Meron kunnskapsbase

Meron er en kunnskapsbase med tradisjonell kunnskap, stedsnavn, landskap og kulturminner og samiske ord og uttrykk i tilknytning til sjø og fiske (en ordbank) som hovedemner. Den er utviklet ved Mearrasiida (tidligere Sjøsamisk kompetansesenter). Man finner fram i kunnskapsbasen via lenkene nedenfor. Meronbloggen har innlegg om blant annet nevnte emner. 


Storkobben lever i sirkumpolare områder. Det sørligste tilholdstedet for storkobben er nordkysten av Island. I de samiske områdene er den i Hvitehavet og streifdyr langs norskekysten frem til Sør-Trøndelag. Nyfødt selunge, njákču, er mørkebrun og ofte med lysere flekker på rygg og hode (Semb-Johansson 1985:125).

Storkobben er den største av de nordlige ekte selen, skriver Lydersen (1990:24) og anslår lengden og vekten for begge kjønn å være henholdsvis 2,25 m og 300 kg. Storkobben kaster unger i pakkisen fra midten av mars til slutten av april og dier unger i 2 uker. Storkobben hviler gjerne enkelvis på isflak, noen ganger også på land. Føden er muslinger, krepsdyr og fisk (Semb-Johansson 1985:125).

På samisk kalles storkobben også áhpenjuorjju (havsel), fordi den barre en sjelden gang kommer inn i fjorden. I den sammenheng er det verdt å nevne at to laksefiskere på 1970-tallet fikk en storkobbe i nota ved elvemunnigen til Stabburselva i indre Porsanger.

jeagis

 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Christian Lydersen