Meronbloggen

Blogg for deling av lokal/tradisjonell kunnskap og annen kunnskap om kyst, fjorder og andre landskap; fiske og annen naturbruk samt stedsnavn og andre emner i tilknytning til landskap (både sjø og land). Meronbloggen er også åpen for synspunkt om nevnte emner og historier som fortelles folk imellom, presentasjon av folk (brukere av naturressurser og andre) og innlegg om tilhørighet til landskap, steder og samisk kultur. Ta kontakt med Mearrasiida (tidligere Sjøsamisk kompetansesenter) dersom du ønsker å bidra (poasta@mearrasapmi.no).
Hartvig Johansen

Utedoen på Fjellstad

Utedo-i-Olderfjord
I 1947 skulle min fetter gå på skole i Smørfjord og bo hos oss på Fjellstad vinteren 47/48. Han kom fra Kjøllefjord og var 7–8 år eldre enn meg. Min far holdt på og snekkere en toseters utedo. Det ene hullet var litt mindre enn det andre, antagelig beregnet på meg. Når doen var ferdig noen dager etter at fetter Eilif var ankommet så inviterte Eilif meg på do. Han satte seg på det største hullet, med buksa på, mens jeg begynte å plundre med knapper og seler. “Nei, nei ikke ta av deg buksa, bare sett deg på det lille hullet.” Sjøl hadde han alt satt seg på det største hullet. Så begynte han å kakke hælene forsiktig mot dobenken, som om han lette etter noen toner. Jeg satt og så opp på han, og lurte litt på hva dette skulle bety. Han fortsatte å banke hælene mot dobenken, først i ujevn takt m...
Fortsett lesing
188 treff
0 kommentarer
Thomas Hansen

Hva skulle vi sjøsamer gjort uten båtene våre?

Spisse
I prosjektet Sjøsamisk båtterminologi i Porsangerfjorden og Revsbotn dokumenterer undertegnede og språkforsker Steinar Nilsen samiske ord og uttrykk knyttet til båter i blant annet Porsanger og Kokelv. Samtidig har Sjøsamisk kompetansesenter et pågående prosjekt kalt Båtkultur ved Porsangerfjorden , der en erfaren båtbygger bygger to spissbåter mens senteret dokumenterer prosessen og språket knyttet til båtbyggingen. Det samiske språket knyttet til båter overlever bare dersom det brukes, noe som igjen forutsetter at båter brukes av samisktalende. Heldigvis er dette tilfelle spesielt i Porsanger, der det samiske språket fortsatt brukes i fjæra, på fjorden og på holmene. Indre Porsangerfjord er kanskje mer eller mindre fisketom, men tradisjoner med laksefiske, kobbejakt, eggsanking og bærplu...
Fortsett lesing
1035 treff
0 kommentarer
Steinar Nilsen

Båtbygging i gang på Sjøsamisk kompetansesenter

Hans-Oliver-Hansen
På sentret i Billefjord har vi nå et båtbyggingprosjekt og et båtterminologiprosjekt i gang. Båtbygger Hans Oliver Hansen fra Goarahat begynte før påske å bygge spissbåter i garasjen her. Det har ikke vært aktivitet kontinuerlig, men det vil nok bli litt mer aktivitet når vi går mot varmere tider. Prosjektet skal blant annet gi materiale som skal kunne brukes i framtidige båtbyggerkurs. Vi skal også samle inn samisk terminologi som har med sjøbåtbygging å gjøre. Vi fotograferer de viktigste stadiene i byggingen. Alt inngår i å styrke lokal kunnskap om ting som står veldig sentralt i sjøsamisk kultur. Bygging av sjøbåter er et håndverk som har lange tradisjoner blant sjøsamene. Allerede i sagatiden var det kjent at båtene sjøsamene bygde var gode sjøbåter. Snorre forteller at da Sigurd Slem...
Fortsett lesing
1196 treff
3 kommentarer
Thomas Hansen

