Meronbloggen

Blogg for deling av lokal/tradisjonell kunnskap og annen kunnskap om kyst, fjorder og andre landskap; fiske og annen naturbruk samt stedsnavn og andre emner i tilknytning til landskap (både sjø og land). Meronbloggen er også åpen for synspunkt om nevnte emner og historier som fortelles folk imellom, presentasjon av folk (brukere av naturressurser og andre) og innlegg om tilhørighet til landskap, steder og samisk kultur. Ta kontakt med Mearrasiida (tidligere Sjøsamisk kompetansesenter) dersom du ønsker å bidra (poasta@mearrasapmi.no).
Dorothee Schreiber

Banebrytende avtale om oppdrett i British Columbia

First-Nation_1200x

I desember 2018 ble det signert en banebrytende avtale om utfasing av fiskeoppdrett i et område av British Columbia, mellom urfolk og myndighetene. Avtalen er interessant fordi dette er første gang en slik avtale anerkjenner urfolks jurisdiksjon over sjøområder i provinsen. Formålet er å beskytte tre laksestammer ved å fase ut oppdrett i migrasjonsrutene til laksen, noe som vil føre til at ti oppdrettsanlegg må avslutte sin virksomhet innen utgangen av 2022. Avtalen kom i stand som et resultat av langvarig konflikt mellom oppdrettsnæringa og flere urfolksgrupper, blant annet i form av okkupasjon av noen av anleggene. Les mer om avtalen og hendelsene i British Columbia i teksten under på engelsk, skrevet av Dorothee Schreiber, UiT – Norges Arktiske Universitet (prosjektene TriArc og IndGov). 

Fortsett lesing
Nøkkelord:
49 treff
0 kommentarer
Arnold Jensen

Rekedøden

Tanker-i-havneomrde2-2
Liv Holmefjord nevner sameksistens i kystsonen i et debattinnlegg i Nordlys 08.11.18. Må bare si at vi fiskere ikke har merket noe til sameksistens fra verken oppdrettere eller folkevalgte, der er det kun enveiskjøring rett fram.  Holmefjord viser til at fiskerne rapporterer om nedgang i rekefangstene. Også her i Nord-Troms har rekebestanden gått dramatisk tilbake. Man må vel kunne si det er brukt betydelige mengder lusekjemikalier også her i Nord-Troms. Liv Holmefjord skriver: “ Brønnbåter får søkelyset på seg etter ulovlig dumping. Fiskerne rapporterer om nedgang i rekefangstene ” , sitat slutt. Har brønnbåtene dumpet ulovlig? Meg bekjent var det en brønnbåt som ble anmeldt, men saken ble henlagt. Regler for dumping av lusegift Dumping av lusegift må ha en avstand til gytefelt og re...
Fortsett lesing
82 treff
0 kommentarer
Dorothee Schreiber

Urfolk i Canada søker kontakt med samer i kampen mot lakseoppdrett

First-Nation_against_fish_farming
I forbindelse med seminaret « Samisk kulturgrunnlag og industriutvikling i Porsangerfjorden » som ble arrangert den 16. juni på Sjøsamisk kompetansesenter i samarbeid med UiT – Norges Arktiske Universitet, var påvirkning fra oppdrett på urfolks kultur i Canada et av mange tema. Denne bloggen er basert på presentasjonen som ble holdt av forsker Dorothee Schreiber på TriArc prosjektet ved Senter for samiske studier, som handlet om hvorfor og hvordan urfolk i Canada protesterer mot lakseoppdrett. Oppdrett av atlanterhavslaks er en stor næring i British Columbia, Canadas vestligste provins. Urfolkene på kysten sier at hvis villaksen forsvinner, forsvinner også grunnlaget for deres eksistens som urfolk. De har også tatt kontakt med samer i Norge som kjemper samme kamp som dem , for å nå fram i ...
Fortsett lesing
Nøkkelord:
2648 treff
0 kommentarer
John Gustavsen

Laksefjord

1909_Adamsfjord_Hanna-002
Fjordene i Finnmark har vært grunnlag for noe av det rikeste fisket i norsk historie. Nå er ødeleggelsene i gang, og verre skal det bli. Finnmarks fem fjorder, Alta, Porsanger, Laksefjord, Tana og Alta har vært sikring av folks livsgrunnlag i tusen år. I løpet av de siste 20 årene har fiskeriene gått dramatisk tilbake. Overfiske og endring av økologien svekker fiskebestandene. Da russeren Juri Orlov tidlig på 1960-tallet satte ut Kamchatka-krabbe på Kola-kysten, varte det ikke lenge før krabben krabbet vestover og inn finnmarksfjordene. Dette endret faunaen og svekket f.eks. tang- og tareveksten. Finnmarksfjordene har vært befolket både av nordmenn, samer og kvener (finske innvandrere).  I kampen f...
Fortsett lesing
1995 treff
0 kommentarer
Arnold Jensen

