Mearrasiida kunnskapsbase

Tradisjonell kunnskap, stedsnavn, kulturminner og ordbank med samiske ord og uttrykk ved sjøen

Mearrasiida har en kunnskapsbase med tradisjonell kunnskap, stedsnavn, landskap og kulturminner og samiske ord og uttrykk i tilknytning til sjø og fiske (en ordbank) som hovedemner. Kunnskapsbasen bygger på nettstedet Meron, som har seksjoner for nevnte emner. Meron er under omarbeiding. Man finner fram i kunnskapsbasen via lenkene nedenfor, eller via menyen øverst på denne sida. Også de samiskspråklige sidene vil bli omarbeidet.

  • Stedsnavn

    Stedsnavn

    Stedsnavn fungerer som adresser, men er også et kulturminner. Mange tidligere samisk- og kvensk- og finskspråklige områder er i dag språklig fornorsket, og der finner man få samiske, kvenske eller finske navn. De gjenværende navna på nevnte språk er desto mer verdifulle, men også gamle og nyere norske navn utgjør kulturminner og adresser som må tas vare på. 

    I mange områder har det vært iverksatt lokalt registreringsarbeid for å ivareta blant annet samiske stedsnavn. Denne kunnskapsbasen har navn fra Porsanger, Tana og Laksefjord, Kvalsund og Måsøy (kommuner) i Finnmark, og fra Nordreisa i Nord-Troms og Ofoten i Sør-Troms. 

  • Tradisjonell kunnskap

    Tradisjonell kunnskap

    Mearrasiida har utviklet kompetanse innen dokumentasjon og formidling av tradisjonell kunnskap, med vekt på slik kunnskap om fjorder, fisk og andre arter samt fiske og annen naturbruk. Presentasjonene bygger i hovedsak på intervjumateriale fra forskjellige prosjekter. Et sentralt tema i mange intervju har vært økologiske forandringer. Kunnskapen presenteres gjennom fem hovedtema for hver fjord: Fisk og andre marine arter, sjøfugler, fiske og annen bruk av fjorden, bunnforhold og klimaforandringer. Noe av kunnskapen er kartfestet når sted er oppgitt. 

    Les om Porsangerfjorden, Tanafjorden, Revsbotn og om fiske i Rognsund i tidligere tider.

  • Landskap og kulturminner

    Landskap og kulturminner

    Bruk av landskap etterlater seg ofte spor. Slike spor som formidles i denne kunnskapsbasen, strekker seg i tid fra steinalderen og fram til i dag. Formidlingen er basert både på kulturminneregistreringer, annen forskningsbasert kunnskap og tradisjonell kunnskap. Stedsnavn er også en form for spor i landskap. Navn med særlig klar forankring til historiske landskap er med her, men de fleste stedsnavna er å finne i en egen seksjon.

    Mesteparten av materialet er fra Porsanger. I tillegg presenterer foreningen Méarrasámi árbediehtu kulturminner og fortellinger fra Stranda kulturlandskap (Repvågstranda i Nordkapp kommune).

  • Språk og ordbank

    Språk og ordbank

    Ordbanken: kunnskapsbasens seksjon for samisk ord og uttrykk knyttet til sjø og sjølandskap. Ordbanken er pr. i dag i hovedsak basert på innsamling i Porsanger. Det er også gjort intervju i Revsbotn. Fra sistnevnte område, og nærmere bestemt fra Revsnes ytterst i Revsbotn, har ordbanken også ord og uttrykk fra en ordsamling fått i gave.

    Ny tekst med presentasjon av samisk språk i sjøsamiske områder, kommer. 
    Innhold pr. nå: Samiske ord og uttrykk ved sjøen

  • 1

De samiske stedsnavnene kan fortelle om landskap, om mennesker, jakt og fiske, dagligliv, religion og mye mer. Endel av stedsnavnene er så gamle at man ikke kan tolke betydningen av de.

Helt siden senteret åpnet har vi arbeidet med samiske stedsnavn. Vi har overtatt arbeider som bygdelag i området har arbeidet med og vi har videreført dette. Arbeidet er
systematisert i en lokal stedsnavndatabase og omfatter stedsnavn fra stort sett hele kommunen. I tillegg til
stedsnavnene har vi tatt endel bilder av landskapet. Dette arbeidet er en del av et arbeid som vi holder på
med, Eatnamat ja mearat hvor stedsnavnene er en del av tradisjonskunnskapen om landskapet.

På 90-tallet igansatte Stabbursdalen elveeierlag et stedsnavnarbeid i Stabbursdalen. Formålet med arbeidet var å øke kunnskapen om de lokale stedsnavnene som stort sett er samiske. Store endringer i bruken av landskapet, ved at den tradisjonelle bruken taper seg mens fritidsbruken øker voldsomt, bringer nye brukere til områdene. Kunnskapen om stedsnavnene, bruken av stedsnavnene er ofte knyttet til bruken av naturen. Den nye bruken, og også språkets stilling vil ikke nødvendigvis videreføre kunnskapen om stedsnavnene. Stedsnavn forsvinner og nye norskspråklige stedsnavn oppstår.
Laget registrerte stedsnavn i Stabbursdalen og spesielt langs Stabburselva og de trykket kart med endel av de samiske stedsnavnene. De laget også stedsnavnskilt som ble plassert ut i landskapet. Hensikten var å øke kunnskapen om det samiske navnet, spesielt der det ferdes mye folk. Laget plasserte ut 130 skilt langs elva fra sjøen og langt opp i Stabbursdalen nasjonalpark. 

Galbbat maid deaivvat jus váccát Rávttošjohgátti ja Rávttošvuomi.
Kolvik og omegn bygdelag samlet flere hundre stedsnavn i området fra Jonsnes til Billefjord på vestsiden av Porsangerfjorden.
Endel av stedsnavnene er også på fjorden. Vi videreførte dette arbeidet og systematiserte stedsnavnene i en database  og sener har vi registrert stedsnavn i Igeldas, Porsangerfjorden, Kjæs til Børselv, Lakselvområdet, Leavdnjavárri og Skuvvanvárri.

I Smørfjord har Smørfjord bygdelag registrert ca 500 stedsnavn i området fra Nordmannseth til Veines. Stedsnavnene er endel av presentasjonen av sjøsamekulturen i Kistrand, Olderfjord og Smørfjord. De har utgitt heftet "Sjøsamekulturen i Ytre Porsanger" hvor bla. stedsnavnene er presentert.

 

Vi har 327 gjester og ingen medlemmer på besøk.