Mang en Porsangergutt har gjort sitt yrkesvalg ombord i spissa, og er blitt fisker. Det var ganske vanlig på tidlig 1950-tallet at ungguttan rodde fiske i lag med slektninger eller brødre. Hengte torsken på farens hjell til tørking, for sent på høsten kom det en litt større båt fra Honningsvåg for å kjøpe opp tørrfisk i fjorhollan rundt i Finnmark. Jeg tror oppkjøperen het Tokle. Stor var begeistringen rundt i støan og naustan når Tokle kom, for nå ble det peng i en slunken pung. Men stort sett ble fangsten levert hos de lokale fiskekjøperne, Kolvik, Børselv eller Sandvik. Det å få pengan rett i handa inspirerte til mer innsats.
Her var spissa helt suveren som fiskebåt for ungguttan. Lett å ro, og kunne tåle opp mot 350–400 kg. Noen av spissene var også utrustet med et lite seil, kalt trehuk, som de flest av gutten hadde fått grundig innføring i, «hvordan seile trykt». Og om det ble overnatting ute kunne også seilet brukes som ly mot vind eller regn. Spissa var ikke større eller tyngre enn at to–tre klarte å handtere båten i de aller fleste situasjoner.
I begynnelsen av 1950-årene gjorde påhengsmotoren sitt inntog også i Porsanger. Det var begynnelsen på en ny epoke blant fjordfolket. Alt ble plutselig så lettvint. Men spissa måtte gjennom en aldri så liten ombygging. Akterstavnen måtte ofres til fordel for en liten trekant for å feste påhengsmotoren fast i. Det var sannsynligvis forløperen til dagens speilbåt. For noen var det å fjerne akterstevnen det samme som å rasere hele spissa. Mange valgte derfor å lage en anordning ved siden av akterstevnen, som jo også fungerte bra.
Spissa taklet påhengsmotoren godt, men motoren måtte ikke være for stor. Da grov den akterenden ned, og spissa «satte» seg bare, og det ble lite framdrift. Men etter hvert gjorde også innabordsmotoren sitt inntog i spissaflåten, og atter måtte spissa gjennom en ombygging.
Kohleren var kommet, den opptok en del av lastekapasiteten og tok også en del plass. Så her kom da treroms-spissa inn som en bedre egnet båt for innabords motorer, men det ble nok montert 4 hk Kohler innabordsmotorer også i to- og en halvroms spisser. Det måtte større ombygginger til for å montere en innabordsmotor. Akterstavnen måtte kuttes nede ved kjølen, og kjølen måtte forlenges med en stilk for å kunne feste nedenden av roret. Det måtte også monteres en hylse som gikk gjennom akterstavnen, så stavnen måtte gjøres noe bredere for å forsterke stavnen der hylsa gikk gjennom, som så propellakslingen gikk gjennom. Fordelen med en innabordsmotor var vel ikke så mange. Men den egnet seg bedre til å dorge med og var kanskje lettere å manøvrere under fiske, og så var den mer økonomisk i drift.
Vår alles kjære spissa har stått han av, og overlevd alle samfunnsendringer. Nå er den i ferd med å bli en prydbåt i støa, og det er den vel unt.
---
Dette innlegget er en oppfølging av et tidligere innlegg: "den gode, gamle spissa".
Foto: Jon Egil Nilsen. Spissa på bildet eies av Hjørdis Wilhelmsen i Smørfjord. (Klikk på bildet for å se det i større format.)
Bilde av en båt med Kohler-motor, men i en annen type båt, kan sees hos Digitalt Museum.
