Meronbloggen

Blogg for deling av lokal/tradisjonell kunnskap og annen kunnskap om kyst, fjorder og andre landskap; fiske og annen naturbruk samt stedsnavn og andre emner i tilknytning til landskap (både sjø og land). Meronbloggen er også åpen for synspunkt om nevnte emner og historier som fortelles folk imellom, presentasjon av folk (brukere av naturressurser og andre) og innlegg om tilhørighet til landskap, steder og samisk kultur. Ta kontakt med Mearrasiida (tidligere Sjøsamisk kompetansesenter) dersom du ønsker å bidra (poasta@mearrasapmi.no).
Skriftstørrelse: +

Nedgang i ærfuglbestanden – men hvorfor?

Aerfugl-med-unge_20181029-132126_1

Det har vært gjennomført mange forskningstokter i sjøsamiske områder opp gjennom tidene. NINA (Norsk institutt for naturforskning) utførte i perioden 1988-1990 en registrering av antall hekkende sjøfugl i Porsangerfjorden, med hovedvekt på ærfugl, etter ønske fra Viltforvalteren hos Fylkesmannen i Finnmark. Resultatene ble lagt fram i rapporten Sjøfuglundersøkelser i Porsangerfjorden 1988-90, Med hovedvekt på ærfugl.

Totalt registrerte NINA ca. 12 000 par hekkende sjøfugl i Porsangerfjorden, derav 4500 par ærfugl. Resultatene deres viste at det sannsynligvis hekket rundt 20 000 par sjøfugl i fjorden, der ærfuglen var den mest tallrike med ca. 6000 par. Blant andre viktige hekkende sjøfuglarter i fjorden nevnte de gråmåse, rødnebbterne, fiskemåse og svartbak.

Tabeller i rapporten viser antall hekkende par av forskjellige fuglearter på de forskjellige holmene. Mange av tallene ser ikke ut til å stemme, selv om NINA har registrert i en treårsperiode. På Mámmal registrerte de 22 par gråmåse og 13 par svartbak. Lokalbefolkningen jeg har pratet med beskriver Mámmal som stabilt rik på gråmåse og svartbak siden før rapporten, og kan ikke minnes en vår med så lite fugler. På Stuorrajátkkis talte instituttet 2 par tjeld, noe de lokale fjordbrukerne ristet på hodet av da jeg fortalte dem om det. En av dem mente at rødrevplage på Stuorrajátkkis sent på 1980-tallet eller tidlig 90-tallet kunne være grunnen til lite registret tjeld – og la med rette til at “det skjønner ikke forskerne seg på”. Tallmaterialet for andre fuglearter som ærfugl, gråmåse og svartbak er mer realistisk på Stuorra Játkkis i rapporten – kanskje NINA rett og slett har talt feil.

NINA hevdet i rapporten at de indre områdene i Porsangerfjorden er gjennomgående tungt belastet med eggsanking fra lokalbefolkningen, og viser til egne observasjoner. Forskere utenfra uten forståelse for lokale forhold, har altså sett eggsankere under feltarbeidet og kommet frem til at det var en uting. Det var ikke formildende at lokalbefolkningen allerede hadde sanket egg i alle tider uten å utrydde noen sjøfuglbestander.

Jeg har fortalt mange lokale fjordbrukere om rapporten, og ingen hadde hørt om den tidligere. NINA fikk kanskje ikke gjennomslag for sine anbefalinger hos myndighetene. De vektla i alle fall ikke tradisjonell kunnskap i arbeidet sitt, i likhet med altfor mange andre forskningsinstanser. Kanskje de ikke så verdien av at det fantes lokalbefolkning som hadde tilbrakt hele livet på fjorden og holmene, og observert sjøfuglbestandene grundigere enn noen forsker kunne drømme om.

Lokalbefolkningen varsler i dag om en sterk nedgang i ærfuglbestanden i Porsangerfjorden, og knytter det til den voldsomme økningen i ørnebestanden. På holmene med mest ørn finnes det ikke lenger hekkende ærfugl, og rundt holmer der ærfuglen hekker finnes det knapt ærfuglunger om sommeren. Det har også blitt gjort observasjoner av ørn som jager, dreper og spiser ærfugl.

Naturmangfoldloven § 8 forplikter myndighetene å vektlegge kunnskap basert på generasjoners samspill med naturen i beslutninger som berører naturmangfoldet. Det er på tide at myndighetene tar lokalbefolkningens varsler om nedgang i ærfuglbestanden på alvor, og setter inn tiltak for å redusere ørnebestanden i Porsangerfjorden.

Rošku goahtesadji

Foto:
Ærfuglhunnen passer på ungene sine: Hans Petter Kristoffersen / Skog og landskap, fra en artikkel om ærfugl på forskning.no (klikk på bildet for å se det i full størrelse).
Fra holmen Rošku (med gammetuft) i Porsangerfjorden: Sjøsamisk kompetansesenter

Et gammelt leserbrev fra Porsanger
Samiske veinavn til besvær
 

Kommentarer

Ingen kommentarer
Besøkende
torsdag 23. mai 2019

Alle innlegg

Søk i Meronbloggen

Vi har 348 gjester og ingen medlemmer på besøk.