Meronbloggen

Blogg for deling av lokal/tradisjonell kunnskap og annen kunnskap om kyst, fjorder og andre landskap; fiske og annen naturbruk samt stedsnavn og andre emner i tilknytning til landskap (både sjø og land). Meronbloggen er også åpen for synspunkt om nevnte emner og historier som fortelles folk imellom, presentasjon av folk (brukere av naturressurser og andre) og innlegg om tilhørighet til landskap, steder og samisk kultur. Ta kontakt med Mearrasiida (tidligere Sjøsamisk kompetansesenter) dersom du ønsker å bidra (poasta@mearrasapmi.no).
Skriftstørrelse: +

Hva skulle vi sjøsamer gjort uten båtene våre?

Spisse

I prosjektet Sjøsamisk båtterminologi i Porsangerfjorden og Revsbotn dokumenterer undertegnede og språkforsker Steinar Nilsen samiske ord og uttrykk knyttet til båter i blant annet Porsanger og Kokelv. Samtidig har Sjøsamisk kompetansesenter et pågående prosjekt kalt Båtkultur ved Porsangerfjorden, der en erfaren båtbygger bygger to spissbåter mens senteret dokumenterer prosessen og språket knyttet til båtbyggingen.

Det samiske språket knyttet til båter overlever bare dersom det brukes, noe som igjen forutsetter at båter brukes av samisktalende. Heldigvis er dette tilfelle spesielt i Porsanger, der det samiske språket fortsatt brukes i fjæra, på fjorden og på holmene. Indre Porsangerfjord er kanskje mer eller mindre fisketom, men tradisjoner med laksefiske, kobbejakt, eggsanking og bærplukking på holmene har sørget for at båten fremdeles er et viktig fremkomstmiddel og arbeidsverktøy. Slik har samiske ord og uttrykk knyttet til båter overlevd både fornorsking, rovfiske og ekskluderende jakt- og fiskerireguleringer.

Sjøsamisk båtterminologi er ikke bare begrenset til ord og uttrykk om selve båten, båtbyggingen og båtferdselen. Den omfatter også ord og uttrykk knyttet til vær, vind og strømmer, terreng på land og til sjøs, tro og overtro. Alt dette spiller en viktig rolle i båtkulturen.

Det finnes flere hundre ord om bare båtens deler og båtbyggingen, hvis man teller med alle dialektvariasjonene i sjøsamiske områder. Det finnes også mange beskrivelser av båtens utseende og egenskaper. Riehkki, som betyr både rekved og vrak, er også et nedsettende ord om en stygg båt. Beskriver man båten med adjektivet juorbbas, så betyr det at den har lett for å rulle i bølgene, eller juorbut som er det samiske verbet. Er båten juoŋas er den glissen, sprukket og lekk, mens en suvdilis fanas er en båt som kan ta stor last.

Mens man på norsk sier at man skal sjøen, sier man på samisk at man skal fávlái. Mens gáddi betyr land eller fastland betyr fávli det motsatte. Å gå i land er på samisk láddet, mens landingsplassen er láttat. Når man kjører, ror eller seiler med båt får man en kjølstripe etter båten, denne heter på samisk luoksa. Båten kan være både attsatt og framtung, maŋŋusu og ovdasu. En som ror og mister en åre havner i årenød, áiroheahti. Når man ror til en holme og skal en snartur på land for å se etter stormåseegg, kan man trekke båten såpass langt opp at den holdes der midlertidig, på samisk cehkket fatnasa.

Til og med norsktalende sjøsamer bruker samiske ord og uttrykk der de fungerer bedre enn norske. En gárgu er en slags grunne, eller et skjær, og det er vanlig å bruke det samiske ordet istedenfor det norske. Ofte er uttalelsen av ordet gárgu «fornorsket», slik at det legges trykk på siste stavelse. Den grønnbrunaktige sjøplanten som fester seg i nøter og garn kalles også på norsk njivli – jeg kan ikke huske å ha hørt noen bruke et norsk ord på den.

Båten er en av de viktigste delene av samisk kultur og fortjener å bli anerkjent som det. Sjøsamisk kompetansesenter ønsker gjennom båtterminologiprosjektet og båtbyggerprosjektet å synliggjøre båten som en kulturbærer. Hva skulle vi sjøsamer gjort uten båtene våre?



Bildet: Utsnitt av spisse (spissbåt) under ferdigstilling.
Båtbygger: Hans Oliver Hansen, Goarahat (Gåradak). Trykk på bildet for større format. 
Båtbyggings- og terminologiprosjektet
er finansiert av Sametinget. 

Ærfugl-tradisjoner i Porsanger
Båtbygging i gang på Sjøsamisk kompetansesenter
 

Kommentarer

Ingen kommentarer
Besøkende
søndag 24. februar 2019

Alle innlegg

Søk i Meronbloggen

Vi har 298 gjester og ingen medlemmer på besøk.