer langs kysten vår? (Del 2: Turistfiske)

Turistfiske er en næring som det skal satses på for fullt. Det er en av næringene som skal redde oss etter oljens fall ifølge våre folkevalgte. Men er turistfisket bærekraftig slik det drives i dag? Svaret mitt er nei. Turistfisket er i dag helt ute av kontroll. Det er en næring som nærmest støvsuger kysten og fjordene for lokale fiskebestander. Turistfiskere som blir tatt i grensekontroller og bøtelagt for overfisket er vel bare toppen av det berømte isfjellet. Det må da være en tankevekker at det er ved grensekontroller disse fiskerne blir kontrollert og eventuelt tatt for et ulovlig fiske. Da burde vel Fiskeridirektoratet ha en avdeling på riksgrensa. Turistfisket foregår stort sett på en tid av året da skreien har forlatt kysten vår og tar seg en ny runde ut i Barentshavet for å ete se...

Les mer
  27652 Treff

Apropos spissa

Mang en Porsangergutt har gjort sitt yrkesvalg ombord i spissa, og er blitt fisker. Det var ganske vanlig på tidlig 1950-tallet at ungguttan rodde fiske i lag med slektninger eller brødre. Hengte torsken på farens hjell til tørking, for sent på høsten kom det en litt større båt fra Honningsvåg for å kjøpe opp tørrfisk i fjorhollan rundt i Finnmark. Jeg tror oppkjøperen het Tokle. Stor var begeistringen rundt i støan og naustan når Tokle kom, for nå ble det peng i en slunken pung. Men stort sett ble fangsten levert hos de lokale fiskekjøperne, Kolvik, Børselv eller Sandvik. Det å få pengan rett i handa inspirerte til mer innsats. Her var spissa helt suveren som fiskebåt for ungguttan. Lett å ro, og kunne tåle opp mot 350–400 kg. Noen av spissene var også utrustet med et lite seil, kalt treh...

Les mer
  3121 Treff

Den gode, gamle spissa

Sånn litt utpå senvinteren var det på tide å måke fram spissa fra sneskavlen, der den hadde ligget hvelvet og surret for at vinterstormene skulle la den ligge i ro. Men det skulle fortsatt ligge litt sne over hele båten for at vårsola ikke skulle ”rive” båtbordene, det vil si at bordene ikke skulle sprekke. Så i slutten av april skulle spissa snues. Nå skulle den skrapes, og eventuelle skader skulle fikses. Kanskje måtte stråkjølen (slitekjølen) skiftes, eller årene måtte skautes for å unngå at de skulle slites, men også for at det skulle være lettere å ro. Skautene skulle også holde årene i riktig helling slik at ro-karen ikke trengte å passe på årenes skråstilling. Var årene skauta slik at de skrådde for mye, ville de gå for dypt, og det ble tungt å ro. Like ille var det om skautene var ...

Les mer
  3152 Treff

Tanker etter ti dager i dunværet vest i havet

I ti dager har jeg vært langt ute i havet, i det gamle fiskeværet. Jeg ble vervet som fuglevokter og har passet på ærfuglene sammen med en annen vokter. Vi bodde på et nedlagt fiskebruk og ordnet mat, brensel og vannbæring selv. På dagene hadde vi vandringer der vi besøkte ærfuglene. Vi småsnakket med dem for at de skulle venne seg til lydene av oss som kom, samtidig viste vi predatorene (svartbak o.a.) at vi var der og vernet ea.  Det har vært 39 fugler på reir og mesteparten i e-hus, to har forlatt reiret med unger. Det var et fantastisk fugleliv med mange arter der ute, i tillegg en spesiell flora som vokste i den guanorike jorden. Jeg har fått tid til å tenke på det samspillet som også vi er en del av i naturen. Ea velger å lite på oss et par måneder for beskyttelse, og vi får dun...

