Sjøsamebloggen

Blogg for deling av kunnskap, meninger og fortellinger fra eller om sjøsamiske områder, eller av interesse i sjøsamiske og andre kyst- og fjordområder. Ta kontakt med Mearrasiida dersom du ønsker å bidra (poasta@mearrasapmi.no).
Skriftstørrelse: +

Den blå åkeren del 2: Endret gyteatferd hos torsk – og større dødelighet hos yngel?

Den blå åkeren del 2: Endret gyteatferd hos torsk – og større dødelighet hos yngel?

Som fisker er jeg opptatt av samspillet mellom oppdrett og villfisknæringen. I et tidligere innlegg på Meronbloggen nevnte jeg at dagens fjordfiske i Altafjorden er svært preget av store tap av fangstområder til fordel for oppdrettsnæringa, og at den aller minste fiskeflåten er fullstendig presset ut av fiske på grunn av mangel på lønnsomme fiskefelt til erstatning for de tapte områdene. Jeg viste også til at de vandrende torskestammene endrer adferd i oppdrettsområder. De gyter ikke mere på de fjordene det er oppdrettsvirksomhet, mens i fjorder som er uten fiskeoppdrett foregår gytinga som normalt. I dette innlegget skal jeg igjen komme inn på endret gyteadferd for torsk, og nå illustrere dette med kart.

Vår påstand er at torsken på gytevandring registrerer at det er en altfor stor biomasse laks i oppdrettsfjordene, på ei gal årstid for torsken. Den velger derfor andre strategier for gytinga. Torsken vet utmerket godt at laksen beiter hardt på yngel hvis den har mulighet for det. Det store spørsmålet er om en slik endret gyteadferd gir mye større dødelighet enn om gyting foregår på de normale gytefeltene i sidefjordene til Altafjordbassenget? Spesielt når vi ser hvor vanskelig det er å gjenoppbygge kysttorskebestandene, selv om fiskepresset på disse bestandene er vesentlig minket etter innføring av fjordlinjene.

Kart 1: Vitale gytefelt. Registrerte tradisjonelle gytefelt før oppdrettsnæringa sitt inntog i Altafjordbassenget
kart 1

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kart 2: Nåværende oppdrettslokaliteter

kart2


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Kart 3: Nye gytefelt  
kart3

Gult: nye gytefelt
Rødt: gamle gytefelt
som hovedsakelig ikke er i bruk av kysttorsken/skreien

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Eksempler på torskens tilpasningsevne til lokale forhold, er de relativt store mengder torsk som går inn under sjøisen på Rafsbotn hvis det er mye sel ut i fjorden. Torsken trekker så langt inn under isen at den utafor rekkevidden til selen, eller at den holder seg nede på dypet i fjordbassenget utafor rekkevidden til selen (mer enn 330 m). Da trekker den inn på gyteområdene kun i en kort periode for å gyte, for så å trekke ned i dypet for å komme utafor selens rekkevidde.


Kart: Fiskeridirektoratet. Gule felt merket på kart 3 er basert på erfaringsbasert kunnskap.

Sesongmat i Porsanger
Eit hav av søppel
 

Kommentarer

Ingen kommentarer
Besøkende
lørdag 18. januar 2020

Alle innlegg

Søk i Meronbloggen

Vi har 562 gjester og ingen medlemmer på besøk.