Torsk i Tanafjorden

Fra Einar Eythorssons intervju med Terje Pedersen, 2009:

Det er kanskje litt forbausende at småsildfisket ikke gikk hardere ut over torskebestanden enn det gjorde. For det ble tatt enormt med annen fisk, nøtene var så store at dem botna her inne på fjorden. De fikk til og med opp skate i kastene og enormt mye fisk i størrelsen 2–4 hekto. Men akkurat den størrelsen kan faktisk være voksen fisk, i ettertid finner man jo fisk som gyter med en sløyd vekt på 100–150 gram. Min teori er at det har vært en betydelig stamme av denne fisken, for du har da gradvis større gytefisk, fra 20–30 hekto til 5–6 kg. Så jeg tror det må ha vært flere lokale stammer innover Vestertana, og antagelig også i andre fjorder, uten at jeg vet noe om det.

Først på sekstitallet fikk vi to år med hvitfisk (småhval). Da var det også veldig lite fisk inne på fjorden. Det kom store mengder med hvitfisk, og det holdt nok torsken borte. Utover 60-tallet virket det som den lokale torskestammen bygde seg mer og mer opp. Da jeg kom inn i fisket igjen midt på 70-tallet var det svært mye fisk inne på fjorden, både her og i Langfjorden og Hopsfjorden. Folk sa det var best fiske helt tidlig i 70-årene, og at det minka litt utover 70-tallet. Men det hadde økt kolossalt i forhold til 1960-tallet. Men så slo naturen til igjen og vi fikk det første kobbeåret i 1977, og så hvert år fram til 1989. Det var litt forskjellig mønster i hvordan kobben kom. I de første kobbeårene, på 70-tallet, kom den tidlig på vinteren og skremte bort all gytefisk. For å unngå kobben gikk fisken da veldig djupt. Det resulterte i at de tok noe rabiat på snurrevad først på 80-tallet[1].

I kobbeårene var det ikke fisk å få her inne på mange vintre, men sist på 80-tallet kom kobben sent, ikke før sist i mai eller først i juni og fram til sankthans. Da kunne det igjen være en god del fisk innover her. Men i den tida fikk vi også begrensninger på det å drive fiske, folk ble strøket av fiskermanntallet[2]. En av årsakene var at de ikke hadde fått fisk på grunn av kobbeplagen, men den saken berørte ikke meg direkte. Jeg skal ikke komme mer inn på det her, det finnes nok dokumentasjon av det andre steder.

Når vi tenker på det som har skjedd fra 1980-tallet og utover, så er jeg helt overbevist om at den torsken som nå kommer og gyter ikke er ”våres torsk”, for det er mye større, fyldigere fisk, hvit på levra. Leveren er en god indikasjon på hva som er fjordtorsk og hva som kommer utenifra. Fjordtorsken av i dag er fin og fyldig og har en høy kondisjonsfaktor, men levra er fremdeles en brun slinter som ikke er brukende. Før, da vi hadde ”våres torsk” her, flotna den opp når den var ferdig med gytinga og det var kjempegodt juksafiske ut over sommeren. Den ble stående i fjorden til ut i august, da seig den ut. Hvor den for skal jeg ikke ha sagt, men jeg har sett på merkinger som er gjort, og man har fått merket torsk ved Sørøya. Mens nå, når torsken har gytt, så er den borte på dagen. Da er det ikke en fisk å få mer. Min teori er, og jeg tror den er rett, at det var skrei som var her inne og gytte i år. Den dukka opp relativt plutselig. Det er fyldig fisk, fin på levra.

E: Var det lokale gyteområder andre steder enn i indre del av fjorden?

Det var gyteplasser for torsk flere steder i fjorden og langs kysten, for eksempel på Gulgo[3].  Der har jeg fått inn informasjon fra berlevåginger – der var det gyting helt fram med land, mer eller mindre bortigjennom, det var gyting i hele området. Det var stor fisk, det kan ha vært skrei. Jeg intervjuet folk i Berlevåg som har bodd i Gulgo og rodd fiske hele sitt liv. De dro alle på Lofoten, og de sa at den store torsken inne på Gulgo var akkurat samme fisken som den de fikk i Lofoten. Det var ingen forskjell.