Les mer
  1370 Treff

Muorja

I gamle daga når gammelkua skulle slaktes Gammelonkel Nils forteller historien om da han som ung gutt skulle være med å slakte gammelkua på Jonsnes. Nils var født på 1890-tallet, så dette måtte være rundt århundreskiftet.Så en ettermiddag på senhøsten ble Gammel-Muorja leid ut av fjøset til slakteplassen på nordsiden av stabburet der de pleide å slakte lam og sau. Der var det le for synnavinden, som kunne være både sur og kald så sent på høsten. Det å slakte ei ku i gamle daga var en lang dags jobb, og enkelte ganger gikk det flere dager avhengig av hvor mange personer som deltok. Det ble gjort endel forberedelser før slaktinga. Muorja ble behørig tjoret fast, og alt ble klargjort til å tappe blod. Det var skrapt sammen en bøtte med snø som skulle blandes med blodet. En liten soplim var la...

Les mer
  1972 Treff

Rekedøden

Liv Holmefjord nevner sameksistens i kystsonen i et debattinnlegg i Nordlys 08.11.18. Må bare si at vi fiskere ikke har merket noe til sameksistens fra verken oppdrettere eller folkevalgte, der er det kun enveiskjøring rett fram.  Holmefjord viser til at fiskerne rapporterer om nedgang i rekefangstene. Også her i Nord-Troms har rekebestanden gått dramatisk tilbake. Man må vel kunne si det er brukt betydelige mengder lusekjemikalier også her i Nord-Troms. Liv Holmefjord skriver: “Brønnbåter får søkelyset på seg etter ulovlig dumping. Fiskerne rapporterer om nedgang i rekefangstene”, sitat slutt. Har brønnbåtene dumpet ulovlig? Meg bekjent var det en brønnbåt som ble anmeldt, men saken ble henlagt. Regler for dumping av lusegift Dumping av lusegift må ha en avstand til gytefelt og rekef...

Les mer
  1375 Treff

Ta nødropene fra kysten på alvor

Fiskeriminister Harald T. Nesvik bagatelliserer kystfolkets bekymringer. Slik må man tolke svaret han ga til Karls Fisk og Skalldyr sin bekymringsmelding om nedgangen i reke- og kvitfiskbestandene ved hans fiskemottak i Nord-Troms, datert 25. desember 2018. Svaret fiskeriministeren gir er å bagatellisere virkningen lusekjemikalieutslippene fra oppdrettsnæringen har på kystfaunaen vår,og henvise til en statistikk som viser oppgang i reke-fangstene. Dette for å berolige Karls Fisk og Skalldyr, og oss andre beboere langs kysten. Noe jeg ikke tror Fiskeriminister Harald T. Nesvik med dette har oppnådd. RekebestandeneSitat fra Nesvik: «Kystnær fangst av reker har økt i Norge i årene 2013—2017(tall fra SSB / Norges Råfisklag).» Sitat slutt.1. Hva ligger i disse tallene, kystnær fangst? 2. Hvor e...

Les mer
  1260 Treff

Yrket som forsvant. (Eller som sveiseapparatet og vinkelkutteren stjal)

Enda i etterkrigsårene var smeden en uunnværlig kar i enhver bygd i Norge, og kanskje særlig i Nord-Norge hvor alt var rasert.Jeg gjorde en telling og kom til at det var flere enn 20 personer som utøvde smed-yrket i større eller mindre grad på 1950- og langt opp i 60-tallet og det bare fra Lakselv bru og ut til Seljenes. I Smørfjord står enda smia til Albert Strømstad, i Igeldas står smia til Johan Andersen og Helmer Anton Birkely. Avstanden mellom disse to smiene er ca. 1 km. Felles for de tre er at de er ca. 2 x 3 m. og at de står for fall og at er ribbet for det meste. I Helmer Anton Birkely sin smie er det noe utstyr, så som esse (álvi), ambolt, endel maler til samekniver og noen tenger. På bildet øverst: Albert Strømstad sin smie. (Klikk på bildet for å se det i større format) I ...

