Meronbloggen

Blogg for deling av lokal/tradisjonell kunnskap og annen kunnskap om kyst, fjorder og andre landskap; fiske og annen naturbruk samt stedsnavn og andre emner i tilknytning til landskap (både sjø og land). Meronbloggen er også åpen for synspunkt om nevnte emner og historier som fortelles folk imellom, presentasjon av folk (brukere av naturressurser og andre) og innlegg om tilhørighet til landskap, steder og samisk kultur. Ta kontakt med Mearrasiida (tidligere Sjøsamisk kompetansesenter) dersom du ønsker å bidra (poasta@mearrasapmi.no).
Skriftstørrelse: +

Samisk båt-terminologi og kvinnelige seilere

Kirkeferd-Kolvik-1909-eller-1910

Hvor kan man finne samiske spesialord som har med seiling å gjøre, og fins det egentlig noe særlig om dette? Det er spørsmål som mange sikkert lurer på. Mye kunnskap er knyttet til båten, som levende tradisjon. Man har for eksempel med seg en mengde oppsamlet kunnskap om vær, vind og sjø når man er i båten. Sjøsamisk kompetansesenter vil med et båt-terminologiprosjekt bidra til at kunnskapen holdes levende, ved å samle kunnskap som ligger i ord og uttrykk. 

Dagens levende kunnskap er mye knyttet til motorbåter. Vi ønsker imidlertid også å dokumentere gammel seilingskunnskap, blant annet fordi det sjøsamiske ordforrådet historisk hørte til et miljø der seiling var sentralt. 

En del av det eldre ordforrådet, men ikke alle ord, er også aktuelle for ferdsel med motorbåt. Både ordene og betydningene kan ha endret seg underveis. Selvsagt av interesse for museer og alle historieinteresserte, men de gamle ordene om seiling er også svært nyttig for de som faktisk driver på med seiling i dag. Det er en utfordring å finne fram til samiske seilingsord. De moderne samiske ordbøkene bygger mest på innlandsdialektene, og det er ikke bare å finne ord for f.eks. bras. Mer om dette ordet nedenfor.

Den norske seilingskunnskap er vel ganske velkjent. I Eldjarn og Godals bokverk «Nordlandsbåten og Åfjordsbåten» fra 1988-90 sies det at de var ute i siste liten for å bevare det. Denne ganske spesialiserte kunnskapen har vært regnet å høre til en svært mannsdominert sfære. Av 107 informanter for bokverket er visstnok samtlige menn. Når det gjelder samisk terminologi så har Sjøsamisk kompetansesenter samlet noe fra Revsbotn og Porsanger, men det er kun noen få personer som kan litt om denne spesialiserte kunnskapen. Heldigvis fins en del skriftlige eldre kilder til hjelp. I gamle ordbøker fra 1700- og 1800-tallet og fra begynnelsen av 1900-tallet er det faktisk mange ord fra sjøsamiske områder. I Qvigstads bokverk Lappiske eventyr og sagn finner man også mange seilingsutrykk brukt i fortellinger.

En ting som kanskje er særpreget for den samiske båt-terminologien er at kvinner har vært viktige bidragsytere. Et særtrekk ved samiske samfunn slik man ser ut fra historiske opplysninger, er at kvinnene deltok i fisket. Kjønnsrollemønstret her bidro til en fleksibel ressursutnyttelse. Hvorvidt det er noen forskjeller mellom kvinner og menns båtspråk, har vi ikke forsket på.

I Porsangerfolket 2017 nevnes i en artikkel av Hartvig Birkely (Øyene og fjorden som viktig ressursområde), at Alfred Bergersen i et intervju med Morten Ruud, skal ha sagt at det var mange av kvinnene som var gode å seile med råseil. De var med på holmene for å sanke bær og reinmose.

Noe av det eldste samiske ordforrådet fra Porsanger som er knyttet til råseil, kan tilfeldigvis være opplyst av kvinner. Dette framgår av den svenske forskeren K.B. Wiklunds nedtegnelser i hans ikke utgitte notater fra Porsangerdialekten, som fins i arkivet ved universitetet i Uppsala. Han gjorde i 1896 feltarbeid med tre kvinner, og det ser ut til at Kirsten Eliasdatter i Kolvik er den som har opplyst om seilingsord. Hun var født i 1843 i Stabbursnes. En samisk betegnelse for bras på råseil, var i Porsanger áktán. Uttalen ser ut til å ha vært mer lik /ávtán/ (/áftán/).  Bras er tau festet til råseilet rå, som man kan dreie seilet med. Det er høvedsmannen som styrer med brasene. I gamle bøker fins også andre samiske ord for bras, slik som doaresbáddi “tverr-tau” og oalgebáddi “skulder-tau”. Disse ordene kan forstås ut fra at råseilets rå (i Porsanger kallt fádda) er mastens “tverr-stang”, som råseilet henger fra. Endene av råen kan da ses som oalggit “skuldre”, som brasene festes i.

Den dag i dag er kvinnene viktige informanter, som kan ha bevart en ganske spesialisert sjømannskunnskap. Det fikk jeg nylig bekreftet, og det har å gjøre med ordet kjølvann, som mange spør seg om det har navn på samisk. I Leems gamle samiske ordbok fra 1700-tallet fins et samisk ord for det, nemlig luofs.  Det er lite kjent i dag, selv i Porsanger er det vanskelig å finne folk som bruker det. Men så var det noen damer innom Sjøsamisk kompetansesenter en dag som var veldig flinke å forklare ord. Solveig Tangeraas ikke bare kjente det samiske ordet luoksa, hun kunne også opplyse ting som ikke opplyses i ordbøkene, nemlig hvordan ordet brukes. Hun har opplyst at man kan følge med kjølvanns-stripen for å holde rett kurs, hvis man ikke ser land. «Luovssa galggat geahččat, luoksa galgá leat njuolga!” (Du skal se på kjølvanns-stripen, at den er rett!) Ordet og forklaringen er nå lagt inn i ordbanken på nettstedet Meron. Det viste seg også at Kirsten Eliasdatter, som var intervjuet i 1896, faktisk var oldemor til Solveig Tangeraas.

Ordbanken i Meron skal utvides med flere båt-ord, og båt-terminologiprosjektet skal være ferdig i løpet av 2018.

 

Foto: RiddoDuottarMuseat, hos Digitalt Museum
På bildet: Kirkeferd, Kolvik i 1909 eller 1910. (Klikk på bildet for å se det i full størrelse.)


Steiner, grunner og sund i indre Porsanger
Å kjøpe seg bør
 

Kommentarer 2

Besøkende - Johan M Turi på onsdag 21. februar 2018 17:59
Luoksa

Boazosámiin lea sátni “loksa” dan luoddas mii bahza ealu mánjis go lea johttime

Boazosámiin lea sátni “loksa” dan luoddas mii bahza ealu mánjis go lea johttime
Besøkende - Steinar Nilsen på torsdag 22. februar 2018 12:00
Giitu

Diet boazodoallosátni lea hui beroštahtti. Giitu!

Interessant kommentar at loksa kan bety "veien" eller sporet etter en reinhjord under flytting.

S
Steinar

Diet boazodoallosátni lea hui beroštahtti. Giitu! Interessant kommentar at loksa kan bety "veien" eller sporet etter en reinhjord under flytting. :DS Steinar
Besøkende
søndag 24. februar 2019

Alle innlegg

Søk i Meronbloggen

Vi har 265 gjester og ingen medlemmer på besøk.