Mearrasiida kunnskapsbase

Tradisjonell kunnskap, stedsnavn, kulturminner og ordbank med samiske ord og uttrykk ved sjøen

Mearrasiida har en kunnskapsbase med tradisjonell kunnskap, stedsnavn, landskap og kulturminner og samiske ord og uttrykk i tilknytning til sjø og fiske (en ordbank) som hovedemner. Kunnskapsbasen bygger på nettstedet Meron, som har seksjoner for nevnte emner. Meron er under omarbeiding. Man finner fram i kunnskapsbasen via lenkene nedenfor, eller via menyen øverst på denne sida. Også de samiskspråklige sidene vil bli omarbeidet.

  • Stedsnavn

    Stedsnavn

    Stedsnavn fungerer som adresser, men er også et kulturminner. Mange tidligere samisk- og kvensk- og finskspråklige områder er i dag språklig fornorsket, og der finner man få samiske, kvenske eller finske navn. De gjenværende navna på nevnte språk er desto mer verdifulle, men også gamle og nyere norske navn utgjør kulturminner og adresser som må tas vare på. 

    I mange områder har det vært iverksatt lokalt registreringsarbeid for å ivareta blant annet samiske stedsnavn. Denne kunnskapsbasen har navn fra Porsanger, Tana og Laksefjord, Kvalsund og Måsøy (kommuner) i Finnmark, og fra Nordreisa i Nord-Troms og Ofoten i Sør-Troms. 

  • Tradisjonell kunnskap

    Tradisjonell kunnskap

    Mearrasiida har utviklet kompetanse innen dokumentasjon og formidling av tradisjonell kunnskap, med vekt på slik kunnskap om fjorder, fisk og andre arter samt fiske og annen naturbruk. Presentasjonene bygger i hovedsak på intervjumateriale fra forskjellige prosjekter. Et sentralt tema i mange intervju har vært økologiske forandringer. Kunnskapen presenteres gjennom fem hovedtema for hver fjord: Fisk og andre marine arter, sjøfugler, fiske og annen bruk av fjorden, bunnforhold og klimaforandringer. Noe av kunnskapen er kartfestet når sted er oppgitt. 

    Les om Porsangerfjorden, Tanafjorden, Revsbotn og om fiske i Rognsund i tidligere tider.

  • Landskap og kulturminner

    Landskap og kulturminner

    Bruk av landskap etterlater seg ofte spor. Slike spor som formidles i denne kunnskapsbasen, strekker seg i tid fra steinalderen og fram til i dag. Formidlingen er basert både på kulturminneregistreringer, annen forskningsbasert kunnskap og tradisjonell kunnskap. Stedsnavn er også en form for spor i landskap. Navn med særlig klar forankring til historiske landskap er med her, men de fleste stedsnavna er å finne i en egen seksjon.

    Mesteparten av materialet er fra Porsanger. I tillegg presenterer foreningen Méarrasámi árbediehtu kulturminner og fortellinger fra Stranda kulturlandskap (Repvågstranda i Nordkapp kommune).

  • Språk og ordbank

    Språk og ordbank

    Ordbanken: kunnskapsbasens seksjon for samisk ord og uttrykk knyttet til sjø og sjølandskap. Ordbanken er pr. i dag i hovedsak basert på innsamling i Porsanger. Det er også gjort intervju i Revsbotn. Fra sistnevnte område, og nærmere bestemt fra Revsnes ytterst i Revsbotn, har ordbanken også ord og uttrykk fra en ordsamling fått i gave.

    Ny tekst med presentasjon av samisk språk i sjøsamiske områder, kommer. 
    Innhold pr. nå: Samiske ord og uttrykk ved sjøen

  • 1

Bestander av grønnlandssel som lever adskilt yngler utenfor det nordøstlige New Foundland og i St. Lawrensbukta, omkring Jan Mayen og i Kvitsjøen. Oppholdsstedene om sommeren er i Karahavet og Barentshavet, samt i havet utenfor Grønnland og rundt de mange øyene i det arktiske Canada. Streifdyr treffes blant annet også langs kysten av Frankrike og Skottland og enkelte ganger i store menger langs norskekysten.

Den gjennomsnittlige vekten og lengden både for hunnen og hannen er henholsvis 130 kg og 1,7 m i nordveslige Atlanteren og andre steder er den større (Semb-Johansson 1985:126). Grønnlandsselen skifter hårfargen og fargemøsteret i løpet av veksten. Hos en en kjønnmoden grønnlandssel etter 4-5 års alderen begyner det å vokse svarte striper i sidene som fortil går sammen som en sule (Lydersen 2004). Den sulen er da opprinnelsen til den samiske navsettingen av denne årsklassen av grønnlandselen, som da heter suvjadealjá. Den samiske seltermen oaidu må da være et yngre individ av grønnlandssel, fra 5-6 år og yngre, og ikke ringsel, slik Qvigstad (1904:350) tror, mener Lydersen (2004) etter at han fikk se Leems (1756:564) beskrivelse av den, nemlig “der er hvid med smaa sorte speter”. Informanten Peder Anton Johnsen fortalte at oaidu lignet på dealljá og fortalte videre at han hadde hørt av gamle folk at disse individene var de samme som også ble kalt ruoššanjuorjju (russekobbe). Den eldre informanten, Alfred Eliassen fortalte oaidu var en sel som av og til kom fra havet til fjorden. Fargen til oaidu er lysegrå med mørkebrune flekker. Ungen njákču har hvit pels ved fødselen.

Flokker av grønnlandssel kaster unger på isflak i Hvitehavet i løpet av februar/mars, nea senere ved Jan Mayen og nordvest Atlanteren. Grønnlandsselen dier ungene sin i 9-12 døgn. Om sommeren er dene selen på vandringer og lever da i store flokker. Enkelte år ser man dem i store flokker langs norskekysten. Føden er lodde og annet fisk, reker og krill, i nord polartorsk og småkreps (Semb-Johansson 1985:126, Qvigstad 1904:350 tror, mener Lydersen 2004, Leem 1756:564)

Foto: Christian Lydersen

 

dealljoaidu

 

 

 

 

 

 

 

 

suvjadeallj

 

 

 

 

 

 

 

Vi har 410 gjester og ingen medlemmer på besøk.