Ut over 1930-tallet og de første krigsårene sto det mye fisk på Vestertana/Deanudat og utover til et stykke utenfor Stáhpogieddi[4]. I denne perioden må det ha vært lite fisk i de andre fjordene i Tana. Det kom fiskere fra Langfjord, Hopsfjord, Torhop og Smalfjord for å ro her. Sist på 1940-tallet skjedde det store forandringer. Da dukket den store torsken opp i Čoalbmi[5], og det som ble tatt der var til dels meget stor fisk. Det fortelles om en juksafangst på flere hundre kilo med en gjennomsnittsvekt på mellom 15 og 16 kilo. På garn ble det tatt fisk på godt over 30 kg. De forannevnte vekter er sløyd fisk. Utover 1950-tallet gikk det i mink med den store fisken. I det samme tidsrom som fisket i Čoalbmi foregikk, så gytte fisken i Vestertana, men størrelsen her var 2–4 kg.

Etter krigen, på 1950-tallet, dukka skreien også opp i Smalfjord. Det som er likt nå og den gang er at når den var ferdig med å gyte så forsvant den, da var det ikke mer fisk igjen. Det ble tatt prøver på Hopsfjorden for noen år siden, og da var det mye skrei der.

E: Kjenner du til gyting av skrei flere steder?

Det er også et sted som heter Makkaur-Sandfjord, øst av Makkaur. Der ble det også fortalt om veldig stor torsk. Men ikke sånn 8–15 kilo, mer sånn 4–5 kilo, som gytte inne på den fjorden. Den er veldig grunn, jeg tror ikke den er mer enn 12–16 favn. Men etter at man begynte med snurrevad, ble fisken borte i løpet av et par år. Jeg vet ikke om det kan ha vært en lokal stamme eller skrei som kom inn.

E: Gyter torsken nå på de samme plassene som på 50-tallet?

Før var den beste gyteplassen her inne, men når det var mye fisk så var det gyting på hele fjorden. Det var ”våres fisk” (kysttorsk). Nå kommer det litt innover hit, det er mye 5–6 kilos fisk, den 12–15 kilos fisken er borte. Det som skjedde etter at vi fikk den store fisken, er at den stopper opp lenger ute i fjorden. Den kan ta seg en sving innom her, så står den her og på Torhop og gyter. På Torhop stopper den helt opp under bakken, der står den store fisken. Utover følger torsken søyla på cirka 50 favns dyp. Den står i bakken – kommer ikke på grunt vann mer. Før var det gyteplass i bakken fra 40 favn og oppover. Den kom så grunt at man kunne se gytinga.


Fotnoter


[1] På 1980-tallet var gyteområdene i indre Tana og en rekke andre fjorder fredet mot snurrevadfiske i gytetiden. I normale år kunne snurrevadflåten derfor ikke fange gytetorsk når den sto tett samlet på gyteplassene. Når torsken begynte å samles på dypere vann for å unngå kobben, havnet den på utsiden av de fredete områdene og kunne derfor fanges med snurrevad i gyteperioden.

[2] På 1980-tallet ble vilkårene for å stå i Fiskarmanntallet strammet inn, men den største endringen kom med innføring av fartøykvoter for kystflåten i 1990. Da ble aktiviteten i de tre foregående år lagt til grunn for tildeling av fangstkvote, noe som slo svært negativt ut for områder som var berørt av den såkalte kobbeinvasjonen på 1980-tallet.

[3] Gulgofjorden er en liten sidefjord på østsiden av Tanafjorden, i Berlevåg kommune. Gyting av stor fisk, muligens skrei, i Gulgofjorden var årviss på 1950- og 60-tallet.

[4] Kartblad 2236 Langfjorden, rute 28-40.

[5] Kartblad 2235 Smalfjord, rutene 43, 44, 45 – 22, 21, 20.


0
1700-1899
1900-1939
1940-1945
1946-1969
1970-1989
1990-2009
2010-

Intervju

Presentasjon av lokal kunnskap om fisk og andre marine arter er i hovedsak basert på intervju med fiskere og andre brukere av fjorden. I intervjuene omtales sjelden en art for seg, men vanligvis sammen med andre arter med gjensidig påvirkning. Det gjøres bruk av intervju fra ulike prosjekter; både publisert og upublisert materiale. 

Vi har 454 gjester og ingen medlemmer på besøk.