Tradisjonell kunnskap om fjorder

Tradisjonell kunnskap om fjorder kan være kunnskap om: 
1) Navn på fjordens arter (fiskearter, krabber, sel osv.)
2) Om artene og deres tilholdssteder, vandringer, atferd og samvirke med andre arter, samt kunnskap om vær og klima (økosystemkunnskap)
3) Bruken av fjorden i fortid og nåtid (for eksempel fiske i fjorden med ulike redskaper)
4) Forvaltning av fjorden og observerte konsekvenser

På dette nettstedet presenteres eksempler på tradisjonell kunnskap om noen fjorder i Finnmark: Porsangerfjorden, Tanafjorden og Revsbotn i Finnmark. (Se lenker nedenfor). Det er også tatt med utdrag fra en lokalhistorisk beretning fra Rognsund, og fra en rapport om sjøsamisk bosetning i Frakkfjord.

Tradisjonell kunnskap og andre begreper
Tradisjonell kunnskap er et vidt begrep. Vi har i hovedsak avgrenset oss til tradisjonell økologisk kunnskap. Begrepet økologisk i den sammenheng viser særlig til artene (for eksempel fisk, dyr, vekster) som finnes innenfor et bestemt område (for eksempel en fjord), samspillet mellom artene (for eksempel mellom fiskearter i sjø eller vann), og samspillet mellom artene og miljøet de er i. I faglitteratur brukes vanligvis begrepene lokal økologisk kunnskap (LØK, eng. LEK) eller tradisjonell økologisk kunnskap (TØK, eng. TEK) om denne kunnskapsformen. Naturmangfoldloven bruker begrepet erfaringsbasert kunnskap, eller mer presist: "kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer". Urfolkskunnskap, et beslektet begrepinnbefatter blant annet kunnskap om økosystemer. Det samme gjelder begrepet lokal kunnskap

Kunnskapsgrunnlaget
Tradisjonell økologisk kunnskap er basert på egne observasjoner av økosystemer over tid (særlig gjennom høsting av naturressurser) eller overført i muntlig tradisjon, og/eller overført gjennom læring av andre i praktisk og annet arbeid relatert til fjorden. Den kan også innbefatte skolekunnskap, forskningsresultater og informasjon gjennom media. Begrepet tradisjonell viser til at det dreier seg om kunnskap som er opparbeidet over tid – ofte i løpet av mange generasjoner – gjennom utnytting av naturressurser i mer eller mindre avgrensede nærområder. Kunnskapen kan endres og oppdateres; blant annet gjennom observasjoner av økologiske forandringer. 

I tillegg til kunnskap om arter og økosystemet for øvrig basert på observasjoner, regnes også forklaringer og hypoteser vedrørende årsakssammenhenger som del av slik kunnskap. Dermed får man innblikk i forandringer ikke bare når det gjelder enkeltarter og økosystemer, men også hvordan politiske beslutninger og forvaltningsmessige tiltak antas å ha medvirket til slike systemers tilstand.

Også kunnskap om samfunn, kultur og språk
I formidlingen av tradisjonell økologisk kunnskap på gjør vi også bruk av lokal og forskningsbasert kunnskap om samfunnsmessige og kulturelle forhold relatert til økosystemer. Dessuten presenteres samiske ord og uttrykk om blant annet fjorder, fiske og båter. (Se ordbank).  

Både muntlig og skriftlig
Tradisjonell kunnskap er stort sett en form for muntlig kunnskap. Men den er også uttrykt skriftlig, for eksempel i uttalelser fra lokale fiskarlag og andre organisasjoner, og den finnes i skriftlig form i ulike former for intervjumateriale.

Intervju
Formidlingen av tradisjonell kunnskap på dette nettstedet bygger i hovedsak på intervjumateriale fra forskjellige prosjekter, de fleste fra 2001-2011. Et sentralt tema i mange intervju med fiskere og andre lokale brukere av fjorder har vært økologiske forandringer, noe som gjenspeiler seg i presentasjonene av den lokale kunnskapen om fiskeslag og andre arter i fjordene. 

Fem hovedemner
Kunnskapen presenteres gjennom fem hovedemner for hver fjord: Fisk og andre marine arter, sjøfugler, fiske og annen bruk av fjorden, botnforhold og klimaforandringer. (Vi har pr. nå ikke informasjon om alle nevnte tema.) I tillegg presenteres noen eksempler på lokale observasjoner og uttalelser som også stedfestes på kart. 


 


Artikkel 8 j i konvensjonen om biologisk mangfold

Internasjonal og nasjonal rettsutvikling siden 1990-tallet styrker urfolks og lokalsamfunns  krav om at også deres kunnskap skal brukes i areal- og ressursforvaltning. Konvensjonen om biologisk mangfold sin artikkel  8 j om "urbefolknings- og lokalsamfunnenes kunnskaper, innovasjoner og praksis" er sentral. Den understøttes av artikkel 10 c i konvensjonen, som pålegger partene å beskytte og fremme sedvanlig bruk av ressurser i tråd med tradisjonelle praksiser som er forenelige med vern eller bærekraftig bruk. 

Naturmangfoldloven
I Norge har arbeidet med oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfold resultert i naturmangfoldloven (2009). Ifølge denne loven skal, i tillegg til vitenskapelig kunnskap, også det man benevner som ”kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen” legges til grunn for offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet (§ 8). Kunnskap basert på samisk bruk nevnes særskilt i den sammenheng.

Ifølge veileder for naturmangfoldlovens kapittel II omfatter den erfaringsbaserte kunnskapen også den erfaring og kunnskap organisasjoner og enkeltpersoner, lokalsamfunn mv. besitter. Også den kunnskapen de ulike forvaltningsmyndigheter selv besitter om naturmangfold, skal legges til grunn ved beslutningene.

For registrerte brukere

Brukernavn og passord fås hos Mearrasiida (poasta@mearrasiida.no)