Mearrasiida kunnskapsbase

Tradisjonell kunnskap, stedsnavn, kulturminner og ordbank med samiske ord og uttrykk ved sjøen

Mearrasiida har en kunnskapsbase med tradisjonell kunnskap, stedsnavn, landskap og kulturminner og samiske ord og uttrykk i tilknytning til sjø og fiske (en ordbank) som hovedemner. Kunnskapsbasen bygger på nettstedet Meron, som har seksjoner for nevnte emner. Meron er under omarbeiding. Man finner fram i kunnskapsbasen via lenkene nedenfor, eller via menyen øverst på denne sida. Også de samiskspråklige sidene vil bli omarbeidet.

  • Stedsnavn

    Stedsnavn

    Stedsnavn fungerer som adresser, men er også et kulturminner. Mange tidligere samisk- og kvensk- og finskspråklige områder er i dag språklig fornorsket, og der finner man få samiske, kvenske eller finske navn. De gjenværende navna på nevnte språk er desto mer verdifulle, men også gamle og nyere norske navn utgjør kulturminner og adresser som må tas vare på. 

    I mange områder har det vært iverksatt lokalt registreringsarbeid for å ivareta blant annet samiske stedsnavn. Denne kunnskapsbasen har navn fra Porsanger, Tana og Laksefjord, Kvalsund og Måsøy (kommuner) i Finnmark, og fra Nordreisa i Nord-Troms og Ofoten i Sør-Troms. 

  • Tradisjonell kunnskap

    Tradisjonell kunnskap

    Mearrasiida har utviklet kompetanse innen dokumentasjon og formidling av tradisjonell kunnskap, med vekt på slik kunnskap om fjorder, fisk og andre arter samt fiske og annen naturbruk. Presentasjonene bygger i hovedsak på intervjumateriale fra forskjellige prosjekter. Et sentralt tema i mange intervju har vært økologiske forandringer. Kunnskapen presenteres gjennom fem hovedtema for hver fjord: Fisk og andre marine arter, sjøfugler, fiske og annen bruk av fjorden, bunnforhold og klimaforandringer. Noe av kunnskapen er kartfestet når sted er oppgitt. 

    Les om Porsangerfjorden, Tanafjorden, Revsbotn og om fiske i Rognsund i tidligere tider.

  • Landskap og kulturminner

    Landskap og kulturminner

    Bruk av landskap etterlater seg ofte spor. Slike spor som formidles i denne kunnskapsbasen, strekker seg i tid fra steinalderen og fram til i dag. Formidlingen er basert både på kulturminneregistreringer, annen forskningsbasert kunnskap og tradisjonell kunnskap. Stedsnavn er også en form for spor i landskap. Navn med særlig klar forankring til historiske landskap er med her, men de fleste stedsnavna er å finne i en egen seksjon.

    Mesteparten av materialet er fra Porsanger. I tillegg presenterer foreningen Méarrasámi árbediehtu kulturminner og fortellinger fra Stranda kulturlandskap (Repvågstranda i Nordkapp kommune).

  • Språk og ordbank

    Språk og ordbank

    Ordbanken: kunnskapsbasens seksjon for samisk ord og uttrykk knyttet til sjø og sjølandskap. Ordbanken er pr. i dag i hovedsak basert på innsamling i Porsanger. Det er også gjort intervju i Revsbotn. Fra sistnevnte område, og nærmere bestemt fra Revsnes ytterst i Revsbotn, har ordbanken også ord og uttrykk fra en ordsamling fått i gave.

    Ny tekst med presentasjon av samisk språk i sjøsamiske områder, kommer. 
    Innhold pr. nå: Samiske ord og uttrykk ved sjøen

  • 1

jeagis

-sel som ressurs i sjøsamisk kultur.

Bakgrunn

 

     

    Selen har vært i Porsangerfjorden svært lenge og menneskene som har bodd her har utnyttet selen som en ressurs.

    Selens tilstedeværelse gjenspeiles i landskapet med de mange stedsnavnene som kan knyttes til sel og seljakt. Dagens forvaltning, livsstil osv. har gjort at tidligere tradisjoner og utnyttelse har endret seg mye. Idag er fjorden praktisk talt tom for fisk og med det er også tradisjonelt fiske sterkt redusert. Mengden av sel har økt mye i forhold til tidligere tider og det er bestemt et regelverk som fastsetter hvor mye sel som kan jaktes og med krav til jegeren.

    Jakt på sel er en del av fjordkulturen og det er knyttet mye kunnskap til dette.

    Etter vårt syn er tradisjonell kunnskap og tradisjoner en del av fjordøkologien og vil på den måten være verdifull.

