Meronbloggen

Blogg for deling av lokal/tradisjonell kunnskap og annen kunnskap om kyst, fjorder og andre landskap; fiske og annen naturbruk samt stedsnavn og andre emner i tilknytning til landskap (både sjø og land). Meronbloggen er også åpen for synspunkt om nevnte emner og historier som fortelles folk imellom, presentasjon av folk (brukere av naturressurser og andre) og innlegg om tilhørighet til landskap, steder og samisk kultur. Ta kontakt med Mearrasiida (tidligere Sjøsamisk kompetansesenter) dersom du ønsker å bidra (poasta@mearrasapmi.no).
Mearrasiida

Båtkultur på strekningen Viekkir-Kjæs

Fanas-snit_600x

I forbindelse med Samisk språkuke inviterte Samisk språk- og kultursenter i Lakselv båtbygger Hans O. Hansen til å snakke om båt-terminologi. Arrangementet som fant sted på Mearrasiida 23. oktober var godt besøkt, og hadde til og med besøk helt fra østersida av Porsangerfjorden. Fra den sida kunne Sverre Josefsen fortelle: 

Reineier Nilut Piera med sommerbeite i Børselvområdet, fortalte at de bygde båt i karasjok hver vinter. Det var båt gjort for sjø. Båten ble frakta med vårflyttingen over vidda. Så fiska reindriftsfolket, og de solgte fisken til pomorskutene som lå ved Vassá (Reinøya). Så solgte de båten lokalt, før de reiste tilbake på høsten. Og neste vinter bygde de en ny båt som de tok ned til fjorden, fisket og solgte båten før høstflytting.

Fortsett lesing
115 treff
0 kommentarer
Solveig Joks

Sullot fállet midjiide valljodagaid - holmene tilbyr oss goder

IEP_Idivuoma
Mii leat Stuorrajátká sullos, mun, Steinar Nilsen, Lásse-Piera-Siivvara Hartvig ja su nieida, Iŋgá Elisa Påve Idivuoma. Stuorra Játká iežas čábbodagain váldá min bures vuostá. Lea geassemánu vuosttas beaivi, giđđa áibmu ja ii oktage muohtadielku oidno šat. Mii leat vuolgán moniid čoaggit, ja boahtit gáddái Fálástagas. Hartvig Birkely árvala ahte sátni vuolgá vearbbas “fállat”. Ii livččii nu imaš jus dan dahká, go doppe leat valljodagat maid olbmot leat viežžan áiggiid čađa. Sáhtášii govahallat ahte sullo fállá olbmuide iežas valljodagaid. Sullot Porsáŋgguvuonas leat don doloža rájes leamaš dehálaš birgenguovllut mearrasápmelaččaide. Doppe leat leamaš fuođđarat, nugo suoidni, debbot, dakŋasat, jeahkálat, monit ja uvjjat (Birkely 2011). Sulluin leat maid ovddeš áigge lodden, čoaggán moniid, ...
Fortsett lesing
182 treff
0 kommentarer
Hartvig Johansen

Yrket som forsvant. (Eller som sveiseapparatet og vinkelkutteren stjal)

Smie-i-Smrfjord_600x
Enda i etterkrigsårene var smeden en uunnværlig kar i enhver bygd i Norge, og kanskje særlig i Nord-Norge hvor alt var rasert. Jeg gjorde en telling og kom til at det var flere enn 20 personer som utøvde smed-yrket i større eller mindre grad på 1950- og langt opp i 60-tallet og det bare fra Lakselv bru og ut til Seljenes. I Smørfjord står enda smia til Albert Strømstad, i Igeldas står smia til Johan Andersen og Helmer Anton Birkely. Avstanden mellom disse to smiene er ca. 1 km. Felles for de tre er at de er ca. 2 x 3 m. og at de står for fall og at er ribbet for det meste. I Helmer Anton Birkely sin smie er det noe utstyr, så som esse (álvi), ambolt, endel maler til samekniver og noen tenger.  På bildet øverst: Albert Strømstad sin smie. (Klikk på bildet for å se det i større format) ...
Fortsett lesing
428 treff
0 kommentarer
Hartvig Johansen

