Mearrasiida kunnskapsbase

Tradisjonell kunnskap, stedsnavn, kulturminner og ordbank med samiske ord og uttrykk ved sjøen

Mearrasiida har en kunnskapsbase med tradisjonell kunnskap, stedsnavn, landskap og kulturminner og samiske ord og uttrykk i tilknytning til sjø og fiske (en ordbank) som hovedemner. Kunnskapsbasen bygger på nettstedet Meron, som har seksjoner for nevnte emner. Meron er under omarbeiding. Man finner fram i kunnskapsbasen via lenkene nedenfor, eller via menyen øverst på denne sida. Også de samiskspråklige sidene vil bli omarbeidet.

  • Stedsnavn

    Stedsnavn

    Stedsnavn fungerer som adresser, men er også et kulturminner. Mange tidligere samisk- og kvensk- og finskspråklige områder er i dag språklig fornorsket, og der finner man få samiske, kvenske eller finske navn. De gjenværende navna på nevnte språk er desto mer verdifulle, men også gamle og nyere norske navn utgjør kulturminner og adresser som må tas vare på. 

    I mange områder har det vært iverksatt lokalt registreringsarbeid for å ivareta blant annet samiske stedsnavn. Denne kunnskapsbasen har navn fra Porsanger, Tana og Laksefjord, Kvalsund og Måsøy (kommuner) i Finnmark, og fra Nordreisa i Nord-Troms og Ofoten i Sør-Troms. 

  • Tradisjonell kunnskap

    Tradisjonell kunnskap

    Mearrasiida har utviklet kompetanse innen dokumentasjon og formidling av tradisjonell kunnskap, med vekt på slik kunnskap om fjorder, fisk og andre arter samt fiske og annen naturbruk. Presentasjonene bygger i hovedsak på intervjumateriale fra forskjellige prosjekter. Et sentralt tema i mange intervju har vært økologiske forandringer. Kunnskapen presenteres gjennom fem hovedtema for hver fjord: Fisk og andre marine arter, sjøfugler, fiske og annen bruk av fjorden, bunnforhold og klimaforandringer. Noe av kunnskapen er kartfestet når sted er oppgitt. 

    Les om Porsangerfjorden, Tanafjorden, Revsbotn og om fiske i Rognsund i tidligere tider.

  • Landskap og kulturminner

    Landskap og kulturminner

    Bruk av landskap etterlater seg ofte spor. Slike spor som formidles i denne kunnskapsbasen, strekker seg i tid fra steinalderen og fram til i dag. Formidlingen er basert både på kulturminneregistreringer, annen forskningsbasert kunnskap og tradisjonell kunnskap. Stedsnavn er også en form for spor i landskap. Navn med særlig klar forankring til historiske landskap er med her, men de fleste stedsnavna er å finne i en egen seksjon.

    Mesteparten av materialet er fra Porsanger. I tillegg presenterer foreningen Méarrasámi árbediehtu kulturminner og fortellinger fra Stranda kulturlandskap (Repvågstranda i Nordkapp kommune).

  • Språk og ordbank

    Språk og ordbank

    Ordbanken: kunnskapsbasens seksjon for samisk ord og uttrykk knyttet til sjø og sjølandskap. Ordbanken er pr. i dag i hovedsak basert på innsamling i Porsanger. Det er også gjort intervju i Revsbotn. Fra sistnevnte område, og nærmere bestemt fra Revsnes ytterst i Revsbotn, har ordbanken også ord og uttrykk fra en ordsamling fått i gave.

    Ny tekst med presentasjon av samisk språk i sjøsamiske områder, kommer. 
    Innhold pr. nå: Samiske ord og uttrykk ved sjøen

  • 1

Ringselen lever i arktiske og subarktiske farvann. Den yngler blant annet i Hvitehavet, kysten av Norge, Nord-Island, Sør-Grønnland, med isolerte bestander i Bottenviken, Saimasjøen i Finland og Ladoga i Russland. Vanlig at den har tilholdsted ved Svalbard.

Ringselens størrelse, både lengden, vekten og kraniet varierer fra område til område. Men omtrentlig lengde og vekt er 1,2-1,8 og opptil 100 kg. Storvokste ringselformer lever på fast is, mens småvokste holder seg i pakkisen. Man tror at denne forskjellen har sin bakgrunn i ulik dieperiode. De småvokste selene, selv i voksen alder, går i Porsanger under navnet ruovdegahtte (jernringsel). Den må være den samme som Leem, Friis og Qvigstad kaller for ruovdegazza. Qvigstad forklarer at det er en liten art av ringsel. Leem og Qvigstad nevner i tillegg ávskárgubbu og som iflg. Leem ikke er større enn en stor laks og en alen lang. Qvigstad har i tillegg ávskárgahtte som iflg ham er det samme som førstnevnte og forklarer at det en en ung individ av ringsel. Fargen til ringselen er sølvgrå til mørkgrå på undersiden og mørkere rygg. På rygg og sider har den ringformede tegninger. Nyfødte unger har hvit pels.

gahttiavskar-gahtti

Ungene fødes i mars – april i snehuler som er lager over pustehuller i fast is, av og til i pakkis. Dieperipoden  varer i 2,5 mnd i fast is og noe kortere i pakkisen. Ringselen hviler på isen, sjeldnere på land. Føden ved land er polartorsk og bunnlevendekrepsdyr, i åpen sjø planktonkreps og en del fisk (Leem 1767:215, Qvigstad 1904:341, 353, Friis 1887:293, 590, Semb-Johansson 1985:125).

Foto: Christian Lydersen

 

 

 

Vi har 406 gjester og ingen medlemmer på besøk.