     

     

    1. Prosjektets mål.

     

    Prosjektets hovedformål:

    Fokusere på selen som kulturell ressurs og gjennom dette prosjektet å motivere andre organisasjoner som har interesse til å bidra.

    Vi har i forberedelsene til prosjektet samarbeidet med Bivdi, sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon, og Gaska- Finnmarkku sámiduodji.

    Intensjonen er at disse organisasjonene kan delta i prosjektet, være med å forme et innhold, og gjennom aktiviteter formidle kunnskap og interesse om sel som en del av den lokale økologi.

    Prosjektet skal også formidle kunnskap om hvilken matressurs selen er og hva som er forskjellene i de lokale selartene.

    En viktig del av prosjektet er også kunnskapsformidling med den hensikt å sette verdi på kunnskap basert på tradisjoner og kultur.

     

     

     

    3.0 Organisering av prosjektet

     

    Sjøsamisk kompetansesenter har ansvaret for prosjektet.

    Bivdi, sjøsamisk fangst og fiskeriorganisasjon deltar i delprosjektet ”Seljakt”.

    Prosjektet vil også sette fokus på seljegernes behov og ønske om å delta i organisert virksomhet gjennom Bivdi.

    Mearrasámi duodjedállu i Billefjord og Anne Fenger er samarbeidspartnere på håndverk.

    Det er også en del av prosjektet at det fremkommer kunnskapsutveksling mellom jegere og duodjiutøvere.

    Det eksisterer ikke så vidt vi vet noen organisert sammenslutning som spesielt arbeider med sjøsamiske mattradisjoner.

     

     

    4.0 Prosjektets innhold

     

    4.1 Seljakt- en del av fjordkulturen.

    I Porsangerfjorden er det vanligvis to selarter.

    Det er haverten i den ytterste del av fjorden og lengst inne er steinkobba som har økt i antall de siste årene. I tillegg kan man finne storkobbe, ringsel og grønlandssel. Selen ble tidligere ansett for en ressurs. Den var en ressurs på grunn av skinnet, men den var også matauk. Både kjøttet og fettet ble brukt.

    I dag har mengden sel i fjorden økt meget og blir betraktet å være en trussel mot fiskebestanden.

    Vi ønsker gjennom dette prosjektet å fremme seljakten på en måte at den kommer lokalsamfunnet og den lokale kulturen til gode slik den tidligere var.

    Kvotene på steinkobbe og havert fastsettes hvert år.

    Delprosjektet skal:

     

    • Innhente kunnskap om seljakt i tidligere tider og hvordan seljakten drives i dag. Til dette hører også temaer som terminologi, stedsnavn, tradisjonell kunnskapsbevaring.
    • Søke kontakt med seljegere i andre fjorder i Finnmark som kunne delta i prosjektet.
    • Formidle kunnskapen om temaet som en del av en bok eller et hefte.
    • Arrangere temadag hvor tradisjonell seljakt er tema.

     

     

    njuorjoduodji
    4.2 Duodji- Selskinn - en viktig ressurs fra gammelt av.

    Vi har samarbeid med Anne Fenger som skal holde kurs i håndverk med selskinn:

    • Kurset er rettet mot utøvere som ønsker å komme igang med produksjon av selskinnsprodukter.
    • Formidle kunnskap fra delprosjektet i en bok eller hefte.

     

     

     

    kokken2
    4.3 Mat av sel

    Sel har vært brukt til mat langs kysten fra gammel tid. Etter hvert som tradisjonene har endret seg har også den generelle kunnskapen om sel som mat blitt mindre og tildels borte.

    I dette prosjektet skal vi fremme kunnskap om sel som matressurs gjennom:

    1. Å søke i skriftlige kilder om sel som mat og samle lokalkunnskapen og tradisjonene for hvordan selkjøtt og spekk ble brukt og brukes idag..
    2. Å vise hvordan sel kan tilberedes som mat idag.
    3. Formidle kunnskapen som en del av en bok.

     

    4.4 Bok om seljakt, duodji og mat

    Kunnskapen fra dette prosjektet ønskes formidlet gjennom en bok. Arbeidet omfatter utforming av tekst og fremskaffing av bilder til teksten.

    Kostnader til trykking er ikke med i budsjettet.

     

    4.5 Terminologi

    Som tidligere nevnt i prosjektbeskrivelsen er terminologi en del av prosjektet. Terminologien omhandler fjordlandskapet generelt og sel spesielt. Mye av terminologien er vanskelig å finne i samiske ordbøker noe som gjør at den samiske sjøterminologien blir borte fra språket.

     

     

     

    Vi har 390 gjester og ingen medlemmer på besøk.