Mearrasiida kunnskapsbase

Tradisjonell kunnskap, stedsnavn, kulturminner og ordbank med samiske ord og uttrykk ved sjøen

Mearrasiida har en kunnskapsbase med tradisjonell kunnskap, stedsnavn, landskap og kulturminner og samiske ord og uttrykk i tilknytning til sjø og fiske (en ordbank) som hovedemner. Kunnskapsbasen bygger på nettstedet Meron, som har seksjoner for nevnte emner. Meron er under omarbeiding. Man finner fram i kunnskapsbasen via lenkene nedenfor, eller via menyen øverst på denne sida. Også de samiskspråklige sidene vil bli omarbeidet.

  • Stedsnavn

    Stedsnavn

    Stedsnavn fungerer som adresser, men er også et kulturminner. Mange tidligere samisk- og kvensk- og finskspråklige områder er i dag språklig fornorsket, og der finner man få samiske, kvenske eller finske navn. De gjenværende navna på nevnte språk er desto mer verdifulle, men også gamle og nyere norske navn utgjør kulturminner og adresser som må tas vare på. 

    I mange områder har det vært iverksatt lokalt registreringsarbeid for å ivareta blant annet samiske stedsnavn. Denne kunnskapsbasen har navn fra Porsanger, Tana og Laksefjord, Kvalsund og Måsøy (kommuner) i Finnmark, og fra Nordreisa i Nord-Troms og Ofoten i Sør-Troms. 

  • Tradisjonell kunnskap

    Tradisjonell kunnskap

    Mearrasiida har utviklet kompetanse innen dokumentasjon og formidling av tradisjonell kunnskap, med vekt på slik kunnskap om fjorder, fisk og andre arter samt fiske og annen naturbruk. Presentasjonene bygger i hovedsak på intervjumateriale fra forskjellige prosjekter. Et sentralt tema i mange intervju har vært økologiske forandringer. Kunnskapen presenteres gjennom fem hovedtema for hver fjord: Fisk og andre marine arter, sjøfugler, fiske og annen bruk av fjorden, bunnforhold og klimaforandringer. Noe av kunnskapen er kartfestet når sted er oppgitt. 

    Les om Porsangerfjorden, Tanafjorden, Revsbotn og om fiske i Rognsund i tidligere tider.

  • Landskap og kulturminner

    Landskap og kulturminner

    Bruk av landskap etterlater seg ofte spor. Slike spor som formidles i denne kunnskapsbasen, strekker seg i tid fra steinalderen og fram til i dag. Formidlingen er basert både på kulturminneregistreringer, annen forskningsbasert kunnskap og tradisjonell kunnskap. Stedsnavn er også en form for spor i landskap. Navn med særlig klar forankring til historiske landskap er med her, men de fleste stedsnavna er å finne i en egen seksjon.

    Mesteparten av materialet er fra Porsanger. I tillegg presenterer foreningen Méarrasámi árbediehtu kulturminner og fortellinger fra Stranda kulturlandskap (Repvågstranda i Nordkapp kommune).

  • Språk og ordbank

    Språk og ordbank

    Ordbanken: kunnskapsbasens seksjon for samisk ord og uttrykk knyttet til sjø og sjølandskap. Ordbanken er pr. i dag i hovedsak basert på innsamling i Porsanger. Det er også gjort intervju i Revsbotn. Fra sistnevnte område, og nærmere bestemt fra Revsnes ytterst i Revsbotn, har ordbanken også ord og uttrykk fra en ordsamling fått i gave.

    Ny tekst med presentasjon av samisk språk i sjøsamiske områder, kommer. 
    Innhold pr. nå: Samiske ord og uttrykk ved sjøen

  • 1

Porsangerfjorden er rik på holmer. Vi vil her presentere holmenes betydning både tidligere og hvordan de fortsatt brukes og kultiveres idag. Stedsnavnene på holmene beskriver aktiviteter gjennom tidene. Noen av navnene på holmene er svært gamle, endog kanskje fra språk som var før dagens eksisterende språk. Klimaet på holmene er annerledes enn på fastlandet og våren begynner her før den når på fastlandet. I tidligere naturhushold var det en velkommen forkortelse av vinteren og ressursene på holmene var kjærkomne og for noen helt avgjørende i husholdet. Mange gårder hadde slåtteplasser på holmene og de hadde tilhørighet til holmen. I tillegg var torvstikking  på holmer vanlig, og de mange skyteskjulene som finnes forteller om aktiv jakt på holmene. Først og fremst jakt på fugl, men også jakt på sel var vanlig. Det yrende fuglelivet ga også stor mengde egg og eggsanking har foregått til alle tider og skjer fortsatt idag. For å ta vare på fugl på holmene har folk erfart at de må ta vare på miljøet. Den innerste delen av Porsangerfjorden fryser til slik at holmene er tilgjengelig fra land, og rødrev kan vandre inn på holmene.  Folk har jaktet rev slik at holmene kan beholdes for det rike fuglelivet og fugl kan beholdes som en ressurs for lokalbefolkningen og som en rikdom i naturmiljøet. Samspillet mellom menneske og natur er det sentrale i den lokale naturforståelsen, avhengigheten av balanse i naturmiljøet er en kunnskap gjennom erfaring over generasjoner.

Vi har 524 gjester og ingen medlemmer på besøk.