Mearrasiida presenterer tradisjonell kunnskap fra ulike geografiske områder, med ulike former for økosystemer. Vi har i hovedsak avgrenset oss til tradisjonell økologisk kunnskap.

Observasjoner
Tradisjonell økologisk kunnskap er basert på egne observasjoner av økosystemer over tid (særlig gjennom høsting av naturressurser) eller overført i muntlig tradisjon og/eller gjennom læring av andre i praktisk arbeid. Begrepet tradisjonell viser til at det dreier seg om kunnskap som er opparbeidet over tid – ofte i løpet av mange generasjoner – gjennom utnytting av naturressurser i mer eller mindre avgrensede nærområder. Den kan imidlertid også innbefatte skolekunnskap, forskningsresultater og informasjon gjennom media. Kunnskapen endres og oppdateres; blant annet gjennom observasjoner av økologiske forandringer. 

Også forklaringer og hypoteser
I tillegg til kunnskap om arter og økosystemet for øvrig basert på observasjoner, regnes også forklaringer og hypoteser vedrørende årsakssammenhenger som del av slik kunnskap. Dermed får man innblikk i forandringer ikke bare når det gjelder enkeltarter og økosystemer, men også hvordan politiske beslutninger og forvaltningsmessige tiltak antas å ha medvirket til slike systemers tilstand.

Økologisk
Begrepet økologisk i en slik sammenheng viser særlig til artene (for eksempel fisk, dyr, vekster) som finnes innenfor et bestemt område (for eksempel en fjord, et vann eller en dal), samspillet mellom artene (for eksempel mellom fiskearter i sjø eller vann), og samspillet mellom artene og miljøet de er i. I faglitteratur brukes vanligvis begrepene lokal økologisk kunnskap (LØK, eng. LEK) eller tradisjonell økologisk kunnskap (TØK, eng. TEK) om denne kunnskapsformen, men noen foretrekker å kalle den for urfolkskunnskap. Naturmangfoldloven bruker begrepet erfaringsbasert kunnskap, eller mer presist: "kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer". 

Flere overlappende begreper
Begrepet tradisjonell kunnskap er stort sett overlappende med begrepet lokal kunnskap, og begrepet erfaringsbasert kunnskap (jf. naturmangfoldloven). Også urfolkskunnskap er et innarbeidet begrep. Samtlige begrep kan brukes om mange former for kunnskap, men i denne sammenhengen dreier det seg om kunnskap basert på bruk av ulike former for økosystemer.

Også kunnskap om samfunn, kultur og språk
I vår formidling av tradisjonell økologisk kunnskap gjør vi også bruk av lokal og forskningsbasert kunnskap om samfunnsmessige og kulturelle forhold relatert til økosystemer. Dessuten presenteres samiske ord og uttrykk om blant annet fjorder, fiske og båter. (Se  kunnskapsbasens ordbank).  

Muntlig, men også skriftlig
Tradisjonell kunnskap er stort sett en form for muntlig kunnskap. Men den er også uttrykt skriftlig, for eksempel i uttalelser fra lokale fiskarlag og andre organisasjoner, og den finnes i skriftlig form i ulike former for intervjumateriale.

Tradisjonell kunnskap om fjorder kan være kunnskap om: 
1) Navn på fjordens arter (fiskearter, krabber, sel osv.)
2) Om artene og deres tilholdssteder, vandringer, atferd og samvirke med andre arter, samt kunnskap om vær og klima (økosystemkunnskap)
3) Bruken av fjorden i fortid og nåtid (for eksempel fiske i fjorden med ulike redskaper)
4) Forvaltning av fjorden

Artikkel 8 j i konvensjonen om biologisk mangfold
Internasjonal og nasjonal rettsutvikling siden 1990-tallet styrker urfolks og lokalsamfunns  krav om at også deres kunnskap skal brukes i areal- og ressursforvaltning. Konvensjonen om biologisk mangfold sin artikkel  8 j om "urbefolknings- og lokalsamfunnenes kunnskaper, innovasjoner og praksis" er sentral. Dette kravet understøttes av artikkel 10 c i konvensjonen, som pålegger partene å beskytte og fremme sedvanlig bruk av ressurser i tråd med tradisjonelle praksiser som er forenelige med vern eller bærekraftig bruk. 

Naturmangfoldloven
Fra paragraf 8 i naturmangfoldloven om kunnskapsgrunnlaget: "Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. (...) Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet."

Miljødepartementets veileder for naturmangfoldlovens kapittel II