Hva skjer langs kysten vår? (Del 1: Fiske og oppdrett)

Hva skjer langs kysten vår? (Del 1: Fiske og oppdrett)
Som 15-åring begynte jeg på fiske, og jeg er fisker fortsatt. Jeg har vært med på både havfiske og kystfiske, så jeg har vel vært med på det meste innen fiskeri. I 1980 kjøpte jeg en sjark og dreiv da med garn og juksa, det jeg vil kalle for et kyst- og fjordfiske. Men på 90-tallet så fiskerne som fisket på oppdrettsfjorder at gytemønstret til kysttorsken/fjordtorsken forandret seg. I 2008 begynte jeg derfor å «forske» på dette. Jeg begynte i mitt nærområde. Vi måtte kunne dokumentere det vi skulle henvise til. Jeg bestemte meg derfor for å finne to fiskemottak å hente fangstoppgaver fra, et område hvor det var oppdrett, og et område hvor det ikk...
Fortsett lesing
1239 treff
0 kommentarer
Trond-Einar Karlsen

Pellets-sei i Altafjorden

Pellets-sei i Altafjorden
Seien er på næringsvandring i fjordene fra først i mai til ut i desember/januar, når den er i en vekstfase, og berøres ikke på samme måte av lakseoppdrett med tap av gyteområder. Men vi har store kvalitetsutfordringer i perioder på grunn av mye laksefôr i seien. Dette synes spesielt å være et problem under høstfiske, og gjelder både farge, smak og unormal høy fettprosent i fisken og levra. I motsetning til torsken, liker seien oppdrettsfôret, og beiter rundt merdene. Fisken får høy fettprosent, noe som fører til spalting av fisken. Slik sei egner seg verken til saltfiskproduksjon eller henging tidlig på høsten. Tørket sei blir brun på skinnet og ...
Fortsett lesing
4957 treff
0 kommentarer
Trond-Einar Karlsen

Den blå åkeren del 3: Gyteadferd torsk/skrei – Sørøya

Den blå åkeren del 3: Gyteadferd torsk/skrei – Sørøya
Jeg har tidligere delt fiskeres observasjoner av at torsk endrer gyteadferd i fjorder med oppdrett . Da brukte jeg Altafjorden som eksempel. Et annet eksempel som viser oppdrettsnæringa sin store påvirkning på de vandrende torskestammene sin adferd i forbindelse med gytevandringen, er området Galtenfjorden med Dønnesfjorden nordøst av Sørvær. Dette fjordområdet var tradisjonelt en svært viktig gytefjord for kysttorsk og skrei på lik linje med Breivikfjorden (lille Lofoten), som ligger syd–sydvest av Sørvær. Ei tid etter at den første perioden med fiskeoppdrett opphørte med FOS-konkursen (FOS: Fiskeoppdretternes Salgslag A/L), tok fisket seg opp igjen og var på et normalt nivå n...
Fortsett lesing
2812 treff
0 kommentarer
John Gustavsen

Norsk trøbbel i russiske laksemerder

Norsk trøbbel i russiske laksemerder
Russerne påstår nå at infeksjon i laksemerder på Kola stammer fra Norge. Er fiskerimyndighetene parate til å ta konflikten?  "Mulighetene innen marin sektor er gigantiske (...) Regjeringen skal bidra til å skape globale vinnere av havets ressurser". Statsministeren og fiskeriministeren slår sannelig på stortromma når de i Nordlys 3/10 forkynner det glade budskap om seksdoblig innen marin sektor fram mot 2050. Det er særlig innen lakseoppdrett at vi vil få denne veksten. Men veksten til nå har vært fulgt av diverse sykdommer, luseplage og rømming. Det står nå 400 millioner laks i norske merder. (Kilde: Havforskningsinstituttet). Kritikerne av norsk laksenæring er ikke blitt færre etter hvert som rapportene om problemene i næringa har strømmet på. Opp mot to millioner laks har årlig stu...
Fortsett lesing
Nøkkelord:
1546 treff
0 kommentarer
Nils Samuelsen