Les mer
  2688 Treff

Fanasdahkkit beavžžabealde – båtbyggere på østsida av  Porsanger

Fortalt til Hans O. Hansen og Ove Stødle, og nedtegnet av Hans O. Hansen. (Norsk tekst under).  Alf Klemetsen, Stivvranjárggas, muitalusa mieldeAlf Klemetsen muitalii iežas áhči Jon Klemetsen birra, gii lei fanasdahkki, ja mohtorfanas “Kvikk” historjjá. -“Kvikk” lei gárbbis dahkkojuvvon mohtorfatnasatnui, fanasdahkkis Jon Klemetsen, Stivrrannjárggas siskkábeal Keaissa. Fanas lei dahkkojuvvon lihttát go dábálaš gárbbis. -Fatnasa namma lei “Kvikk” F2-KS,  21 juolggi, ja 4,5 heastta Sabb -Fiellut badjelaš tumábeale/sulli 14 mm -Fiellut ja muđui muorraávdnasat oston Mathisen Sag, Álttás -Lei maid “spealla” bidjan, mas leai boagánfápmu mohtorveagas Jon Klemetsen barggai maiddái nugo heivehit mohtoraid, sihke Porsáŋggus ja Máhkarávjjus. Álfa diehtá ahte guhkidii maid šárkkaid, muitá nu...

Les mer
  1401 Treff

Båtbygging i gang på Sjøsamisk kompetansesenter

På sentret i Billefjord har vi nå et båtbyggingprosjekt og et båtterminologiprosjekt i gang. Båtbygger Hans Oliver Hansen fra Goarahat begynte før påske å bygge spissbåter i garasjen her. Det har ikke vært aktivitet kontinuerlig, men det vil nok bli litt mer aktivitet når vi går mot varmere tider. Prosjektet skal blant annet gi materiale som skal kunne brukes i framtidige båtbyggerkurs. Vi skal også samle inn samisk terminologi som har med sjøbåtbygging å gjøre. Vi fotograferer de viktigste stadiene i byggingen. Alt inngår i å styrke lokal kunnskap om ting som står veldig sentralt i sjøsamisk kultur. Bygging av sjøbåter er et håndverk som har lange tradisjoner blant sjøsamene. Allerede i sagatiden var det kjent at båtene sjøsamene bygde var gode sjøbåter. Snorre forteller at da Sigurd Slem...

Les mer
  2665 Treff

Laksefjord

Fjordene i Finnmark har vært grunnlag for noe av det rikeste fisket i norsk historie. Nå er ødeleggelsene i gang, og verre skal det bli.Finnmarks fem fjorder, Alta, Porsanger, Laksefjord, Tana og Alta har vært sikring av folks livsgrunnlag i tusen år. I løpet av de siste 20 årene har fiskeriene gått dramatisk tilbake. Overfiske og endring av økologien svekker fiskebestandene. Da russeren Juri Orlov tidlig på 1960-tallet satte ut Kamchatka-krabbe på Kola-kysten, varte det ikke lenge før krabben krabbet vestover og inn finnmarksfjordene. Dette endret faunaen og svekket f.eks. tang- og tareveksten. Finnmarksfjordene har vært befolket både av nordmenn, samer og kvener (finske innvandrere). I kampen for...

Les mer
  4428 Treff

La oss dele fjordkunnskap!

Sjøsamisk kompetansesenter ble offisielt åpnet for 10 år siden i Indre Billefjord i Porsanger. Senterets formål er å fremme kunnskap om den sjøsamiske befolkningen og de utfordringer den står overfor i dagens samfunn, og man har helt siden oppstarten arbeidet med å dokumentere befolkningens utnytting av landskapet både på land og på sjø. Som det også heter på senterets nettside Mearrasapmi.no: "Tradisjonelt er bosetningen basert på naturressursene som det materielle og kulturelle grunnlaget. De rike ressursene i fjordene og landet rundt fjordene var selve hjørnesteinen og ga et rikt og mangfoldig livsgrunnlag. Til dette levesettet ble det en kultur som er basert på en flere tusen &arin...

