Meronbloggen

Blogg for deling av lokal/tradisjonell kunnskap og annen kunnskap om kyst, fjorder og andre landskap; fiske og annen naturbruk samt stedsnavn og andre emner i tilknytning til landskap (både sjø og land). Meronbloggen er også åpen for synspunkt om nevnte emner og historier som fortelles folk imellom, presentasjon av folk (brukere av naturressurser og andre) og innlegg om tilhørighet til landskap, steder og samisk kultur. Ta kontakt med Mearrasiida (tidligere Sjøsamisk kompetansesenter) dersom du ønsker å bidra (poasta@mearrasapmi.no).
Skriftstørrelse: +

Den blå åkeren del 3: Gyteadferd torsk/skrei – Sørøya

Den blå åkeren del 3: Gyteadferd torsk/skrei – Sørøya

Jeg har tidligere delt fiskeres observasjoner av at torsk endrer gyteadferd i fjorder med oppdrett. Da brukte jeg Altafjorden som eksempel. Et annet eksempel som viser oppdrettsnæringa sin store påvirkning på de vandrende torskestammene sin adferd i forbindelse med gytevandringen, er området Galtenfjorden med Dønnesfjorden nordøst av Sørvær.

Dette fjordområdet var tradisjonelt en svært viktig gytefjord for kysttorsk og skrei på lik linje med Breivikfjorden (lille Lofoten), som ligger syd–sydvest av Sørvær.

Ei tid etter at den første perioden med fiskeoppdrett opphørte med FOS-konkursen (FOS: Fiskeoppdretternes Salgslag A/L), tok fisket seg opp igjen og var på et normalt nivå noen år for de som fiska der. Nå som oppdrettsvirksomheten er gjenopptatt for noen få år siden, er vi igjen tilbake til at torsken ikke siger inn på de tradisjonelle gytefeltene, mens Breivikfjorden setter den ene fangstrekorden etter den andre.


Denne adferdsendringa til torskestammene som er på gytevandring, viser med all tydelighet hvor sårbar våre tradisjonelle gytefelt er for ny aktivitet. Spesielt har det gått ut over kysttorskens gytemulighet, siden det er en stor oppdrettsaktivitet på gytefeltene innover i fjordene våre.


Adferdsendringa kan ingen måte forklares med naturlige variasjoner i innsiget av torsk på gytevandring utafor Sørøya. Disse fjordområdene (Breivikfjorden/Dønnesfjorden), har tradisjonelt fulgt hverandre når det gjelder torsk på gytevandring. Det har vært like gode fiskefjorder, med samme mengde torsk i forhold til fjordstørrelsen.


Vi som kyst- og fjordfiskere kan ikke bare sitte og se på at våre tradisjonelle fiskefelt går «dukken» på grunn av ei ny næring – ei næring som er en stor medvirkende årsak til at vi blir presset ut. Med unntak av sokkelen Lofoten–Senja, så er faktisk oppdrettsnæringa en mye større miljøtrussel for oss enn oljenæringa.

Kart vestre Sørøya

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



Foto: Havforskningsinstituttet
Kart: Fiskeridirektoratet

Pellets-sei i Altafjorden
Samiske/norske fjordfiskere underkjent – motarbeid...
 

Kommentarer

Ingen kommentarer
Besøkende
mandag 25. mars 2019

Alle innlegg

Søk i Meronbloggen

Vi har 343 gjester og ingen medlemmer på besøk.