Selinvasjonen

Selinvasjonen i finnmarksfjorder eller kobbeårene som man også sier, tidfestes til 1986–1989 i Porsangerfjorden, og viser til et stort antall grønlandssel som kom inn i fjorder i Finnmark – i østfylket noen år tidligere enn i Porsanger. Siden har man lokalt registrert økte bestander av steinkobbe og havert (kystsel) i fjorden, og atskillig mindre fisk.

Fra intervju i Porsanger: Man mener at større selbestander medfører mindre fangster fordi selen spiser fisk og skremmer fisken lengre ut i eller ut av fjorden: ”Før selen kom så vandra den her fjordstammen litt ut og inn av fjorden, vår, høst og sommer. Den vandra ikke langt. Under selinvasjonen ble den jaga langt ut til havs, om den ble bytte der for andre fiskere eller andre dyr vet jeg ikke, men den forsvant i hvert fall. Og den kom ikke mer tilbake.” En annen fisker forteller at det var fisk i Olderfjord fram til ”kobbeåran”, og forklarer konsekvensene av disse årene slik: 

”Kobben åt selvfølgelig en god del, men den jaga også den her fisken langt ut på djupt vann langt ut i fjorden. For vi vet at de snurrevadbåtene som da drifta ytterst ut i fjorden, drev og sprengte nøtene sine i eningen med ”typisk fjordafisk”. Vi prata med linefiskere fra langt ut på kysten som sa at de aldri hadde fått så mye typisk fjordfisk på lina som da. Den bestanden fikk seg nok en knekk, ble borte, ble nedfiska. Kobben åt og skremte noe, og snurrevadbåtene tok resten.”

Man mener altså at torsken (og annen fisk) tilpasset seg en situasjon med økte selbestander ved å rømme unna, enten ut av fjorden som nevnt i sitatet ovenfor, eller i dypet: ”Torsken trekte djupt på grunn av kobben antakelig”, som en tidligere fisker sier. Man snakker særlig om konsekvenser for torskefisket, og ikke minst for ”den lokale torskestammen”, men konsekvenser for flyndre og annen fisk er også nevnt. ”Nå er det mange år siden det var flyndre her. Og du vet at den haverten går dypt, og jeg husker når de begynte å vandre her på fjorden, da var det ikke mere fisk å få.” Man mener altså at også flyndre og annen bunnfisk ble sterkere beskattet når selbestandene økte.

Selinvasjonen og økologiske forandringer
Fiskere og andre med lokal kjennskap til fjorden mener at økte selbestander kan ha bidratt til nedbeiting av tareskogen. Man tenker seg en slik mulig sammenheng: Selen tar mye steinbit. Økte selbestander medfører derfor nedgang i steinbitbestanden. Færre steinbit fører til flere kråkeboller, siden disse inngår i steinbitens føde. Stor utbredelse av kråkeboller forårsaker nedbeiting av tareskogen, som er viktig blant annet som oppvekstområde for yngel og småfisk. Man mener også at større selbestander medfører mindre fisk særlig i det indre fjordområdet, fordi selen skremmer fisk lengre ut i eller ut av fjorden.

 

Vi har 189 gjester og ingen medlemmer på besøk.