Les mer
  3724 Treff

Den blå åkeren del 3: Gyteadferd torsk/skrei – Sørøya

Jeg har tidligere delt fiskeres observasjoner av at torsk endrer gyteadferd i fjorder med oppdrett. Da brukte jeg Altafjorden som eksempel. Et annet eksempel som viser oppdrettsnæringa sin store påvirkning på de vandrende torskestammene sin adferd i forbindelse med gytevandringen, er området Galtenfjorden med Dønnesfjorden nordøst av Sørvær. Dette fjordområdet var tradisjonelt en svært viktig gytefjord for kysttorsk og skrei på lik linje med Breivikfjorden (lille Lofoten), som ligger syd–sydvest av Sørvær. Ei tid etter at den første perioden med fiskeoppdrett opphørte med FOS-konkursen (FOS: Fiskeoppdretternes Salgslag A/L), tok fisket seg opp igjen og var på et normalt nivå no...

Les mer
  4299 Treff

Pellets-sei i Altafjorden

Seien er på næringsvandring i fjordene fra først i mai til ut i desember/januar, når den er i en vekstfase, og berøres ikke på samme måte av lakseoppdrett med tap av gyteområder. Men vi har store kvalitetsutfordringer i perioder på grunn av mye laksefôr i seien. Dette synes spesielt å være et problem under høstfiske, og gjelder både farge, smak og unormal høy fettprosent i fisken og levra.I motsetning til torsken, liker seien oppdrettsfôret, og beiter rundt merdene. Fisken får høy fettprosent, noe som fører til spalting av fisken. Slik sei egner seg verken til saltfiskproduksjon eller henging tidlig på høsten. Tørket sei blir brun på skinnet og e...

Les mer
  7261 Treff

Kvann – “sjøsamenes lystemat”

Hartvig Johansens blogginnlegg "sommermølja og sløke" inspirerte meg til å finne ut mer om sløke. Jeg oppdaget da at ordene sløke og kvann brukes på litt forskjellige måter. Dette, og forskjellige benevnelser på norsk og samisk for disse to beslektede plantene (som ofte går under samme navn), skal jeg komme tilbake til i et seinere innlegg. Da skal jeg også komme nærmere inn på den allsidige bruken av disse plantene. I dette innlegget skal jeg konsentrere meg om kvann – og sløke – som matplante."Lystemat" og "nyttemat"“Kvann er også sjøsamenes lystemat”, skriver Anders Larsen (1950:19). Den dyppet de i tran når de spiste. Leem (1767:127) forklarer at samene skrelte det ytterste skallet av kvann og spiste den innerste delen, vanligvis rå. Enkelte ganger grillet de den på glør, andre ganger ...

Les mer
  6443 Treff

Den livgivende og herlige mølja

Det er julaften, den siste tygga med ribbe og sprøstekt svor svelges i lag med den siste akevittskvetten. Kniv og gaffel legges på tallerkenen, servietten legges ved siden av, så kommer desserten, og tankene om den livgivende og herlige mølja. Det er nå over en måned siden de siste solstrålene sveipet over landskapet, og det er en måned til de første solstrålene igjen skal sende sine velsignede stråler over det landskapet som vi setter sånn pris på. Kroppen er nå i ferd med å gå fri for D-vitaminer og livsviktige omegaer. Den har gått over på sparebluss, tankene kretser bare om den livgivende mølja. Hver nerve lengter etter de viktige D-vitaminene og omegaene som bare sola og mølja kan gi. Så endelig en dag i slutten av januar er den første garnbåten oppe med fersk torsk. Det har vært mølj...