Steiner, grunner og sund i indre Porsanger

To_baater_Indre-Porsanger
Langs den indre delen av Porsangerfjorden er småbåtkulturen levende og synlig. I sommerhalvåret bruker fastboende fjorden og holmene flittig til rekreasjon og høsting for eget bruk og salg. Det hentes egg og bær på holmene og fiskes kongekrabbe, kveite og laks. Vinterstid er det mindre småbåttrafikk, da er det for det meste kobbejegere og fuglejegere som farter på fjorden. Det er de fastboende som gjennom generasjoners bruk innehar den største kunnskapen om fjorden. De innehar kunnskap om fiskeslagene, fuglene og deres hekkeplasser, kobbas og nisas adferd, vær og vind og innvirkningen de har på fjorden og dens liv. Også den geografiske kunnskapen både over og under vann er stor. Den indre delen av fjorden...
Fortsett lesing
1548 treff
2 kommentarer
Steinar Nilsen

Samisk båt-terminologi og kvinnelige seilere

Kirkeferd-Kolvik-1909-eller-1910

Hvor kan man finne samiske spesialord som har med seiling å gjøre, og fins det egentlig noe særlig om dette? Det er spørsmål som mange sikkert lurer på. Mye kunnskap er knyttet til båten, som levende tradisjon. Man har for eksempel med seg en mengde oppsamlet kunnskap om vær, vind og sjø når man er i båten. Sjøsamisk kompetansesenter vil med et båt-terminologiprosjekt bidra til at kunnskapen holdes levende, ved å samle kunnskap som ligger i ord og uttrykk. 

Dagens levende kunnskap er mye knyttet til motorbåter. Vi ønsker imidlertid også å dokumentere gammel seilingskunnskap, blant annet fordi det sjøsamiske ordforrådet historisk hørte til et miljø der seiling var sentralt. 

Fortsett lesing
6547 treff
2 kommentarer
Hartvig Johansen

Å kjøpe seg bør

Kart_Olderfjorden
I gamledaga, før tv`en, før radioen ja før telefonen hadde inntatt hjemmene, da folk samlas i husan for å fortelle historier og utveksle nyheter, var ungan ivrige tilhørere. De krøp sammen i krokan og satt der musestille og lyttet med øran på stilk, for det kunne jo hende at det vanket en historie som ikke helt var beregnet for barneører. Og en kveld forteller far en historie til meg, historien er som følger: Det var litt utpå høstparten, vi tre brødre hadde rodd fiske utpå Porsanger i noen uker. Vi var vel rundt 15 år. Det var lite fisk og dårlige priser, og været var heller ikke det beste, mye nordavind med regn, så fortjenesten ble deretter. Men så snudde vær...
Fortsett lesing
1861 treff
0 kommentarer
Hartvig Johansen

Apropos spissa

Spissbt_med_motor
Mang en Porsangergutt har gjort sitt yrkesvalg ombord i spissa, og er blitt fisker. Det var ganske vanlig på tidlig 1950-tallet at ungguttan rodde fiske i lag med slektninger eller brødre. Hengte torsken på farens hjell til tørking, for sent på høsten kom det en litt større båt fra Honningsvåg for å kjøpe opp tørrfisk i fjorhollan rundt i Finnmark. Jeg tror oppkjøperen het Tokle. Stor var begeistringen rundt i støan og naustan når Tokle kom, for nå ble det peng i en slunken pung. Men stort sett ble fangsten levert hos de lokale fiskekjøperne, Kolvik, Børselv eller Sandvik. Det å få pengan rett i handa inspirerte til mer innsats. Her var spissa helt suveren som f...
Fortsett lesing
1632 treff
0 kommentarer
Hartvig Johansen

Den gode, gamle spissa

Den gode, gamle spissa
Sånn litt utpå senvinteren var det på tide å måke fram spissa fra sneskavlen, der den hadde ligget hvelvet og surret for at vinterstormene skulle la den ligge i ro. Men det skulle fortsatt ligge litt sne over hele båten for at vårsola ikke skulle ”rive” båtbordene, det vil si at bordene ikke skulle sprekke. Så i slutten av april skulle spissa snues. Nå skulle den skrapes, og eventuelle skader skulle fikses. Kanskje måtte stråkjølen (slitekjølen) skiftes, eller årene måtte skautes for å unngå at de skulle slites, men også for at det skulle være lettere å ro. Skautene skulle også holde årene i riktig helling slik at ro-karen ikke trengte &ari...
Fortsett lesing
1747 treff
0 kommentarer

Alle innlegg

Søk i Meronbloggen

Vi har 310 gjester og ingen medlemmer på besøk.