Status og utfordringer i fjordfiske

Status og utfordringer i fjordfiske
Status i dag og flere år bak i tid er at gytetorsken uteblir fra sine tradisjonelle gyteplasser inne på fjordene. Fra årtusenskiftet og frem til i dag er innsiget av torsk blitt stadig mindre. Sesongen som tidligere varte fra februar til mai er redusert til nesten ingen ting i dag. Utfordringa i næringa er å få gytetorsken til å søke tilbake til sine tradisjonelle gyteplasser igjen. Skjer ikke dette, er ”botn av sekken” borte. Når en ikke omsetter for minst 50 000 kr kommer det brev fra Fiskeridirektoratet med varsel om stryking fra fiskarmanntallet. Videre sier forskriftene at når en ikke lenger står oppført i fiskarmanntallet bortfaller ervervstillatelsen for båt (sletting av merkeregisteret). Da er du degradert til fritidsfisker og kan omsette 1200 kg sløyd torsk. For å kunne gjøre dett...
Fortsett lesing
1275 treff
0 kommentarer
Trond-Einar Karlsen

Den blå åkeren del 2: Endret gyteatferd hos torsk – og større dødelighet hos yngel?

Den blå åkeren del 2: Endret gyteatferd hos torsk – og større dødelighet hos yngel?
Som fisker er jeg opptatt av samspillet mellom oppdrett og villfisknæringen. I et tidligere innlegg på Meronbloggen nevnte jeg at dagens fjordfiske i Altafjorden er svært preget av store tap av fangstområder til fordel for oppdrettsnæringa, og at den aller minste fiskeflåten er fullstendig presset ut av fiske på grunn av mangel på lønnsomme fiskefelt til erstatning for de tapte områdene. Jeg viste også til at de vandrende torskestammene endrer adferd i oppdrettsområder. De gyter ikke mere på de fjordene det er oppdrettsvirksomhet, mens i fjorder som er uten fiskeoppdrett foregår gytinga som normalt. I dette innlegget skal jeg igjen komme inn på endret gyteadferd for torsk, og nå illustrere dette med kart. Vår påstand er at torsken på gytevandring registrerer at det er en altfor stor biomas...
Fortsett lesing
2366 treff
0 kommentarer
John Gustavsen

Kamp om kystarealene

Kamp om kystarealene
Dersom oppdrettsnæringa får viljen sin, kan kystfiske være historie om kort tid. Må drastiske aksjoner til? 27. mai viste Nordnytt til nok en konflikt med lakseoppdrettsnæringa i søkelyset. En fritidsfisker fra Harstad, Rolf Solsvik, og en statsråd fra byen, Elisabeth Aspaker, ble intervjuet. Innslaget var et talende eksempel på motsetningene mellom næringa og kystfolket. Stadig minner stadsråden om økonomisk suksess; i 2013 eksporterte Norge for 42 mrd. kroner i laks og sjøørret og tallene peker mot himmelen.   Gjennombruddet for næringa kom på 1970-tallet. Mange så for seg gyldne tider, ikke minst i utsatte kyst- og fjordstrøk. Vi fikk lokale oppdrettsbaroner som forstod å vise fram velstanden. Med utgivelsen av Norges fiskeri- og kysthistorie i fjor fikk vi i bind V Norsk havbruksn...
Fortsett lesing
1602 treff
0 kommentarer
Trond-Einar Karlsen

Den blå åkeren?!

Den blå åkeren?!
Dette innlegget er ment som en betraktning over temaet fiske sett fra en fjordfiskers øyne. Min karriere som fisker begynte sommeren 1978, og jeg har vært mer eller mindre kontinuerlig i yrket siden da. Har både erfaring fra trål/frysetrål, not, snurrevad og tradisjonelt kyst- og fjordfiske med passive redskaper på båt under 15 m. Vi skal ikke stikke under stolen at utøvelse av yrkesfiske påvirker både fiskebestander og ellers det marine miljø i våre kyst- og havområder. Spesielt gjelder det den store kystflåten og havfiskeflåten som fisker med aktive redskaper. Derfor er innføringa av fjordlinjene som et vern av lokale stedegne bestander mot for hård beskatning fra den delen av kystflåten som driver med aktive redskaper kjærkommet. Dette vernet vil også styrke rekrutteringa til de vandren...
Fortsett lesing
3226 treff
3 kommentarer

Alle innlegg

Søk i Meronbloggen

Vi har 468 gjester og ingen medlemmer på besøk.