Les mer
  3018 Treff

Sommermølja med sløke

Våren 1964 kjøpte jeg min første påhengsmotor. Det ble mange fine og lettvinte eggeturer den våren.  Så kom St. Hans og da pleide stabbseien å sige innover fjorden, så også dette året. Så en finværsdag litt etter St. Hans oppdaget mor stabbseivøa på Navlugrunnen og foreslår at nå slipper vi alt det vi holder på med og starter etter seivøa i håp om at vi får fersk sei. Det hadde smakt, og særlig om seien enda hadde lever som var noenlunde feit. Da hadde dagen vært fullkommen. Etter kort tid var vi klar, hoppet i spissa, dro i snora og vips der var vi midt i seistimen. Det tok ikke lang tid før vi hadde sei nok til en god mølje. Levra var feit og uten kveis. Da foreslår mor at nå i dette fine været tar vi en tur til Elle Biret skoarru på Mámmal for å hente sløke, eller sløk som vi sier....

Les mer
  4443 Treff

Sesongmat i Porsanger

I Porsanger var vi velsignet med mye god mat fra naturens gavmilde spiskammer. Alt dette var tilgjengelig for de fleste, uten særlig mye anstrengelser. Mye av denne gode maten var sesongmat, og til forskjellige tider av året. Men selvfølgelig var det vår og sommer som naturen var rausest, da var det tendenser til overflod i perioder. Og det var om våren man var veldig sugen på fersk og god mat, etter en vinter med harsk eller saltet lammekjøtt, skavvelfrossen torsk med kobbespekk, sunt ja, men du verden så lei man var blitt dette etter måneder med den samme maten. Nå savnet man fersk «snadder»-kjøtt. Ut i mars begynte kobbejakta, og da vanket det fersk kraftig kobbekjøtt. Men kobbekjøttet kunne til tider skape magetrøbbel, hvilket medførte at man måtte parkere pisshestan ferdig ved ytterdø...

Les mer
  3305 Treff

Skavvelfrossen torsk

Vinterforsyning av torsk var viktig å få fisket opp før fjordtorsken seig ut fjorden, på dypere vann.Høst- og førjulsfiskeplassene utfor Jonsnes var lett tilgjengelig. En liten times roing for to mann var det lengste man trengte å ro. Men det kunne være strabasiøst nok om han stakk i med minusgrader ned mot 10 grader, og synnavinden prøvde å blåse frostrøyken ut fjorden. Det hendte at oljebuksa var frosset fast i tofta når karan stranda i fjæra på Jonsnes etter en lang dag på fjorden. Da var det godt å komme inn hvor mamma hadde god fyr i ovnen, og rykende varm og god kjøttsuppe hvilende i gryta på ovnskanten. Fisken måtte sløyes før den ble stivfrossen, så etter en kort pause med glovarm suppe og et par kaffekopper var det å komme seg i fjæra for å ta hand om dagens fangst, som ofte ...

Les mer
  3849 Treff

Samiske/norske fjordfiskere underkjent – motarbeidet i 25 år

Hovedpoenget for meg er: Hva har nevnte grupper igjen etter 25 år med tallrike utredninger? Mye ord og lite handling, på tvers av internasjonale konvensjoner og norske lover. Jeg tar utgangspunkt i rapporten "samiske fiskerier mot år 2000" og beskriver hvordan det har gått med disse forslagene. Jeg tar også utgangspunkt i dagens status, som er beskrevet av blant andre Nils Samuelsen og Trond-Einar Karlsen. (Se innleggene "Den blå åkeren?!" og "Status og utfordringer i fjordfiske" på denne bloggen). Tiltak 1: Fordeling av ressursene Når det gjelder fordeling av ressurser mellom kyst- og havflåten, er lite endret. Torskekvotene har blitt fordoblet siden 1994, men dette har gitt seg lite utslag for fjordfiskernes del. Denne ressursen har gått dramatisk tilbake i en rekke fjorder. Seien e...

