Meronbloggen

Blogg for deling av lokal/tradisjonell kunnskap og annen kunnskap om kyst, fjorder og andre landskap; fiske og annen naturbruk samt stedsnavn og andre emner i tilknytning til landskap (både sjø og land). Meronbloggen er også åpen for synspunkt om nevnte emner og historier som fortelles folk imellom, presentasjon av folk (brukere av naturressurser og andre) og innlegg om tilhørighet til landskap, steder og samisk kultur. Ta kontakt med Mearrasiida (tidligere Sjøsamisk kompetansesenter) dersom du ønsker å bidra (poasta@mearrasapmi.no).
Skriftstørrelse: +

Steiner, grunner og sund i indre Porsanger

To_baater_Indre-Porsanger

Langs den indre delen av Porsangerfjorden er småbåtkulturen levende og synlig. I sommerhalvåret bruker fastboende fjorden og holmene flittig til rekreasjon og høsting for eget bruk og salg. Det hentes egg og bær på holmene og fiskes kongekrabbe, kveite og laks. Vinterstid er det mindre småbåttrafikk, da er det for det meste kobbejegere og fuglejegere som farter på fjorden.

Det er de fastboende som gjennom generasjoners bruk innehar den største kunnskapen om fjorden. De innehar kunnskap om fiskeslagene, fuglene og deres hekkeplasser, kobbas og nisas adferd, vær og vind og innvirkningen de har på fjorden og dens liv. Også den geografiske kunnskapen både over og under vann er stor. Den indre delen av fjorden har mange steiner, grunner og skjær som overfløes, og skal man ferdes der med båt trenger man også den kunnskapen.

Småbåter er ideelle til å ferdes med i de indre delene av fjorden. De går høyt i vannet, noe som er en fordel når man ferdes på grunne områder, coahkásat. Dessuten er de lett å håndtere når man lander på holmene. De minste småbåtene kan man trekke litt opp land, cehkket fatnasa. De større kan man skyve ut fra land, hoigat fávlái, så de flyter på lesiden med tau og dregg til land.

Kartutsnitt Indre PorsangerDet er kanskje steinene, grunnene og skjærene som er de største farene for båtene til de som ferdes inne i fjorden. Enkelte holmer har grunner som stikker usannsynlig langt ut like under overflaten, og kjører man over dem når vannet er for lavt så smeller det. Gárgu er det samiske ordet for en slik lang grunne som feller tørr, og brukes også i dagligtale som en generell betegnelse på alle grunner som feller tørr.

Návlogárgu nordfor Olggot Áhkánsuolu er en grunne som har ødelagt mange propeller. Noen steder er det slike uforutsigbare grunner midt i tilsynelatende rent farvann, blant annet Roškogárgu. Det er nok mange som har kjørt for full maskin på blikkstilla og springfjære mellom Rošku og Siskkit Daŋas, for så å bråbremse når de plutselig oppdaget at bunnen raste forbi under båten et øyeblikk. Enkelte grunner er ikke engang merket på sjøkartet på Norgeskart.no, men heldigvis innehar samene denne kunnskapen som Kartverket mangler.

Sund mellom to holmer er snarveier i mange tilfeller. På enkelte steder er det meningsløst å kjøre rundt holmene når vannstanden tilsier at man kan kjøre gjennom sundet. Sundene mellom Játkkisholmene feller tørr på fjæresjø og er fulle av store steiner, men hvis man er kjent er det ingen problem å gi full gass gjennom dem når vannet er høyt nok. Hvis fjorden har vært islagt vinteren før må man bare få oversikt over og unngå steiner som har kommet med sjøisen, áhtán. Det fortelles om samer som har kommet seilende innenfra på synnavind, máttil, og manøvrert gjennom steinete Nohppinuorri uten å røre i en eneste stein.

Steinene rundt omkring har også sine historier. I Stuorranuorri østfor Duolbajátkkis står det en stor stein som har navnet Omutbuotnjá. Navnets betydning er omdiskutert, som mange andre navn i gamle sjøsamiske områder. I Guorahatfiervá ligger steinen Guljamangeađgi som så vidt fløes over. Det fortelles at en mann som het Guljaman skulle ro til land og klarte å treffe denne eneste steinen i området. Det var ikke store uhellet, men steinen ble likevel oppkalt etter han og historien og navnet videreført til dagens generasjoner.

 

Innlegget er skrevet i forbindelse med prosjektet samisk båt-terminologi ved Porsangerfjorden.
Mer om fjordlandskap, se innlegget fjordlandskap og fiskegrunner av Sigvald Persen.  
Foto: Svanhild Andersen, i fjæra hos Dagny Larsen i Igeldas, Indre Porsanger.

Laksefjord
Samisk båt-terminologi og kvinnelige seilere
 

Kommentarer 2

Besøkende - Tordis på tirsdag 09. januar 2018 22:12
Antall

Det er over 250 holmer og skjær i Porsangerfjorden. Det er kun i Porsangerfjorden og Hardangerfjorden det fins påvist over 10000 års gamle reker (dypvannsreke)

Det er over 250 holmer og skjær i Porsangerfjorden. Det er kun i Porsangerfjorden og Hardangerfjorden det fins påvist over 10000 års gamle reker (dypvannsreke)
Besøkende - Svanhild Andersen på tirsdag 16. januar 2018 15:36
Holmer med og uten navn, og sjeldne reker

Interessant! Både det store antallet holmer og skjær i Porsangerfjorden, og at det finnes sjeldne reker.

Nettstedet Meron har en oversikt over stedsnavn i Porsanger. Man ser at mange av holmene har navn (flest samiske), men ikke alle, eller de er ikke registrert her.
http://meron.no/nb/stednavn/porsanger

Interessant! Både det store antallet holmer og skjær i Porsangerfjorden, og at det finnes sjeldne reker. Nettstedet Meron har en oversikt over stedsnavn i Porsanger. Man ser at mange av holmene har navn (flest samiske), men ikke alle, eller de er ikke registrert her. http://meron.no/nb/stednavn/porsanger
Besøkende
mandag 15. juli 2019

Alle innlegg

Søk i Meronbloggen

Vi har 436 gjester og ingen medlemmer på besøk.