Muorja

Jenter_og_kyr_600
I gamle daga når gammelkua skulle slaktes Gammelonkel Nils forteller historien om da han som ung gutt skulle være med å slakte gammelkua på Jonsnes. Nils var født på 1890-tallet, så dette måtte være rundt århundreskiftet. Så en ettermiddag på senhøsten ble Gammel-Muorja leid ut av fjøset til slakteplassen på nordsiden av stabburet der de pleide å slakte lam og sau. Der var det le for synnavinden, som kunne være både sur og kald så sent på høsten. Det å slakte ei ku i gamle daga var en lang dags jobb, og enkelte ganger gikk det flere dager avhengig av hvor mange personer som deltok. Det ble gjort endel forberedelser før slaktinga. Muorja ble behørig tjoret fast, og alt ble klargjort til å tappe blod. Det var skrapt sammen en bøtte med snø som skulle blandes med blodet. En liten soplim var l...
Fortsett lesing
540 treff
0 kommentarer
Hartvig Johansen

Ærfugl-tradisjoner i Porsanger

rfugl-Jonsnes_
Ea og ekallen er vel den nordnorske kystens favorittfugler, godt kjent og hjerte-nær hos alle kystens beboere. Man blir nesten mør i hjerterota når man om våren ser ærfuglene på fjorden. I slutten av april er ea feitest, for ho forbereder seg til egglegging og flere ukers ruging, uten mat. Derfor var det viktig at ho fikk matfred før ho går på reiret for å ruge. Ekallen holder et årvåkent blikk med omgivelsene og eventuelle fiender som for eksempel ørn, så ea skal få spise i fred for å fylle opp fettlagrene før ruginga tar til. I Porsanger var ea og ekallen fugler som vekket gode følelser hos folk flest. Det lå vår i lufta når ærfugl-flokkan begynte å komme inn i indre deler av fjorden. Og da fikk man snart var en kjærkommen avveksling til kobbekjøttet som nå var begynt å harskne i saltlak...
Fortsett lesing
835 treff
0 kommentarer
Thomas Hansen

Hva skulle vi sjøsamer gjort uten båtene våre?

Spisse
I prosjektet Sjøsamisk båtterminologi i Porsangerfjorden og Revsbotn dokumenterer undertegnede og språkforsker Steinar Nilsen samiske ord og uttrykk knyttet til båter i blant annet Porsanger og Kokelv. Samtidig har Sjøsamisk kompetansesenter et pågående prosjekt kalt Båtkultur ved Porsangerfjorden , der en erfaren båtbygger bygger to spissbåter mens senteret dokumenterer prosessen og språket knyttet til båtbyggingen. Det samiske språket knyttet til båter overlever bare dersom det brukes, noe som igjen forutsetter at båter brukes av samisktalende. Heldigvis er dette tilfelle spesielt i Porsanger, der det samiske språket fortsatt brukes i fjæra, på fjorden og på holmene. Indre Porsangerfjord er kanskje mer eller mindre fisketom, men tradisjoner med laksefiske, kobbejakt, eggsanking og bærplu...
Fortsett lesing
1291 treff
0 kommentarer
Thomas Hansen

Steiner, grunner og sund i indre Porsanger

To_baater_Indre-Porsanger
Langs den indre delen av Porsangerfjorden er småbåtkulturen levende og synlig. I sommerhalvåret bruker fastboende fjorden og holmene flittig til rekreasjon og høsting for eget bruk og salg. Det hentes egg og bær på holmene og fiskes kongekrabbe, kveite og laks. Vinterstid er det mindre småbåttrafikk, da er det for det meste kobbejegere og fuglejegere som farter på fjorden. Det er de fastboende som gjennom generasjoners bruk innehar den største kunnskapen om fjorden. De innehar kunnskap om fiskeslagene, fuglene og deres hekkeplasser, kobbas og nisas adferd, vær og vind og innvirkningen de har på fjorden og dens liv. Også den geografiske kunnskapen både over og under vann er stor. Den indre delen av fjorden...
Fortsett lesing
1750 treff
2 kommentarer
Steinar Nilsen

Samisk båt-terminologi og kvinnelige seilere

Kirkeferd-Kolvik-1909-eller-1910

Hvor kan man finne samiske spesialord som har med seiling å gjøre, og fins det egentlig noe særlig om dette? Det er spørsmål som mange sikkert lurer på. Mye kunnskap er knyttet til båten, som levende tradisjon. Man har for eksempel med seg en mengde oppsamlet kunnskap om vær, vind og sjø når man er i båten. Sjøsamisk kompetansesenter vil med et båt-terminologiprosjekt bidra til at kunnskapen holdes levende, ved å samle kunnskap som ligger i ord og uttrykk. 

Dagens levende kunnskap er mye knyttet til motorbåter. Vi ønsker imidlertid også å dokumentere gammel seilingskunnskap, blant annet fordi det sjøsamiske ordforrådet historisk hørte til et miljø der seiling var sentralt. 

Fortsett lesing
7477 treff
2 kommentarer

Alle innlegg

Søk i Meronbloggen

Vi har 152 gjester og ingen medlemmer på besøk.