Meronbloggen

Blogg for deling av lokal/tradisjonell kunnskap og annen kunnskap om kyst, fjorder og andre landskap; fiske og annen naturbruk samt stedsnavn og andre emner i tilknytning til landskap (både sjø og land). Meronbloggen er også åpen for synspunkt om nevnte emner og historier som fortelles folk imellom, presentasjon av folk (brukere av naturressurser og andre) og innlegg om tilhørighet til landskap, steder og samisk kultur. Ta kontakt med Mearrasiida (tidligere Sjøsamisk kompetansesenter) dersom du ønsker å bidra (poasta@mearrasapmi.no).
Skriftstørrelse: +

Et gammelt leserbrev fra Porsanger

SM-1905_600x

Dette leserbrevet fra Porsanger av en ukjent forfatter ble trykt i Sagai Muittalægje 15. november 1905. Det er en kort skildring av “markedsdagene” i Kistrand, der forfatteren har brukt et spenstig og til dels humoristisk språk. Det brukes også enkelte ord som ikke er så vanlige i dag, som «šlávet» («krysse» med båt) og «rabbat» («skynde seg»). Jeg har skrevet om leserbrevet etter dagens samiske rettskriving, og oversatt det stort sett ordrett til norsk.

Dát lohkkiidreive Porsáŋggus deaddiluvvoi Sagai Muittalægjeii 15. novembera 1905. Dat ii leat dieđus gii dan čálii. Dat lea oanehis muitalus márkanbeivviid birra Goakgiettis (Čuđegiettis). Čálli lea geavahan muhttun sániid mat eai leat nu dábálaččat odne, nugo «šlávet» (johtit vitnjut duohkot deike biekka vuostái dahje geđggiid gaskka guoikkas) og «rabbat» (doapmat). Mun lean čállán lohkkiidreivve ođđasis otná sámi čállinvuogi vuođul, ja jorgalan dan dadjat sánis sátnái.

Breava Porsanggas 500xLohkkiidreive Sagai Muittalægjes 15. novembera 1905 (nr. 22)

Breava Porsáŋggus

Nu go dat leamaš ovdal vierru Porsáŋggas ahte čoaggánit guovtti hávi girkobáikái Goakgieddái, erenoamážit jonssotbeaivvi ja Mihkalmasbeaivvi maŋŋil, maid sii gohčodedje márkanin, vaikko sis ii lean geasge mihkkege vuovdit. Muhto dalle bohtet nuorat náitalit ja maiddái váhnemat buktet sin mánáideaset dalle gásttašuvvot ja risttašuvvot. Nu lea maiddái ain dál ge dat vierru fámustis bissumin. Go dat guokta namahuvvon beaivvi vásset, de dalle rabbá juohkehaš, guhte juo veaháš ge goastá ja beassá. Ja dalle oidnojit olbmot vázzimin doahkki doahki maŋis bálgá mielde ja fatnasat borjjasteamin okta nubbi maŋis márkanii, ja šlávemin čađa garradálkki. Nu go dán ge čavčča lei hui garra biegga, nu ahte eai oba beassan ge buot fatnasat girkobáikái, muhto fertejedje váldit eará gáttiide ja de vázzit ja šloahtat, mii bilidii márkanolbmuid hávskes eallima. Ja go ruoktot vuolgin šattai, de heivii fas garra vuostedálki ja fertejedje fas šlávet ruoktot seamma go márkanii; muhto leat leamaš ovdal dan namahuvvon beaivvi šiega dálkkit. Eai leat oidnon dalle olbmot vázzimin bálgá mielde, eai ge fatnasat borjjasteamin girkku guvlui, ja eará bassebeivviid jagis lea girku guorus, ja báhppa dan guorus girkkus sárdnida, nu ahte dušše seainnit skájaidit, ja illá lea dat moadde biras ássi, eai velá dat ge buohkat juohke basi leat girkkus. Orru mu mielas dego unohas, go eará áiggi ii heive girkui boahtit, go dan ovdalis namahuvvon guovtti beaivvi maŋŋil, erenoamážit dakkár olbmuide, geat máhttet ollet velá sotnabeaivvi iđit ge.

Muhto eai dáidde buohkat boahtit girkku várás; muhto viinni juhkan ja hávskes eallima várás. Nu go mun ieš lean oaidnán čalmmiidanguin, ahte gasku ipmilbálvalusa lea stuorra oassi, geat vázzet olgobealdi, ja eai oba fina ge girkkus. Dan láhkái girkostallet ollut dainna márkanii čoaggánan olbmuin, maid garradálki illá doallá ruoktot.

(Čála lea ođđasis čállojuvvon otná čállinvuogi vuođul.)

Leserbrev fra Sagai Muittalægje 15. november 1905 (nr. 22)

Brev fra Porsanger

Slik som det før har vært skikk i Porsanger å samles to ganger på kirkestedet i Kistrand, spesielt Sankt Hans-dagen og etter Mikkelsmesse-dagen, det de kalte marked, selv om ingen av dem hadde noe å selge. Men da kommer ungdommer for å gifte seg og også foreldrene tar med sine barn for å døpes og dåpsstadfestes. Slik holdes den skikken enda nå i hevd. Når de to nevnte dagene har gått, så skynder enhver seg som orker og klarer. Og da ser man folk gående i flokk etter flokk på stien og båter seilende den ene etter den andre til markedet, og kryssende gjennom uværet. Denne høsten var det veldig sterk vind, så alle kom seg ikke engang med båt til kirkestedet, men måtte gå i land på andre bredder, og så gå og pese, noe som ødela markedsfolkets glade liv. Og når det var på tide å dra hjem, så var det igjen sterk motvind, og de måtte krysse hjem slik som til markedet; men før den nevnte dagen har det vært fint vær. Da har man ikke sett folk gående langs stiene, ei heller båter seilende mot kirka, og de andre høytidene i året er kirka tom, og presten preker i den tomme kirka, så bare veggene ljomer, og det er så vidt de som bor i området, ikke engang de er i kirka hver høytid. Etter min mening er det upassende, når man ikke kan dra i kirka andre ganger enn etter de to tidligere nevnte dagene, spesielt for sånne folk som kunne rukket å komme til og med søndagsmorgen.

Men det virker ikke som om alle kommer for kirka; men for brennevinsdrikking og det glade liv. Slik som jeg selv har sett med øynene mine, at midt under gudstjenesten er det en stor del som går på yttersida og ikke engang kommer inn i kirka. Slik går mange av de i kirka som samles til markedet, som uværet så vidt bringer hjem.

(Teksten er stort sett ordrett oversatt til norsk.)

Er noen mer same enn andre?
Nedgang i ærfuglbestanden – men hvorfor?
 

Kommentarer

Ingen kommentarer
Besøkende
torsdag 23. mai 2019

Alle innlegg

Søk i Meronbloggen

Vi har 285 gjester og ingen medlemmer på besøk.