Meron kunnskapsbase

Meron er en kunnskapsbase med tradisjonell kunnskap, stedsnavn, landskap og kulturminner og samiske ord og uttrykk i tilknytning til sjø og fiske (en ordbank) som hovedemner. Den er utviklet ved Mearrasiida (tidligere Sjøsamisk kompetansesenter). Man finner fram i kunnskapsbasen via lenkene nedenfor. Meronbloggen har innlegg om blant annet nevnte emner. 


Bestander av grønnlandssel som lever adskilt yngler utenfor det nordøstlige New Foundland og i St. Lawrensbukta, omkring Jan Mayen og i Kvitsjøen. Oppholdsstedene om sommeren er i Karahavet og Barentshavet, samt i havet utenfor Grønnland og rundt de mange øyene i det arktiske Canada. Streifdyr treffes blant annet også langs kysten av Frankrike og Skottland og enkelte ganger i store menger langs norskekysten.

Den gjennomsnittlige vekten og lengden både for hunnen og hannen er henholsvis 130 kg og 1,7 m i nordveslige Atlanteren og andre steder er den større (Semb-Johansson 1985:126). Grønnlandsselen skifter hårfargen og fargemøsteret i løpet av veksten. Hos en en kjønnmoden grønnlandssel etter 4-5 års alderen begyner det å vokse svarte striper i sidene som fortil går sammen som en sule (Lydersen 2004). Den sulen er da opprinnelsen til den samiske navsettingen av denne årsklassen av grønnlandselen, som da heter suvjadealjá. Den samiske seltermen oaidu må da være et yngre individ av grønnlandssel, fra 5-6 år og yngre, og ikke ringsel, slik Qvigstad (1904:350) tror, mener Lydersen (2004) etter at han fikk se Leems (1756:564) beskrivelse av den, nemlig “der er hvid med smaa sorte speter”. Informanten Peder Anton Johnsen fortalte at oaidu lignet på dealljá og fortalte videre at han hadde hørt av gamle folk at disse individene var de samme som også ble kalt ruoššanjuorjju (russekobbe). Den eldre informanten, Alfred Eliassen fortalte oaidu var en sel som av og til kom fra havet til fjorden. Fargen til oaidu er lysegrå med mørkebrune flekker. Ungen njákču har hvit pels ved fødselen.

Flokker av grønnlandssel kaster unger på isflak i Hvitehavet i løpet av februar/mars, nea senere ved Jan Mayen og nordvest Atlanteren. Grønnlandsselen dier ungene sin i 9-12 døgn. Om sommeren er dene selen på vandringer og lever da i store flokker. Enkelte år ser man dem i store flokker langs norskekysten. Føden er lodde og annet fisk, reker og krill, i nord polartorsk og småkreps (Semb-Johansson 1985:126, Qvigstad 1904:350 tror, mener Lydersen 2004, Leem 1756:564)

Foto: Christian Lydersen

 

dealljoaidu

 

 

 

 

 

 

 

 

suvjadeallj