Les mer
  2851 Treff

Sel på samefolkets dag

Sjøsamisk kompetansesenter markerer i år samefolkets dag sammen med Anne Fenger Design og Blåmandag v/Kafé Blå i Lakselv med sel og sjøsamisk kultur som tema. Selen har vært en viktig ressurs i Porsanger og lignende fjordområder. Dette gjenspeiler seg i språket, i stedsnavn, i mat- og klestradisjoner og i lokal kunnskap om sel og dens plass i fjorden i lag med andre arter. For de som fortsatt jakter på sel og/eller spiser selkjøtt – eller kobbekjøtt – som er det mest brukte ordet lokalt (på norsk), er den fortsatt en ressurs. Men i løpet av de siste tiårene har den først og fremst betegnet som en plage. Det begynte med den såkalte selinvasjonen, eller kobbeårene som man også sier. Et stort antall grønlandssel som kom inn i fjorder i Finnmark – først i østfylket og siden blant annet i Porsa...

Les mer
  3197 Treff

Status og utfordringer i fjordfiske

Status i dag og flere år bak i tid er at gytetorsken uteblir fra sine tradisjonelle gyteplasser inne på fjordene. Fra årtusenskiftet og frem til i dag er innsiget av torsk blitt stadig mindre. Sesongen som tidligere varte fra februar til mai er redusert til nesten ingen ting i dag. Utfordringa i næringa er å få gytetorsken til å søke tilbake til sine tradisjonelle gyteplasser igjen. Skjer ikke dette, er ”botn av sekken” borte. Når en ikke omsetter for minst 50 000 kr kommer det brev fra Fiskeridirektoratet med varsel om stryking fra fiskarmanntallet. Videre sier forskriftene at når en ikke lenger står oppført i fiskarmanntallet bortfaller ervervstillatelsen for båt (sletting av merkeregisteret). Da er du degradert til fritidsfisker og kan omsette 1200 kg sløyd torsk. For å kunne gjøre dett...

Les mer
  2416 Treff

Den blå åkeren del 2: Endret gyteatferd hos torsk – og større dødelighet hos yngel?

Som fisker er jeg opptatt av samspillet mellom oppdrett og villfisknæringen. I et tidligere innlegg på Meronbloggen nevnte jeg at dagens fjordfiske i Altafjorden er svært preget av store tap av fangstområder til fordel for oppdrettsnæringa, og at den aller minste fiskeflåten er fullstendig presset ut av fiske på grunn av mangel på lønnsomme fiskefelt til erstatning for de tapte områdene. Jeg viste også til at de vandrende torskestammene endrer adferd i oppdrettsområder. De gyter ikke mere på de fjordene det er oppdrettsvirksomhet, mens i fjorder som er uten fiskeoppdrett foregår gytinga som normalt. I dette innlegget skal jeg igjen komme inn på endret gyteadferd for torsk, og nå illustrere dette med kart. Vår påstand er at torsken på gytevandring registrerer at det er en altfor stor biomas...

Les mer
  3860 Treff

Fjordlandskapets stedsnavn og fiskegrunner

Fjordlandskapet strekker seg fra vidda og ut i havet og har et utrolig mangfold av levemåter, sedvaner og kulturuttrykk. Folks avhengighet av naturressursene til livsopphold, inntekt og som kulturgrunnlag har gitt et spesielt forhold mellom mennesket og naturen. Dette forholdet er en av grunnsteinene for hvorfor det bor folk her, og de fornybare ressursene er fortsatt helt grunnleggende for lokalsamfunnene. Folk har en historie i dette landskapet. Denne historien ønsker Sjøsamisk kompetansesenter å bidra til blir fortalt. Helt siden starten av senteret for 10 år siden har vi arbeidet med stedsnavn i Porsanger. Senere har kunnskap om utnytting av naturressursene blitt en viktig del av virksomheten. Samspillet mennesker imellom og mellom landskap og mennesker former en særegen kultur, som i ...

