Torsk

Torsk i Porsangerfjorden

Det finnes forskjellige sorter torsk. Ifølge lokale forståelser i Porsanger (og andre steder) går hovedskillet mellom torskestammer som gyter i fjorden, og torsken som gyter lenger sør (særlig i Lofoten) og som sporadisk kommer inn i fjordene (skrei, eller havtorsk som mange sier blant annet i Porsanger). Noen bruker begrepet kysttorsk som en samlebetegnelse for torsken som gyter i fjordene (”kysttorsk er gjerne en blanding av lokale torskestammer”), mens andre skiller mellom kysttorsk og fjordtorsk. En av dagens fiskere i Porsanger beskriver (i 2010) ulike sorter torsk slik:

”På senhøsten og tidlig på vinteren var det bare én størrelse, men allerede i mars registrerte vi at det kom større fisk og blankere fisk – finere fisk kom sigende inn. Og det bare økte på mot forsommeren, til det igjen ble ut i august-september så begynte den å trekke seg tilbake igjen. Det virket som den her fjordstammen, den for inn overalt, inn på grunnene, mens kysttorsken ble stående i jupta, ut gjennom fjorden. Så på senhøsten når den trakk seg tilbake så kom fjordtorsken og etablerte seg der over vinteren, på de områdene hvor innsigstorsken hadde vært.”

Ifølge dette sitatet er det forskjell på kysttorsk og fjordtorsk (”fjordstammen”) både når det gjelder størrelse, farge og vandringsmønster. Fjordtorsken beskrives som mindre enn kysttorsk. Det var ”parkilos og ettkilos fisk, men kunne være større også” og ”den var gytemoden allerede før den veide ett kilo, i motsetning til kysttorsk.” Når det gjelder utseende, beskrives fjordtorsken som mørkere enn kysttorsk. Som sitatet ovenfor viser, ble kysttorsken regnet som ”finere fisk” enn fjordtorsken. Men det er flere som poengterer at fjordtorsken var like god. ”Det var ikke noe som feilte fisken,” som en tidligere fisker formulerer det.

Fiskerne mente å kunne se forskjell på fisken som gytte på de ulike sidefjordene til Porsangerfjorden. En av dagens fiskere forteller at tidligere ”når vi hadde årlig innsig, så kunne man nesten se på fisken hvor den hørte hjemme. Det var én sort fisk i Olderfjorden, én sort i Billefjord og én i Smørfjord.” En annen fisker som har observert det samme, ordlegger seg slik:

”Det vi som fiskere så, var at det var faktisk forskjell på den fisken som skulle på Olderfjorden for å gyte og den som skulle på Smørfjorden. Den som skulle på Olderfjorden for å gyte var en annen fisk, en annen bestand. Vi som har rodd her i tredve år, vi sier alle sammen akkurat det samme. Når vi så den fisken kom, når vi begynte å fiske på den i januar; ”her er en typisk olderfjordfisk”, og en annen fisk var; ”jaha den skal på Smørfjorden”. Det var forskjell på størrelsen og på utseende faktisk.”

Utsagnet kan vise til forskjeller innen kategorien fjordtorsk, men muligens også til forskjeller mellom kysttorsk og fjordtorsk. Benevnelsen lokale torskestammer brukes først og fremst om fjordtorsk, og ut fra intervjuene var ”olderfjordtorsken” fjordtorsk, og dermed en lokal stamme. En fisker beskriver dette slik: ”Olderfjordtorsken hadde nok Porsangerfjorden som sitt vandringsområde, fram og tilbake”, og en annen sier at ”vi tror at her var en lokal torskestamme som ikke hadde så mange utvandringer ut av fjorden”. Dette var ”i den tida vi hadde en torskestamme som var på Olderfjorden for å gyte”. Denne fjorden anses i dag som ødelagt.

Marinbiologiske data
Torsk:
http://www.imr.no/fishexchange/faktaark/torsk/nb-no

Kysttorsk nord for 62ºN:
http://www.imr.no/temasider/fisk/torsk/kysttorsk_nord_for_62_breddegrad/nb-no

Intervju

Presentasjon av lokal kunnskap om fisk og andre marine arter er i hovedsak basert på intervju med fiskere og andre brukere av fjorden. I intervjuene omtales sjelden en art for seg, men vanligvis sammen med andre arter med gjensidig påvirkning. Det gjøres bruk av intervju fra ulike prosjekter; både publisert og upublisert materiale. 

Vi har 249 gjester og ingen medlemmer på besøk.