Sel i Tanafjorden


Fra intervju med Terje Pedersen 2009, av Einar Eythorsson: 

EE: Ser du mye til sel i fjorden?

Ja, det har forandra seg dramatisk. I 1966 rodde jeg fiske i Båtsfjord og kom hjem til jul. På den samme lokalbåten var det en kar som hadde vært på kobbejakt i Syltefjordklubben, da var det vel den eneste kasteplassen[1] her østpå. Han hadde ikke fått tak i noe sel. Det eneste dyret han hadde møtt var en gal rev. Nå derimot blir du nesten oppetten av haverten. En grunn til økningen tror jeg er at det ble slutt på kveitegarnfisket. Når de før dro kveitegarn her fram med land fikk de mye havert i garnene, også utover mot Nordkyn, av og til 5–6 på en lenke. Enda på 1970-tallet fikk man solgt skinnet og muligens spekket. Så har du steinkobben, den holder vel stort sett til på skjærene, der trekker den opp. Men det var sel også tidligere, forskjellige selarter. (...)

EE: Var det like mye sel i din ungdom som i dag?

Det var lite den gang, for det ble jakta hele tiden. Men du hadde småkobben som brukte å være innpå her. Det er mindre av den nå. Men det kan også være at når isen er borte, har den ikke isflak å krype opp på og man ser den ikke, om det skulle være noe. (...)

Hvalrossen kunne vel dukke opp sånn mer tilfeldig. Jeg også opplevd å se den. Besøk av hvalross har faktisk gitt et stedsnavn. Innenfor her er det en sånn kjempestor helle, den er vel på et par kubikk, den hadde visst hvalrossen ligget på. Så den har fått navnet Morššageađgi (hvalrossteinen).


[1] Kasteplass er et sted hvor selen holder seg når hunnene føder unger.


0
1700-1899
1900-1939
1940-1945
1946-1969
1970-1989
1990-2009
2010-

Intervju

Presentasjon av lokal kunnskap om fisk og andre marine arter er i hovedsak basert på intervju med fiskere og andre brukere av fjorden. I intervjuene omtales sjelden en art for seg, men vanligvis sammen med andre arter med gjensidig påvirkning. Det gjøres bruk av intervju fra ulike prosjekter; både publisert og upublisert materiale. 

Vi har 311 gjester og ingen medlemmer på besøk.