Les mer
  3986 Treff

Nykokt flyndre og andre delikatesser

Som nevnt i mitt forrige innlegg på Meronbloggen forteller folk i Porsanger om store og rike flyndrefelt, men at flyndra har blitt borte av en eller annen grunn - i hvert fall i indre del av fjorden. I dette innlegget skal jeg komme nærmere inn på flyndra som matfisk. En av de mange i indre Porsanger som har fisket mye flyndre, mest til familiens hushold, forteller: ”Det var en veldig, veldig viktig fisk. For det første var den så god. Den var lett tilgjengelig. Og den hadde veldig god holdbarhet. Hvis du gadd så snikra du en kasse, og så kunne du ha kassen fortøyd utenfor fjærsteinene her. Og så kunne du hente fersk flyndre til alle døgnets tider.” En annen beboer i fjordens indre del forteller at ”satte du noen flyndregarn så var det bare å fære å hente flyndre og koke”, og at de røktet ...

Les mer
  3864 Treff

Endringer i fjordkunnskap i Nord-Troms

Våren 2013 gjennomførte Senter for nordlige folk i Kåfjord et prosjekt om tradisjonell kunnskap i Nord-Troms. Árbediehtu-prosjektet ved Samisk høgskole var initiativtaker og finansierte prosjektet. Fjordene i Nord-Troms utgjør sentrale ressursområder for sjøsamer og andre bosatt langs fjordene. Det er kjent at det i flere tiår har vært endringer i den tradisjonelle bruken av fjordene. Målet med prosjektet var å finne ut hvordan det står til med det vi kalte 'fjordkunnskap', samt bruk og videreføring av denne kunnskapen til nye generasjoner. Vi ønsket også å gjøre en mindre kartlegging av observerte økologiske forandringer i fjordene. Prosjektet var av begrenset omfang. Undersøkelsene ble gjort i to utvalgte sidefjorder i Nord-Troms, Oksfjord i Nordreisa og Badderen i Kvænangen. Kunnskapsin...

Les mer
  3313 Treff

Liten flyndre flat ...

"Liten flyndre flat nedpå bunnen satt, spiste middagsmat av sitt vesle fat. Så kom Øyvind hen, og han fisket den. Nå står bare fatet der igjen." Slik gikk det med flyndra i Gabriel Scott sin barnesang. I Porsangerfjorden er flyndrebestandene sterkt redusert, ifølge lokale observasjoner. Hva har skjedd med "liten flyndre flat" i Porsanger? Var det Øyvind, eller en annen fisker, som fikk den på kroken? Eller ble den kanskje mat for kongekrabben, som har holdt til i fjorden i 10-15 år? Eller ble den forgiftet eller kvalt av forurensing fra kloakk? Flyndra har vært viktig i Porsanger, først og fremst som matfisk i eget hushold, men også som handelsvare. Ikke rart at mange undrer seg over hva som har skjedd. Hypotesene er mange og spørsmålene likeså. På 1...

Les mer
  5380 Treff

Hovedtema

Kyst- og fjord
Kyst- og fjord
59 innlegg
Ferskvannsfiske
Ferskvannsfiske
2 innlegg
Stedsnavn
Stedsnavn
5 innlegg
Lokal mat
Lokal mat
17 innlegg
Yrker og arbeid
Yrker og arbeid
3 innlegg
Samisk språk
Samisk språk
6 innlegg

Alle innlegg

Nyeste kommentarer

Besøkende - nira shalom Sanking og landskapsforståelse, hvordan snakker vi om det?
02. desember 2022
Hei, jeg er Nira Etter å ha vært i et forhold med Anderson i flere år, slo han opp med meg, jeg gjor...
Besøkende - nira Sanking, forvaltning og verdier
02. desember 2022
Hei, jeg er NIRA SHALOM, jeg er her ute for å spre disse gode nyhetene til hele verden om hvordan je...

Brukernavn og passord fås hos Mearrasiida (poasta@mearrasiida.no)