Mearrasiida kunnskapsbase

Tradisjonell kunnskap, stedsnavn, kulturminner og ordbank med samiske ord og uttrykk ved sjøen

Mearrasiida har en kunnskapsbase med tradisjonell kunnskap, stedsnavn, landskap og kulturminner og samiske ord og uttrykk i tilknytning til sjø og fiske (en ordbank) som hovedemner. Kunnskapsbasen bygger på nettstedet Meron, som har seksjoner for nevnte emner. Meron er under omarbeiding. Man finner fram i kunnskapsbasen via lenkene nedenfor, eller via menyen øverst på denne sida. Også de samiskspråklige sidene vil bli omarbeidet.

  • Stedsnavn

    Stedsnavn

    Stedsnavn fungerer som adresser, men er også et kulturminner. Mange tidligere samisk- og kvensk- og finskspråklige områder er i dag språklig fornorsket, og der finner man få samiske, kvenske eller finske navn. De gjenværende navna på nevnte språk er desto mer verdifulle, men også gamle og nyere norske navn utgjør kulturminner og adresser som må tas vare på. 

    I mange områder har det vært iverksatt lokalt registreringsarbeid for å ivareta blant annet samiske stedsnavn. Denne kunnskapsbasen har navn fra Porsanger, Tana og Laksefjord, Kvalsund og Måsøy (kommuner) i Finnmark, og fra Nordreisa i Nord-Troms og Ofoten i Sør-Troms. 

  • Tradisjonell kunnskap

    Tradisjonell kunnskap

    Mearrasiida har utviklet kompetanse innen dokumentasjon og formidling av tradisjonell kunnskap, med vekt på slik kunnskap om fjorder, fisk og andre arter samt fiske og annen naturbruk. Presentasjonene bygger i hovedsak på intervjumateriale fra forskjellige prosjekter. Et sentralt tema i mange intervju har vært økologiske forandringer. Kunnskapen presenteres gjennom fem hovedtema for hver fjord: Fisk og andre marine arter, sjøfugler, fiske og annen bruk av fjorden, bunnforhold og klimaforandringer. Noe av kunnskapen er kartfestet når sted er oppgitt. 

    Les om Porsangerfjorden, Tanafjorden, Revsbotn og om fiske i Rognsund i tidligere tider.

  • Landskap og kulturminner

    Landskap og kulturminner

    Bruk av landskap etterlater seg ofte spor. Slike spor som formidles i denne kunnskapsbasen, strekker seg i tid fra steinalderen og fram til i dag. Formidlingen er basert både på kulturminneregistreringer, annen forskningsbasert kunnskap og tradisjonell kunnskap. Stedsnavn er også en form for spor i landskap. Navn med særlig klar forankring til historiske landskap er med her, men de fleste stedsnavna er å finne i en egen seksjon.

    Mesteparten av materialet er fra Porsanger. I tillegg presenterer foreningen Méarrasámi árbediehtu kulturminner og fortellinger fra Stranda kulturlandskap (Repvågstranda i Nordkapp kommune).

  • Språk og ordbank

    Språk og ordbank

    Ordbanken: kunnskapsbasens seksjon for samisk ord og uttrykk knyttet til sjø og sjølandskap. Ordbanken er pr. i dag i hovedsak basert på innsamling i Porsanger. Det er også gjort intervju i Revsbotn. Fra sistnevnte område, og nærmere bestemt fra Revsnes ytterst i Revsbotn, har ordbanken også ord og uttrykk fra en ordsamling fått i gave.

    Ny tekst med presentasjon av samisk språk i sjøsamiske områder, kommer. 
    Innhold pr. nå: Samiske ord og uttrykk ved sjøen

  • 1

Vi skal her vise de forskjellige selartene, både de som vanligvis finnes i våre områder og sel som oppholder seg andre steder.

 

geadganat

Foto: Sigvald Persen

Rent faglig tilhører selene i ordenen pinnipedia, som igjen deles i to adskilte underordener, nemlig otarioidea og phocoidea. Så inndeles selene i 3 familier, nemlig otariidae (øreseler), odabenidae (hvalross) og phocidae (ekte seler), der de to førstnevnte igjen tilhører underordenen otariodae. Videre er de så inndelt i 17 slekter og 33 arter. I de samiske områdene påtreffes de to sitnevnte familier, men ikke de førstnevnte, øreselene. I hvalrossfamilien er det bare en art, nemlig odobenus rosmarus (hvalross, samisk morša). Familien phocidae inndeles i to underfamilier, nemlig de nordlige og sørlige seler. De nordlige selene, som også er å treffe i samiske områder fordeles i tillegg i tre grupper, der storkobben  og klappmyssen tilhører hver sin gruppe og de andre til den tredje gruppen, med bla nuorroš (steinkobben), dealljá (grønnlandssel), riehkku (havert) og gahtte (ringsel) (Semb-Johanson 1995: 86-139).

I det følgende beskrives hver enkelt selart og hvordan de er navgitt etter alder, kjønn og utseende. Men først nevns de betegnelsene som ser ut til å ha vært brukt felles på tvers av de ulike artene. Foreksempel så kalles helt nyfødt selunge for varranábát (selunge med blodnavle), deretter når den er nyfødt og kvitt blodnavlen njákču, eldre unge, men fremdeles patter, bávdagas. En sel som har sår etter at den tidligere er blitt bitt kalles árbu eller spárdu. En flokk svømmende sel kalles vatnil.

Kystsel;    Steinkobbe Havert

Grønlandssel

Ringsel

Storkobbe

Klappmyss

Hvalross

Tradisjonell seljakt

forside

Vi har 528 gjester og ingen medlemmer på besøk.